grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

Guds Ord konstituerer virkeligheten.

2012-01-29T20:42:00.002+01:00

Høres dette vanskelig ut? Skribenten og bibellæreren Johannes Kleppa (til høyre på bildet) hadde dette som emne under Bedehusenes storsamling på Gyland 28-29.januar. Denne årlige storsamlinga var den 12. i rekken og svært godt besøkt. Gylendingene sørget for god mat, kaker og kaffe mellom bibeltimene. Kleppa la vekt på hvordan Gud kalte fram skaperverket ved sitt ord, slik vi leser i begynnelsen av 1. Mosebok og Johannes-evangeliet. Vi vil prøve å
sammenfatte en inspirerende bibeltime på denne måten: Guds Ord forklarer eller definerer alt, både naturen og kristentroen. Språket lå ferdig i begynnelsen som et middel til samfunn og kommunikasjon mellom menneskene og mellom mennesker og Gud. Også i dag kan Gud nå et frafallent menneske gjennom sitt ord, og en synder kan rope til Gud i sin nød og bli hørt. Gud har inspirert (innåndet) Bibelens skrifter slik at ordene der er bærere av Guds eget Ord. Dette Ordet er sant og pålitelig og har autoritet under alle menneskelige forhold. Ved det kan vi ”rive ned tankebygninger og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2.Kor.10:4-5). Jesus Kristus er omtalt som Guds Ord til oss (Joh 1:1ff). Ordet skaper frelse i våre hjerter når vi tar imot det (2.Kor 4:6), på samme vis som Guds Ord i begynnelsen virket på en øde og tom klode (1.Mos 1:2-3). Darwinismen orienteres ut fra tilfeldigheter og den sterkestes rett, men Ordet forteller oss at Gud skapte menneskene i kjærlighet til samfunn med seg. – Dette ble
sterkt vektlagt av professor ved Misjonshøgskolen, Torrey Seland, som underviste om ”Vår Far i himmelen. La ditt Navn helliges.” Den hellige Gud og all skapnings Herre har gitt seg til
kjenne for menneskene ved sitt navn. Ved vår barnerett og bønnerett i Jesus Kristus kan vi likevel henvende oss til Ham som vår ”abba” (pappa).

Mine lånte dager

2012-01-20T16:54:00.004+01:00

Dette er overskriften på avsnittet i Jobs bok 14:1-10 i Bibelen. Job er ille plaget av sykdom og kjenner seg avvist og foraktet av mennesker og forlatt av Gud: ”Mennesket, født av en kvinne, lever kort og er fylt av uro. Det spirer og visner … likevel holder du (Gud) øye med det, du stevner meg for din domstol! Når menneskets dager er fastsatt … la det da glede seg ved sine lånte dager. For et tre finnes håp. Blir det felt, vokser det opp igjen … om røttene i jorden blir gamle, så spirer det igjen ved eimen av vann, setter skudd som et nyplantet tre. Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da?” Disse ordene kom til meg da vi felte tuntrærne våre i dag. Men skulle virkelig menneskets sjebne være verre enn bjørkas? Nei, sier Job senere i denne boka: ”Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak (16:19). Jeg vet at min gjenløser lever! Når huden er revet av meg, og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.” (19:25f) Skulle et trett og mismodig menneske lese dette, så ta med ordene i Job 35:13-14: ”Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser Ham, ser Han din sak. Bare vent på Ham!”

Virksomme ord

2012-01-11T07:45:00.003+01:00

Det var misjonsmøte på Bedehuset tirsdag. Solfrid åpnet med Jes 44.22: Husk dette, (sier Herren), jeg har formet deg, du er ikke glemt av meg. Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg løser det ut! Ove Sandvik (til høyre på bildet), områdelederen som tar over etter Kjell Trodahl her i Felleslaget vårt, talte over det budskapet profeten Jesaia hadde fått fra Herren 700 år før Kristus: Og nå, sier Herren, som skapte deg, og formet deg. Vær ikke redd! Jeg har løst deg uit, jeg har kalt deg ved navn, du er min - også når du går gjennom vann, gjennom elver, gjennom ild - så er jeg med deg! (43:1-5). Ordet taler til alle som sliter med tunge minner og tanker, tvil og uvisshet. Vissheten og frelsen vår ligger ikke i oss, men i Herrens Ord til oss. Han har gjenløst oss, kalt oss og frelst oss - det gjorde han en gang for alle ved å sende Sønnen Jesus som vår gjenløser, vårt sonoffer! Trodahl var også med, han understreket dette budskapet til slutt, ved små glimt fra sin livserfaring som forkynner gjennom mange år. Møtelyden fikk god bevertning med smørbrød og kaker, og det kom inn over kr. 8.000 i misjonsgave. Vi kjørte glade heim igjen. Ordet er i sannhet virksomt - et evangelium (godt budskap) som er ei Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Gave eller lån til byggeprosjekt ved Kvitsund Gymnas

2012-01-05T10:45:00.005+01:00

Kvitsund Gymnas i Telemark har vært en av Misjonssambandets skoler siden 1955. Selv har jeg hatt tre av sønnene – som alle har vært i tjeneste som misjonærer, svigerdøtre, og sju barnebarn uteksaminert ved skolen. Lærerne og miljøet der har hatt svært stor betydning for dem. Nyttårsdag 2012 fikk jeg et nødrop fra Kristen, sønnen min som er administrasjonsleder ved skolen, om finansiell stønad til skolens nye store byggeprosjekt. Han skriver m.a.
”Styret har nå vedtatt at vi kan søke om rentebærende lån på inntil 30 mill kr. Prosjektet vårt er imidlertid på ca 50 mill. Det som skal bygges er ny matsal og kjøkken som i dag er i det 100 år gamle 'Gamlebygget'. Nybygget skal ligge halvveis nedgravd i terrenget med fin glassfasade ut mot Sunkilen. Oppå kjøkken skal det bl.a. være to internat-etasjer med 12 sengeplasser/6 rom hver, totalt 24 elevsengeplasser. Prosjektet blir slik at alt skal bygges samtidig, men at vi bare gjør ferdig innvendig det vi har økonomi til. Vi snakker om å legge prosjektet ut på anbud nå før påske, og ha byggeperiode fra august 2012 til august 2013. Jeg engasjerte ekstern prosjektleder nå like før jul. Nå tenker rektor (Hans Johan Sagrusten) og jeg mye på økonomien. Jeg har laget til forskjellige finansieringsformer: Hovedsaken for oss nå er at vi trenger penger, gaver, lån og tilskudd. Vi er derfor så frimodige at vi utfordrer dere til å låne bort til Kvitsund et godt beløp, eller rett og slett gi en god gave. Det vil være en veldig god
innvestering i unge menneskers framtid, for liv og evighet og gi mer avkastning enn i en verdibank'!"

Lærere ved skolen hadde allerede etter evne begynt å gi private lån til prosjektet, og fikk da
lånebrev signert av rektor og skolestyrets formann. Selv sendte jeg straks et større beløp til skolen som gave og skal overføre et stort privat lån i løpet av uken. Jeg hadde ganske enkelt ikke samvittighet til å la være, i tillegg til at jeg ønsket å vise min takknemlighet til skolen på denne måte. Nå oversender jeg denne saken til misjonsvennene: Har du ledige midler du kunne overføre til skolen som gave eller lån?

Framtid med håp

2011-12-31T21:25:00.002+01:00

Me er på Bømlo og feirer nyttårshelga. Kl. 18.00 deltok me i gudstenesten i Moster kyrkje, det var både ei minnestund over dei som var gått bort i årets løp, og ei god avslutning på gamleåret. Presten var Aksel Lygre. Opninga var denne tankevekkande salmen av Svein Ellingsen.
Nå åpner savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
er Gud deg nær og rekker deg sin fred.
Så vart det sitert frå Jeremia 29:11: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp." Og frå 2.Peters brev 3:13ff: "Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Og mens dere venter, skal dere se på Herrens tålmodighet (med dere selv og med verden) som en mulighet til frelse." Nå er gamleåret slutt, og me takker Gud for at han var med heile veien, inkludert i fellesskapet og samfunnet me har hatt med alle dere som leser dette. Så ligger også det nye året 2012 i Herrens hand.

Ventetiden er over!

2011-12-19T09:30:00.003+01:00

I en mørk og stille natt, høres englesang.

Nå er det født et lite barn, i en enkel stall.

Julenatt, julenatt: Barnet ligger og sover,

Julenatt, julenatt: Ventetiden er over!

Denne nye sangen av Tore Aas synger Musikklaget vårt denne jula, både i desember 2011 og januar 2012. På bildet ser me forberedelsene våre: Det 4. adventslyset er tent, me har vore til Nedland til middag og tar kveldskosen heime. Amaryllisen blomstra i rett tid, julestjerna har med sin fine farge stått i stil med adventsduken. Den duken skal snart skiftast ut med rød-grønne juleduker som ligger ferdige. Julekaker har smakt godt nå i førjulstida. Pakker har me sendt og mottatt, julemailer likeså. Noen av breva har vore fantastiske kunstverk med masse bilder, dei har gjort oss skamfulle fordi me har bare sendt noe amatørmessig tilbake. Noen julemailer er halden i den tradisjonelle "misjonærtypebrev-stilen" med beskrivelse av livet til både barn og barnebarn. Andre minner oss om at også den endelige ventetida snart kan vera omme, f.eks. brevet frå dei 90-årige Etiopia-misjonærane Karin og Otto Arne Pedersen. Hans sang var denne: "Alt bliver gammelt her, slitt er drakten jeg bær, hytten jeg bor i heller, mere og mere det kvelder, alt bliver gammelt her", og så overgangen frå moll til dur: "Nytt bliver allting her, hør hva han sier fra tronen, han som har evighetskronen: Se, jeg gjør allting nytt!" Guds fred og velsigning over julehøgtida!

Førjulsfesten

2011-12-10T10:40:00.002+01:00

Omkring 50 personer hadde trassa sludd og snø og glatte veier og møtt fram på Tonstadli 8.desember for å treffast og få ein velsmakande julemiddag. Pinnakjøtt og ribbe og riskrem og karamellpudding, småkaker og kaffe og diverse andre godsaker som det vart mindre og mindre plass til, alt smakte som venta ekstra godt siden det var på Tonstadli og hadde betalt kr. 300,- for maten. Arild Løvås leda måltidet og hadde andakt med mange gode tanker som det kunne vera vanskelig å halde fast på - vanligvis greier me ikkje huske meir enn eitt tema etter ein andakt. Anne Lise leda møtet etterpå på ein god måte, både med fasthet og sjølironi. Bjerkreims syngande kamerater (sjå foto) sang gode og kjente sanger til litt ukjente toner - dessverre i eit møterom med dårlig akustikk. Dei sang bra og vil nok bli brukt omkring i Felleslaget. Etter kaffen var det litt leiking, den kunne me vore foruten etter mi meining. Innslaga høvde sikkert godt for 10-åringer på leir, kanskje for ungdommer også, men vart både mindre passande og litt langdrygen for 50-60-åringer. Eit vel førebudd kåseri om eitt eller anna hadde vore mykje betre.

Snø som skjuler ...

2011-12-05T11:07:00.003+01:00

Jo, me visste at den ville komme også i år, og var glad fordi me slapp å skuffe vekk snø allerede i november. Men i går kom den, og litt i natt - bildet er frå i dag tidlig. I går kl. 18-20 var me på konsert på Bedehuset, i regi av "Hvite lilje" som driver hjelpearbeid i Burma. Mange "kjendiser" - me hadde verken hørt eller sett dei før - deltok: Steven Kvinlaug, Kjell Elvis Bjørnestad, Arly Karlsen og Jan Egil Omdal. Og "I am dreaming of a White Christmas" stod sjølsagt på programmet. I formiddag vert alt dekt og skjult av den kvite kappa. Tankane går til gudsordet i Jes 1:18:" Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som skarlagen, skal de bli som hvite som ull." Det samme er faktisk sagt hos Paulus i Kol. 2:14: "Gud i Krisus tilgav oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han ut, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset." Takk, Herre!

Jomfru Maria, forlovet med Josef

2011-12-02T09:19:00.000+01:00

Vi har fire skrifter som forteller om Jesu liv og som utfyller hverandre i Det nye testamentet (NT). Disse, og bare de, ble anerkjent av den første kristne menigheten som nedskrevet av øyenvitner og bekreftet av de som enda levde som apostlenes samtidige. Hvorfor skal da vi – 2000 år etterpå – vise vår vantro ved å bortforklare historien? I Familien 5.des. leser
vi om stor skepsis til både jomfrufødselen og Betlehem som Jesu fødeby, med støtte i Jacob Jervells bok om Maria. Jervell har nok store kunnskaper innen teologi og språk, men ser ikke ut til å kunne godta NTs egenart som historiske skrifter der Gud har grepet inn med sine frelsesgjerninger. At Maria var jomfru da hun fødte Jesus, altså ”uten å ha vært sammen med noen mann”, er klart bekreftet av apostelen Matteus (1:18-25), legen og historikeren Lukas (1:34-35), og sannsynligvis også av Paulus (ordbruken i Gal. 4:4). Selve saken om jomfrufødselen er altså klart nok bevitnet, og blir ikke svekket av at den nye bibeloversettelsen bruker uttrykket ”ung kvinne” i Jes. 7:14, i stedet for ”jomfru”.
Oversetterne av Bibel2011 har vært tro mot den hebraiske grunnteksten, på samme måte som Matteus siterer i troskap den greske oversettelsen Septuaginta. Debattinnlegget om dette i Dagen 1.des. synes derfor ikke å være helt nødvendig, det er nemlig flere forfattere av NT-skrifter som siterer Septuaginta i stedet for å gjengi den hebraiske teksten ordrett. Og for at ingen skal være i tvil: Bibel2011 er en meget solid og troverdig oversettelse med et godt språk og et vell av nyttige saksopplysninger.

Adventshelg

2011-11-28T09:40:00.002+01:00

Me hadde ei fin helg denne 1. søndag i advent, trass i uvær med sterk vind og regn. Olav Fjose fyller 80 år på onsdag, og dette fekk me markert hos oss med eit lite vennelag lørdags kveld, der også Leif Jan og Randi var med - og Kristen og Andreas på gjennomreise. Me hadde vore på NMS si julemesse på Bedehuset lørdag formiddag, og søndags ettermiddag fekk me med oss den store adventskonserten i kyrkja, der byens musikklag og korps stiller opp med veldig fin sang og musikk. Det var den pensjonerte presten Daasvand som hadde andakt, han minna oss om sangen Go tell it on the mountains, over the hills and everywhere! Go tell it on the mountains: Our Jesus Christ is born! Advent betyr ikkje bare at me venter på juledagene med juletre og godt lag og lys i vintermørket. Advent betyr at Frelseren vår har komme - han kommer i dag for å banke på din hjertedør - og han kommer igjen til evig frelse for dei som venter på han. Måtte Herren gje oss alle ei velsigna og god adventstid, for Jesu skuld.

Bokens plass

2011-11-18T11:42:00.005+01:00

”Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett. Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud!” Dette bibelsitatet fra Forkynneren 12:12 kom til meg ved lesingen av omtalen av Karl Ove Knausgårds siste bok Min kamp 6. Han avslutter boken med et angrende (?) ”det jeg har skrevet må jeg leve med” og ”nå skal jeg virkelig nyte tanken på at jeg ikke lenger er forfatter.” (Walgermo i Vårt Land 17.11.11). Han har gått altfor langt i å tøye grensene for ytringsfriheten og andres privatliv. Men den sjølbiografiske boka i seg selv har absolutt sin plass i menneskenes historie. I de gamle bibelbøkene er det oftest Herren selv som forlanger av sine profeter at hans ord skal bli skrevet ned. Moses gjorde det, 2. Mos 17:14, og Jeremia ved sin skriver Baruk, Jer 36:1-4, og apostelen Johannes i Åpenbaringen 1:11. Men vi ser også at mennesker med en spesiell historie ønsket det samme, Job 19:23: ”Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull!” Kunnskapen om gammel historie skriver seg ofte nettopp fra samtidige, selvbiografiske bøker og fortellinger. Både jødedommen og kristendommen og islam er bokreligioner.
Noen skrifter er blitt kanonisert, anerkjente som hellige, d.v.s. som inspirert av Gud selv. De er ikke menneskers tale om og erfaringer med Gud, men Guds tale til menneskene. Guds muntlige kommunikasjon med menneskene – gjennom hans talerør, profetene - ble etter hvert avløst av det skrevne ord. Fortellingen om kong Josjia i 2 Kg 22:10-15 er typisk: Kongen tok Guds ord på den gjenfunne bokrullen svært alvorlig, sammen med øvstepresten Hilkia og profetinnen Hulda, ca. år 620 f.Kr. Det samme gjorde alt folket da Ezra og de andre prestene las fra lovboken og forklarte hva ordene betydde, ca. år 450 f.Kr., Nehemja 8:1-12.
I dag er det ingen ende på all bokskriving, det er sant. De kristne er blitt kalt leserfolket, og da er det ikke bare Bibelen som blir lest men også annen oppbyggelig litteratur – slike bøker som hjelper oss i vår kristne tro og gjerning. ”Men slutter kristne å lese kristen litteratur, er det krise”, skriver Dagen i november 2011, og tilføyer: ”Når forlagene er ute på stevner og festivaler er ikke vår stand i konkurranse med det som forkynnes. Vi er en forlenget arm av forkynnelse. Det er viktig at lekfolket leser” – og det gjelder både teologiske bibelbøker og kristne fortellinger og romaner.

Reker, misjonsbudskap, dugnadsarbeid og sangkor

2011-11-13T16:28:00.004+01:00

November er julemesse-måneden, i alle fall i Flekkefjord. Misjonssambandet var først ute i
helga 11-13. november med fulle saler på Bedehuset, inkludert kjøkkenet. For ingen kommer bare for å kjøpe ”årer” (basarlodd), de kjøper også smørbrød, bløtkakestykker, ertesuppe og annet med god smak. Og så kjøper de julekaker og bøker og håndarbeid – selv om de yngre kanskje ikke vet å verdsette nok de eldres nitide broderingstradisjoner. Formålet med julemessa ble oppfylt: Det kom ikke bare inn mer enn kr. 150.000 til misjonsarbeidet, de mange tilhørerne fikk også med seg et klart frelsesbudskap ved Arve Myra og levende misjonsfortellinger fra Pokot i Kenya ved Ingrid Johanne. Egersund Musikklag og Frisk Bris fra Hidra gledde oss med fin sang. – Men dermed er ikke alt sagt. Medlemmene av både kvinneforeninga og mannslaget vårt har stått på etter den mulighet hver og en hadde. Når Lølandsjentene kom med rundstykker og gresskar og 50 liter ertesuppe, når Nelly laget ”øyeblikkslodd” (bøttelodd) og solgte for kr. 4.200, og Mary kom med et billass med utsøkt håndarbeid og snakker, så er dette bare noen eksempler på det 15 andre også deltok med. Birgit åpnet julemessa på fredag, det var jo hun som startet opp med slike førjulsamlinger i Kristiansand for 55 år siden, og Reidar, Sven og Tobias ledet møtene disse tre dagene. Alle gikk nøgde hjem, noen fordi de hadde vunnet duker og julekaker og
reker, andre var trette men glade fordi Herren hadde velsignet strevet. De kommende helgene er det på igjen, da er det Indremisjonen og Misjonsselskapet som har regien. Bildet viser loddselgerne Kjell Sverre Trodahl og Synnøve Stakkeland

Kristenfolkets politikk

2011-11-10T11:44:00.001+01:00

”Kristenfolket må ved politisk engasjement vinne politikken tilbake der den hører hjemme, ikke hos Karl Marx og sosialistene, men hos Jesus Kristus.” Dette er budskapet til den 80-årige kommunepolitikeren Jan Pedersen fra Søgne (Dagen, 7.11.2011), og han fortsetter: ”Ut fra sosialismens politiske arbeid har Norge blitt avkristnet, slik at vi i dag har en menneskeforaktens
abortlov, en ”ekteskapslov” som er imot naturen og Guds vilje, og en skole der kristendomsfaget er strøket ut.” Han siterer Arbeiderpartiets historieprofessor Edvard Bull fra hans bok i 1923: ”Vi skal gjøre skolen verdslig, likeså sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig mot den bestående og offisielle lutherdom, som mot andre fordummende
sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener religionen i og for seg er en privatsak.” Sosialisten Erling Falk utformet i 1920-årene følgende strategi når det gjaldt kirken: ”Behold statskirken og bruk den som politisk middel. Tøm kirken for innhold ved å bruke den liberale teologien. Når kirken har blitt blodløs og kraftløs, da kan den få sin frihet.”
Er betingelsene for å få sin frihet snart oppfylt for Den Norske kirke? Nå er det på tide at kristenfolket ikke lenger bøyer seg for de hedenske lover vi har blitt påtvunget i demokratiets navn. Da må vi erobre demokratiet, vinne de fora som blir til ved demokratiske valg. Fedrene våre lot Kvite-Krist være lovgiveren på Moster. Nå er det på tide at også vi står opp og taler, skriver og forkynner at sosialismens kristendomsforakt er vår ulykke. La ikke dette være Jan Pedersens budskap alene. Det er nemlig ikke sosialismen som har fått all makt, men Jesus Kristus – og hans vilje skal vi være med og synliggjøre i samfunnet. Som kristne er vi kalt nettopp til å være lys og salt i verden, på vårt hjemsted.

Alternativ til Halloween?

2011-11-09T10:27:00.001+01:00

Arild Vøllestads artikler i Agder med overskriften EtikkTakk! er svært gledelig og interessant lesestoff. Mandag 7.nov. skrev han om Halloween-feiringen og etterlyste et positivt alternativ uten de mange negative innslagene. Takk fordi du setter ord på det mange av oss føler! Siden 2007 har vi hatt et slikt alternativ, HalloVenn. Det begynte i Hamar og ble brukt av lokale foreninger på 19 nye steder i 2011, bl.a. Lista, Stavanger, Tønsberg og Røros. Målet er å spre glede mellom folk, og ha god kontakt med nærmiljøet. De har bl.a. karneval, HalloVenn-Party m.m. Hvem i Flekkefjord kunne tenke seg å forberede slikt her i 2012? Du finner nødvendig informasjon på http://hallovenn.no/

Endelig frelse for alle?

2011-10-31T08:34:00.003+01:00

(Glimt fra mannsmøtet Tonstadli)

Den kjente lekmannshøvdingen Ludvig Hope sa en gang da han åpnet et møte: "Eg er komen her for å fortelja dykk vegen til himmelen, for vegen til helvete kjenner de jo frå før." Men i dag er universalismen meir kjent i mange kretser. Noen universalister sier: "Alle døpte er jo kristne!" Andre holder fram at vi er alle skapt av Gud og dermed Guds barn: "Gud er jo kjærlig og miskunnsam og vil ikke at noen skal gå fortapt, så derfor er der ingen fare ..." Men Guds Ord sier noe annet. Jesus gråt over Jerusalem fordi han ville samle folket der for å frelse dem, men de ville ikke. Helvete er en grufull tilstand borte fra Gud, og det er bare Gud som kan kaste noen i helvete - som egentlig er forberedt for djevelen og hans engler, ikke for mennesker. Men når noen vender seg fra Guds vei og ikke vil la seg frelse, da kan selv Gud ikke tvinge dem inn i himmelen. Mennesket er jo gitt en fri vilje. Frelsesveien er klart omtalt og beskrevet i Guds Ord, slik vi finner den illustrert i fortellingen om den rike mannen og Lasarus. Hva hjelper det med dåpsattesten dersom jeg lever sammen med en annen enn den jeg er døpt til? Det er som om en mann kom ut av kirken med vielsesattesten i hånden, men forlot sin brud med det samme for å gå til en annen kvinne. Vi har heller ingen rett til å omtale alle døde som om de "nå er hjemme i himmelen", også i begravelse må vi peke på hva Gud sier i sitt Ord.

Et skamfullt Jesus-vitne

2011-10-31T08:00:00.003+01:00

(Glimt fra mannsmøte Tonstadli)

Anders Olsen fortalte om en ungdom som var blitt alvorlig sjuk. Legen sa at sjukdommen ville bryte han ned litt etter litt, først ville han bli sengeliggende, så ville han miste førigheten i lemmene og muligheten til å snakke, Da gutten ble sengeliggende bad han mora gå og kjøpe et Jesus-bilde som han kunne ha på veggen. Mora gjorde det, men bildet var av et moderne slag som gutten ikke kjente. Mora måtte gå en gang til for å finne et av de gamle bildene der Jesus står for døra og banker. Han visste nemlig at snart ville han også miste talens bruk, og når noen av de ufrelste kameratene kom innom ville han vitne for dem ved å peke på Jesus. Og så la Anders til: "Denne gutten visste han bare hadde kort tid igjen å leve, men ville vitne om sin frelser til det siste. Sjølv merker jeg hvor ofte det er vanskelig for meg å folde hendene til bønn foran matpakken i lunchpausen på jobben. Jeg skammer meg ved å vise meg som et Jesus-vitne i hverdagen ..."

Bibel 2011 - Les den!

2011-10-19T10:03:00.003+02:00

I dag lanseres Bibelselskapets nye bibeloversettelse! Ordene er nye, innholdet det samme. Den forrige oversettelsen av 1978 var litt for fri i forhold til grunnteksten, derfor kom Norsk Bibel 1988 og Bibelen Guds Ord 1997 som en reaksjon. Den nye oversettelsen, Bibel 2011, har gått tilbake til en mye meir ordrett oversettelse - så langt det lar seg gjøre. Alle desse tre Bibel-utgaver er trofaste mot grunnteksten, men den nye her har beholdt mindre av det gamle "bibelspråket". Mitt råd til deg er dette: Kjøp den nye oversettelsen! Les den, og du vil bli en fornya bibelleser og få en ny forståelse av mange avsnitt av Guds Ord. Du vil oppleva at Gud taler på vårt språk. Jeg ble ekstra glad over å se oversettelsen av 2. Tim 3.16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.

Kreft i Guds hand

2011-10-11T16:33:00.003+02:00

Nei, overskrifta er ingen trykkfeil. Eg hadde vore på MR-undersøkelse og fekk svar av i dag: Kreften min, som eg ikkje har ofra korkje tanke eller bekymring i dei siste fire åra, siden eg slutta med hormonbehandlingen, hadde utvikla ein begynnande spredning til lymfene. Ingen ting skulle gjerast med dette i første omgfang, men dersom blodprøvene viste at det var nødvendig i framtida, laut eg til med behandling igjen. Eg kjenner meg frisk og har det godt med mine og i det arbeidet eg står i som pensjonist. Men diagnosen indikerer kanskje ei forandring i planlegging og tanker. Kreftforeningen har som merke ein stilisert rosett. Eg foretrekker bildet som står i dette blogginnlegget (fotograf Marion Haslien), det passer betre med løftet frå Salme 31:16: I Di hand er mine tider, også framtida. Kvifor eg skriv dette? Jo, fordi det var ei hending i livet mitt som ville bli skrevet ned. Av samme grunn som eg skreiv om kreften i boka mi, "Med skrivekløe i misjonærbagasjen." Nå er eg, med både kreften og framtida forøvrig, i Herrens hand. DET gir frimoldighet og glede og takk.

Quo vadis, Norge?

2011-10-03T08:03:00.003+02:00

Hvor går du hen, Norge, med din rødgrønne regjering ved roret? VG har undersøkt hvordan søknader fra bibelskoler og friskoler blir behandlet i departementene og diskriminert i forhold til andre skolesøknader. Det skal svært lite til før den rødgrønne regjeringa "lukter kristenmannsblod" og lukker livssynsskolene ute fordi de ikke har "dokumentert tilstrekkelig samfunnsbehov". Utenriksministeren forstår etter hvert hva religionene og gudstro betyr for folk omkring i verden, der er rart at denne forståelsen mangler så totalt i regjeringa vår. - Et afghansk-iransk ektepar hadde flykte til Norge for å få sin frihet. Her hadde de blitt døpte kristne og deltatt i menighetslivet. Nå blir de nektet opphold fordi UDI/Une ikke har tillit til deres tro og vil sende dem tilbake. De har derfor valgt å flykte fra Norge for å finne et annet, kristent land som er villig til å ta imot dem. Quo vadis, Norge?
Høstfarger møter oss over alt nå. Forholdene i Midt-Østen enda meir fastlåst. Det er ikkje rart at mange kristne lurer på om den store GUDS HØST nærmer seg. - Og midt i alt dette går livet sin gang. I dag fyller yngstegutten min 43 år (Geir Tore i Nairobi) og oldebarnet 2 (Oscar i Oslo), slekt følger slekt ...

Sol ute, sol inne ...

2011-10-02T09:27:00.005+02:00

Jo, me fekk tre dager med sol. Men tåka her i Flekkefjord gjorde at sola vart berre synlig på ettermiddagen. Det har ikkje vore nok solvarme til at tomatene våre vart røde, sjølv om dei stod på verandaen og fekk stell av beste slag. Men godvêret prøvde me å utnytta kvar dag, både ved å slå plenen og gå tur. På fredag var eg med ein nabo opp mot Høgfjell (bildet), ellers tok me den vanlige "runden" vår med kaffe og lapper som "nistemat". Herlig. Etter bedehusets samlingsfest og bedehusbasaren har menighetslivet vårt på Bedehuset tatt seg opp igjen og komme inn i dei tradisjonelle banene med foreninger, sangkorøvelser og sangoppdrag utenom byen, misjonsmøter og styremøter. Og ei bønn om at Herrens velsigning og ledelse i det me held på med.

Skrivekløe med takknemlighet

2011-09-26T15:14:00.003+02:00

Bjørg kom med roser til meg då eg hadde fått den nye boka mi i hus, og dei første bestillingane inn. Rosene var mangefarga, som boka, og gav meg stor glede og takk. I dagens "Agder" hadde journalisten Svein Løvland ein god omtale av boka, og det er stort for meg når noen skriv og bestiller fleire bøker om gangen for å ha å gi til barna eller andre. I samme avisutgaven skreiv ellers journalisten om den store bedehusbasarhelga me nettopp hadde. Han siterte taleren Gunnar Prestegård på denne måten: "For meg er det viktig å ta et oppgjør med de som sier at alle religionene er like bra. Vi må bli så tydelige på Jesus-begeistring og glede at folk ser at han er veien til Gud!" Det samme kom faktisk fram i Dagens lørdagskryssord om Svein Tindberg som var på "jakt etter kildene og drømmene, men ikke forskjellene" i kristendom, jødedom og islam. Det er nemlig Jesus som er forskjellen og einaste frelsesvei!

Min egen historie

2011-09-21T07:57:00.004+02:00

Boka er endelig kommet! Den kom fra trykkeriet i går. Skrivekløa mi har foreløpig nådd sitt endemål. Mellom (tankens) unnfangelse og (gjerningens) fødsel vil det alltid gå en tid med uro og tvil, strid og arbeid. Slik også når ei bok skal bli "født". Enda meir når boka er selvbiografisk. Driften til å skrive ble likevel sterkere enn lysten til å tie og gi opp hele prosjektet. Boka er gitt ut på eget forlag, i et lite opplag. Den er ikke noe misjonsbok full av bare gode historier, men en meget personlig og oppriktig misjonærbok - min egen historie. Prisen på boka blir kr. 120 pluss porto, jeg tar gjerne imot bestillinger.

Si-Reiser: Rolf og Else Karin Stackbom

2011-09-19T09:06:00.002+02:00

Minne frå Beitostølen forrige veke: Frelsesarmeoffiserene Rolf og Else Karin Stackbom frå Kopervik. Rolf (69) er svensk og altså gift med Else Karin (55), dei er med i Si-Reiser-teamet og svært gode sangere. Rolf hadde tre bibeltimer om helliggjørelsen ut fra Det gamle testamentet, om David og Jakob. Han fortalte svært engasjert om sin eigen barndom og møtet med Frelsesarmeen. Han hadde ikkje møtt noen kristentru i heimen, men ein kamerat hadde fått han med på Armeens søndagsskole, der han lærte Jesus og bønna å kjenne. Som 9-åring hadde han knelt ved botsbenken og gjentatt ei "frelsesbønn" etter søndagsskolelæreren sin. Hoppande glad hadde han komme heim: "Det står om meg i Bibelen. mor!" Mora hadde forstått lite og ingenting av dette , men tatt kontakt med ei eldre kristen dame i nabolaget. Og ho kom med Bibelen sin: "Jo visst står det om lille Rolf i Bibelen, hør her: Alle som tok imot Jesus, dem gav han rett til å bli Guds barn!" I timene sine la Rolf vekt på at Frelsesarmeen var ein helliggjørelsesbevegelse: Gud virker i den troende, som er Guds arbeidsmark, Guds himmelstige. Ein "uhellig" kristen er ein negativ reklame for Guds rike, ei sorg for den hellige ånd.

Si-Reiser: Beitostølen

2011-09-17T17:21:00.002+02:00

Veka vart ei oppleving rikare for oss: Me var 90 andre på Si-Reisers tur til Beitostølen - eit fantastisk utbygd fjellfarieplass med hoteller og feriehytter av alle slag, vel 900 m.o.h. Si-Reiser en Norges største turoperatør med eit særegent opplegg. Gode sjåfører og bussverter, trivelige hoteller med allslags mat - bokstavelig talt, bibeltimer og kveldssamlinger med alvor og skjemt. "Si-Reiser-menigheten" er trufast og kommer igjen og igjen år etter år, noen av deltakerne hadde tidligare vore med 10 turer til Beitostølen. Dei kjenner sangheftet og dei ansatte i selskapet. Noen sjåfører er habile sangarar i tillegg til å ta seg av bussene. Bergo heitte hotellet vårt, der er Skandinavias største samling av utstoppa dyr i privat eige. På bildet ser me sjåfør og sanger Torstein Remme og ei gaupe. Me gjekk turer til fots oppetter lia i eit godt haustvêr, og innover mot Bitihorn, den kjente fjelltoppen som raker 1607 m.o.h. Klaus Muff (68) var "leirsjefen" vår dei 3-4 dagane me var på hotellet, ein munter kar som kjenner "alle" og hadde mykje å gje til kvar og ein. Me reiser neppe tilbake dit, landet vårt har jo enda meir å by på. Men gildt var det!

Valg - det gjelder deg og samfunnet og framtida

2011-09-07T08:40:00.003+02:00

Mandag er det valgdag. Du får anledning til å vere med og bestemme kven som skal styre i kommunen din og i fylket. I tillegg er det valg på medlemmer i ditt lokale menighetsråd og bispedømme. Kanskje trur du at din stemme betyr så lite at du ikkje bryr deg, då tar du feil. Du har sikkert noe i ditt lokale samfunn som du ville hatt annleis, nettopp derfor skal du delta på valgdagen (og kanskje tenkja litt på dei mange i denne verden som ikkje har mulighet til å velge). Medlemmene i bispedømmerådet utgjer kirkestyret som er kirkens "storting" og lager lover og ordninger for kirkens arbeid, liturgi, ekteskapsvigsler, etc. Me synest mange ting i kirken vår er kritikkverdig, men la oss for all del ikkje få det enda verre ved å la vere å stemme! Nettsidene foreldrerett.no og MorFarBarn.no har mykje å seia nettopp om dette.

Ellers i verden vil dei huske den 11.september ("nine-eleven"), og det som hendte i New York i 2001. Og lat oss heller ikkje gløyma vårt eget personlige valg - det valget me tar i dag som vil bestemme morgendagen og evigheten for oss.

Minnekassett fra 1934-vekkelsen

2011-08-29T14:30:00.002+02:00

At Gud står bak små og store hendingar i tilværet, var vel kjent blant dei gamle gudsmenn: Kanskje vil han oss noe med dette? Da to arbeidarar omkom i ei ulykke på Knaben gruver i januar 1934, og da to barn drukna i Galdalsvatnet på same tid, gjorde det sterkt inntrykk. Fire kister stod side om side i Fjotland kyrkje og minna kvar og ein om at den siste dagen kan koma svært uventa. Det store vaskeriet på Knaben brant også ned i begynnelsen av februar. Og mange begynte å søke Gud på møtene, svært mange. Sokneprest Didrik Smith-Øvland var med Bertol Vatne og andre forkynnarar og leda unge og eldre til Jesus, bl.a. 16-åringen og seinare Kina-misjonæren Trygve Veggeland. Kveld etter kveld var Eiesland bedehus sprengt. På ein kveld bad 20 om forbønn, dei hadde forstått budskapet i Salme 65: "Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss, Gud!" 16. januar 1994 vart eit program om denne vekkelsen sendt over Radio Kvinesdal. Det var Kjell Sverre Trodahl som ordna med både dette programmet og seinare då desse to minnekassettane kom ut i 2011. Der høyrer me korleis Sigurd K. Mygland, Oskar Stakkeland og Trygve Veggeland og fleire forteller fra vekkelsen. Kassettene er av stor historisk og oppbyggelig interesse, både for fjotlendinger og andre.

Gud - oppspinn eller realitet?

2011-08-20T19:51:00.002+02:00

Eg besøkte tre eldre i dag, dei var henholdsvis 86, 88 og 99 år gamle. Eg gav meg god tid og var vel ein time hos kvar. Dei to eldste var trøtte av alderdom, einsemd og sjukdom, men klare i sin tillit til Herren. Guds virkelighet vart ikkje diskutert, heller ikkje hans allmakt og styring og hjelpande kjærleik og truskap. Dei mintest med takksemd Guds lovnadsord i Bibelen og dei gode opplevingane dei hadde hatt med Gud i åra som var gått. - Den yngste hadde fortsatt eit godt liv og brukbar helse. Han stod utanfor eitkvart religiøst samfunn, hans kunnskap og tanke hadde forlengst forkasta alle ideer om noen guddom som anna enn menneskeleg oppspinn og overtru. Religion hadde berre ført elendighet med seg gjennom historien og burde ignorerast av dagens opplyste mennesker. Kyrkja burde forlengst ha omdefinert slike absurde trussetninger som "Jesus for opp til himmelen og sitter ved Faderens høgre hand", sa han. - Alle tre tok vel imot meg og bad meg komme tilbake. Eg gav klart uttrykk for min egen tanke: Kva vil skje om dagens skjulte Gud likevel dukker opp? Når Jesus kjem igjen for å dømme levande og døde?

Kva driver dei?

2011-08-16T17:37:00.002+02:00

I to veker står forkynnerne Nils Kåre Strøm og Torgeir Skrunes i eit stort telt på Sira og preiker. Folk kjem kveld etter kveld og vert sitjande på harde trebenker med dårlig ryggstø, for å lytte. Når møtet er slutt står andre ved eit bord og tilbyr kaffe med noe godt attår, gjerne varmmat. Kva driver alle desse til å gjere dette? Ingen gjer det på grunn av egen vinning eller som valgkampsak. Nils Kåre og Torgeir underholder ikkje, dei forkynner Guds ord ut fra Bibelen og egen erfaring. Vi var der fredag og lørdag i forrige veke. Budskapet var klart: Ingenting er umulig for Gud! Du kan få gjort opp di sak med han i kveld. Jesus står klar til å bere din byrde, både synd og sorg og sykdom som holder deg nede. Nils Kåre hadde sett korleis han egen sønn hadde kommet tilbake til dei truandes forsamling etter årelangt opphold borte fra Gud. Å ta Gud på Ordet, å komme til han i bønn, det nytter i dag slik det alltid har gjort. Det er vissheten om dette som driver dei!

Familien - oppstart og vedlikehald

2011-08-09T08:45:00.005+02:00

Alle veit at bilen er ein eigedom som starter ved innkjøp og fortsetter med vedlikehald. Den nyfødte babyen treng også "vedlikehald" heile livet - både av kropp og sjel. For ekteskap og familieliv gjeld den samme livslov: Starten blir markert ved kjærleik og vielse - ikkje ved samleie og samboerskap - og så bygges den opp ved bruk og vedlikehald der ordene "gjensidig" og "for og med kvarandre" står sterkt. Kvifor skriver eg dette i dag? Jo, fordi eg har nettopp hatt gleda ved å delta i selskapet på Kristen og Elin sin sølvbryllupsdag der mottoet såg ut til å vere "25 års ekteskap er stort - vi går for gull!" Gode råvarer var blitt smakfull selskapsmiddag for oss alle (sjå foto). Me sat kring bordet i timesvis og mimra om barneår i Etiopia, ungdomsår på Kvitsund og andre skoler og UL, og barna som var blitt ungdommer med brytninger og lengsler og både klare og uklare framtidplaner. Fleire par hadde runda 25 års ekteskap, fleire av ungdommene er ferdige med videregående - det vart for meg eit vitnemål om eit godt og bevisst vedlikehald, og om Guds velsigning. Så husker me også på tenesta me står i, både i Norge og Nairobi, der mine yngste barnebarn fyller 11 år i morgen, Joakim og Renate. Fortsatt står dei gamles råd fast: "Sett din vei i Herrens hand og stol på han, så griper han inn!" (Salme 37:5)

Knausgårds kamp

2011-08-04T17:40:00.002+02:00

Forfatteren er kjent. Bøkene hans også. Jeg har lest de 435 sidene av "Min kamp 1" og synes han mestrer ordene og fortellerspråket meget godt, men livet dårlig. Han skriver en side om familien, men tar ellers med alle detaljer i samtaler, tanker og beskrivelser av ting og steder. "Å knause" har jo fått betydningen "å huske alle ubetydeligheter fra oppveksten". Mye av denne første boka av en seksbinds selvbiografi, handler om faren og hans død da Karl Ove (f. 1968) var knapt 30 år. Boka er sikkert god litteratur, den fikk bl.a. Brage-prisen 2009. Jeg akter likevel ikke å lese mer av han eller om han. Det blir for lite spenning og for mye drukkenskap og selvopptratthet. Jeg leste boka av nysgjerringhet, og er ikke bedt om å skrive bokmelding. Dette er heller ingen anbefaling.

Salmeli - med solvarme og kultur

2011-08-01T08:12:00.002+02:00

Den 4. kulturdagen i Salmeli blei innleda av Astrid Olsen med ordene "Tobias og eg har bedt om godvær for dagen, og er virkelig blitt bønnhørt!" Ho og Åge hadde lagt alt til rette for dei nærmere 300 som brukte den fine søndagen på tur til Salmeli. Og kulturdag blei det: Lista trekkspillklubb starta opp med "La oss leve for hverandre og ta vare på den tid vi har" og avslutta med "O store Gud" og fedrelandssangen. Eg las og fortalte frå boka "Fengslet i fjellheimen" og fekk helsa på dei mange Salmeli-interesserte slektninger og venner. Gudrun Mjaaland på 94 var den eldste - det er hennes folk som har overtatt det gamle skolehuset. Karbonader og pølser og lapper og kaffe fekk me kjøpt så mykje me ville. Alle fryda seg over staden og godværet. Siden me kom opp til Salmeli allerede fredag ettermiddag, fekk me også god til til turgåing både på kjente og ukjente stier. Etter fleire forsøk fekk eg endelig samla Astrid og Åge så me fekk ta bilde - dei var ellers over alt for å ordne alt til det beste for alle.

Norvald Yri fanget

2011-07-27T20:05:00.002+02:00

Vi har lagt merke til flere kristne saker som er knyttet til navnet Norvald Yri: "Brød for legem og sjel", kristen grunnskole ved Dongobesh, Bibelverket (Hosea og Joel), misjonsadministrasjon i Sør-Amerika og presteutdanning i Tanzania, bibelutgaven "Bibelen Guds Ord" og "Norsk studiebibel", Visjon Norge, Haydom Mission Senter og Oslo International Bible College, m.fl. Hvem er nå egentlig denne Norvald Yri (70)? Misjonær, bibeloversetter og -lærer, forsker, professor, forfatter? I den nylig utkomne boka hans, "Fanget av den store nyheten" (216 sider, Eget forlag 2011) får vi lære hans liv og tanker å kjenne. Vi møter kona Gjertrud og de fem barna. Da hun døde ble Yri gift med Anna Aarsland. Mitt inntrykk er at Yri skriver om seg selv som hovedperson eller betydelig biperson i det meste. Boka er både en historiebok, en beskrivelse av "opplevelser hjemme, i NLM og på fem kontinenter", og en selvbiografi. Yri er kritisk engasjert i aktuelle saker og gir villig og lettforståelig uttrykk for det både her i boka og i dagspressa. Han har mange tillhørere og lesere som sikkert har ventet nettopp på denne boka.

En tragedie roper om hjelp

2011-07-23T08:42:00.007+02:00

Ufattelig det som hendte fredag 22.juli: Minst 76 mennesker drept i Regjeringskvartalet og på Utøya - av en mann med en overbevisning om å ville drepe flest mulig. De døde hadde ikke fortjent å dø. Den skyldiges sinn vil vi neppe forstå til tross for undersøkelser og forhør. Statsministerens gode og varme ord om samhold og trøst til de etterlatte kan ikke lege alles sår og savn. Vi roser oss over vårt fredelige land gjennom de siste 66 åra, og har sett krigsscener bare gjennom TV og filmer. Og så kom dette som rokker ved selve tryggheten og sikkerheten for hele nasjonen. Hele vårt folk sørger og det er vanskelig å holde tårene tilbake; ingen kan stå fram og belære og moralisere i en slik stund. De gamle hadde en hjelper å vende seg til når de var i stor nød. Hvorfor er ikke Guds navn nevnt i alle TV- og radiosendinger vi har hatt det siste døgnet? Hør her: "... det fantes ingen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge ... De skal prise Herren for hans miskunn ..." (Salme 107:10-16)

Gud har full kontroll

2011-07-21T16:36:00.003+02:00

Marit og Irene sang denne Haldis Reigstad-sangen under kveldsmøte på KVS Lyngdal Bibelcamp 20.juli:

Gud har full kontroll,

Det er godt å vita

når optimisten sovnar

og trua vår er lita.

Gud viste vei da Israels folk drog ut av Egypt og ble ørkennomader i 40 år. Vi veksler mellom optimisme og pessimisme og synes tilværelsen kan være både tilfeldig og uforståelig. Vi snakker om kampen mellom det gode og det vonde og synes stundom at Gud blir stående att som taper i striden mot djevelen. Nei, sier Bibelen, Gud har full kontroll hele tiden. Også når en spurv faller til jorden, er han med. Han vender alle ting til det gode for sine barn. Når vi ser bare mørket omkring oss, skal vi likevel sttte vår lit til Herrens navn og stole på vår Gud (Jes 50:10). "Kom til meg, dere som har tungt å bære", sa Jesus. I himmelen får vi ikke svar på våre mange "hvorfor" her på jord, for der vil alle "hvorfor" opphøre og vi vil se sannheten i sangstrofen: "Gud er på tronen ennu, og han kommer sine i hu!"

Paulus og Luther misforstått

2011-07-19T21:07:00.004+02:00

Det er Oskar Edin Indergaard (73) som mistolker disse troskjempene i artikkelen "Rettferdiggjørelse og gjerninger" (Dagen 19.07.11). Han sier rett ut at ifølge den lutherske tradisjonen så blir en kristen "frelst ved rettferdiggjørelsen og bevart ved gjerninger." Indergaard hevder at "man forblir en kristen selv om man lever et dårlig kristenliv." Men dette blir jo helt galt både etter luthersk og bibelsk lære. Et menneske blir en kristen og bevares som kristen ved Guds nåde i Jesus Kristus alene, Rom 2:24, 8:38f. Det samme blir sterkt understreket i 1 Joh 2:1-2. En kristen ventes å oppføre seg som et Guds barn, Rom 12:1ff. Hva hender dersom hans oppførsel ikke er akseptabel for Gud? Da kan han gjøre ett av to: 1) Omvende seg og komme tilbake til sin Frelser, eller 2) bli liggende i den synd han har falt i, og gå fortapt. 1 Kor 6:9, Gal 5:18-21. Hva med Demas i 2.Tim 4:14? Både anerkjente bibeltolkere og oldkirkelig tradisjon sier at han ble en frafallen, i motsetning til hva Indergaard mener. Den samme nåden som frelser, opptukter (oppdrar) oss nemlig til å fornekte ugudelighet og verdslige lyster, Tit 2:12.

Misjonærfamilien i gravferd og takksemd

2011-07-16T11:13:00.003+02:00

Det var i går at misjonær Ommund Lindtjørn vart gravlagd. Han vart 92 år. Kyrkja på Ogna var fullsatt, det samme var bedehuset under minnestunda etterpå. Vi hadde satt oss i bakre delen av kyrkja då eg kviskra til ein av dei andre misjonærane: "Vi burde vel sett oss lenger fram, vi høyrer jo med til slekta". Misjonssambandet både sentralt og lokalt kom med sine minneord og helsingar. Etiopia-misjonærane følte savnet sterkast, etter Lindtjørns mange år i Etiopia 1949-72 og som rektor ved Fjellhaug Misjonsskole 1972-86. Han var ingen taktiker, men misjonsstrateg og leder som kunne vere både hard og omsorgsfull. Vi visste kvar vi hadde han, klarsynt og uten baktanker. Han var ikkje taletrengt, men når han sa noe vart han respektert av alle. Han fylgte med i tida og samfunnet, hadde fornya sitt abonnement på Time i vår. Misjonærkallet kom til han som 16-åring, det styrte han heile livet. Svært mange av dei eldre misjonærbarna hadde også møtt opp, Asle Jøssang uttrykte stor takk for Skoleheimstida og med Lindtjørn som konfirmantprest. Misjonærane gledde seg storlig over å få treffe kvarandre. Gildt å få treffe enka Eli og dei fire barna: Bernt, John, Elsa og Olav, og mange av barnebarna. Vi er takksamme for både Eli og Ommund (bildet) og lyser fred over hans minne.

Uten redningsvest ...

2011-07-13T20:15:00.003+02:00

To dødsulykker på sjøen de siste par dagene. Fem personer i sine beste år døde i bølgene. Årsaka var nattkjøring i stor fart etter en fest - uten redningsvest. Svært sørgelig og vondt for de selv og deres familier. Flere båtførere ble intervjuet dagen etter, alle hadde hørt om ulykkene, ingen hadde tatt på seg redningsvesten som lå ferdig til bruk i båtene.

For andre går livet sin gang med travelhet og tidsklemme, med bekymring for barn og økonomi og arbeid, med lotto og ferieplaner. Bønner og gudsord ligger ubrukt. Iherdig innsasts og forsikringer dekker det meste. Inntil den dagen kommer da "frelsesvesten" skulle vært på plass. Men behovet kom så plutselig at den ble ikke brukt ... "Hver den som kaller på Herrens navn, skal bli frelst", står det. Og nødhjelpsnummeret er 50:15 i Bibelens Salmer: "Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg og du skal prise meg!" Dette nummeret leder deg rett til Herren, han har ventet på at du skulle kalle han opp.

Jødehat

2011-07-11T09:01:00.002+02:00

"Hver generasjon har hatt en farao, Haman eller Hitler, som har vært fast bestemt på å utrydde alle jødene." Denne setningen las jeg i innledningen til den svært dramatiske boka "Den siste jøde i Rotterdam", av Ernest Cassutto, 2001, norsk utgave 2005. Han unngikk som ved et under å bli drept i tyskernes jødedrap under den andre verdenskrigen. Mange spurte: "Hvor var Gud da millioner av jøder ble utryddet?" De fikk til svar: "Han satt i sin himmel og gråt over alt det onde som ble påført hans folk." Midt i alt dette onde ble Erenst en Messias-troende ved å lese Jes 53 og sammenligne det med Jesus-fortellingene i Det nye testamentet! - Men antisemitismen døde ikke med Hitler. Vårt Land kan fortelle at tidl. generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, vil forby å omskjære gutter. SV oppfordrer til lokal forbrukerboikott av israelske varer. Listen over hatske utfall kan forlenges, ikke minst i vårt eget land. Hva er egentlig antisemitisme? Det er hat rettet mot jøder fordi de er jøder. Salme 66:10-12 står det: "Du prøvde oss, Gud. Du førte oss inn i et garn og la en tung bør på våre hofter. Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann. Men du førte oss ut og gav oss overflod." Gud har ikke glemt sitt folk.

Lovsang med innhold

2011-07-10T10:47:00.004+02:00

Det har vært en del skriving i avisene i det siste om den nye lovsangen som nærmest dominerer møtene, særlig mellom ungdommen. Karl Johan Hallaråker (67) hadde andakt på KVS, Lyngdal, nylig og brukte teksta frå Salme 40: 2-4. Herren hadde hørt Davids nødrop og fria han ut, derfor fikk David lagt ned i seg "en ny sang, en lovsang til vår Gud". I min lovsang ligger det tre toner, sa Hallaråker: (1) En takk for skaperverkets storhet og mangfold: O store Gud, når jeg i undring aner, hva du har skapt i verden ved ditt Ord (S.119). (2) Så prises Herren for barneretten vi har fått: Kongenes Konge er nå min bror, herrenes Herre min Gud: Jeg er Guds barn! (S.92). "Du visste alt om meg før du meg kalla, og gav meg plass ved nådens rike bord!" (3) Jeg vil prise min gjenløser for Hans store kjærlighet. All min skyld han helt utslettet, og gav sjelen liv og fred. (S.85). - Lovsang skal fylle vårt hjerte og våre møter, men den bør ha et innhold på samme vis som de lovsangene vi finner i det gamle Israel. Da kan mange "se det og frykte og sette sin lit til Haerren. Salig er den mann som setter sin lit til Herren", sier David (Salme 40:4-5)

Nytt navn i storfamilien Salmelid

2011-06-27T19:25:00.002+02:00

Det var Grete Salmelid Olsen som sørget for det da hun fikk sin Even med seg opp til alteret i Kviteseid gamle steinkyrkje lørdag 25.juli - og ned igjen, se bildet. De har kjent hverandre en god stund, vært nær hverandre og likevel holdt avstand - et godt eksempel for alle andre forelskede ungdommer, og skal være lærere på Kvitsund videregående skole fra høsten. Grete og Even er ganske globale, både deres utdanning og bryllupet vitnet om det. Den etiopiske nasjonalretten "injera bewott" smakte fortreffelig. Så er vår bønn at Herren vil stå bak sitt løfte om å være med dem, og jevne motbakker og bryte ned stengsler for dem i tiden framover (Jes 45:2-3).

Utholdenhet og troskap

2011-06-12T20:33:00.003+02:00

Vi opplevde noe stort på lørdag kveld: For 36. gang hadde Maksgjengen på Gyland kalt inn til Haydom-basar på Bedehuset. Dette gutte- og jentelaget med alle sine ledere og medhjelpere, og fulle saler av møtefolk, brakte in kr. 48.000 til dr. Kjærland Krogedals arbeid på Haydom Hospital i Tanzania. Maksgjengen på vel 20 hadde annenhver mandag hatt samling om Guds ord, sang og håndarbeid i de siste månedene. Deilige smørbrød og kaker og kjenninger fra fjern og nær, store og små, gjorde sitt til å skape en herlig stemning. Elmar Nedland (i hvit skjorte på bildet)var en effektiv basar-leder. Lars Skjæveland hadde en uforglemmelig andakt som engasjerte alle, med slike nøkkelord som en 50-lapp i ei wahlnøtt, en rød ballongfugl, nødnummer og mulighet til å kalle på Jesus, Frelseren!

Da sykepleier Bjørg Nedland Salmelid reiste ut som misjonær til Tanzania i februar 1968, gikk mora Karen med vaffeljern-lodd omkring i bygda samme sommeren for å skaffe penger til misjonen. Og da Bjørg ble overført til Misjonssambandets sykehus fikk denne innsamlinga etter hvert navnet Haydom-basaren. Utholdenhet og troskap preger misjonsvennene!

Samme dag, om ettermiddagen, deltok vi i Reidar Mæstads og Edith Øysæds 70-års-dag-feiring på Bedehuset i Flekkefjord. Begge to hadde mistet sine ektefeller, og funnet hverandre. Begge to gjør en iherdig innsats både i Indremisjonen og Misjonssambandet, både på kjøkkenet og i musikklivet og der det er nødvendig. De inspirerer oss andre til å stå på. Vi takker Gud for dem alle.

Mange tanker i en manns hjerte

2011-06-06T09:37:00.003+02:00

Eg har ikkje skrive noe blogginnlegg dei siste vekene, gnisten har ikkje vore der. Berre litt rotete tanker, blanda med planer og møteopplegg. Vismannen slår fast at tankane våre lyt vika for Herrens styring og råd (Ordsp. 16:1-3 og 9, 19:21). I går kveld hadde eg tale og lysbilde på bedehuset. Det gjaldt misjonsoppdraget generelt, illustrert med turen vår til Øst-Afrika i april. Folket tok imot både ord og bilde.

Lørdag var stor samlingsdag på IMI Forum i Stavanger, regionsårsmøte med 500 utsendinger. Me hadde komme dit kvelden før og overnatta på Rica Forum hotell - bra plass og artig med frokost i 21.etasje på byens høgste utsiktsplass, med Tjensvollkrysset langt under oss, sjå bilde. Gildt å lytte til Wenche Lunde og Øyvind Åsland og den svært gode sang- og musikkgruppa Pareli. Så er det foreningskveld hos oss, musikklagsmøte, og fem pinsehelgsamlinger som står for tur.

Minner frå fortida dukker opp, også slike som kanskje forlengst skulle vore gløymde. Hendinger kan jo fortrengast - bevisst eller ubevisst, men neppe gjerast ugjort.

Jødedom – uvanlig i norsk bedehus og heim

2011-05-23T11:02:00.002+02:00

Den ortodokse nybyggeren Motti Isaak la Israels situasjon inn over en stor forsamling på bedehuset søndags kveld. Bedehusvenner er israelsvenner. Den personlige talen og lysbilder fra nybyggerstrøk på Samarias fjell, grep dem sterkt. De spør ikke om det er politisk korrekt å hjelpe nye bosetninger i Israel, men ser klart at jødene har en folkerettslig og bibelsk rett til å bygge opp sitt land. Det var nok uvanlig for noen å høre slikt budskap fra bedehusets talerstol, men tilhørernes meget positive reaksjon gjør at vi tror det var rett likevel. Vi vet at Herren vil gripe inn i Midt-Østen når Hans time kommer. I mellomtiden har både Guds folk (Israel) og Guds barn (de kristne) en viktig sak felles: Vi venter alle på at Messias, vår Befrier og Frelser, skal komme.

Motti og medarbeideren hans, Avia, overnattet hos oss, trøtte etter en lang flytur og et engasjerende møte. Vi ville jo servere gjestene våre en god kveldsmat, men kjøkkenet og maten vår var jo ikke kosher (rituelt rent). Avia ordnet opp. De hadde selv medbrakt kasserolle og brød, og fikk laget maten på sitt eget vis. Uoppskårne tomater og ukokte egg ble godtatt, samt komfyren vår, vannkokeren og engansbestikket. Med kippa på hodet fikk de seg et godt måltid, og vi hadde en gild samtale som ble avsluttet med Mottis lange bønneritual. Svært trivelige folk! De gav oss ei interessant oppleving og en inderlig bønn til Gud om at de måtte bli frelst - og et fornyet studium av Romerbrevet 9-11.

Engasjerte misjonsvenner!

2011-05-15T10:13:00.003+02:00

Inntrykket etter Flekkefjord Felleslag sitt årsmøtet på Bø bedehus, Hauge i Dalane, lørdag 14.mai, var et misjonsfolk og misjonsledere med varme hjerter! Thoril Vatland minnet oss om merkesteinene som var reist i Sokndal etter vekkelser og misjonærer, og misjonærsønnen Arild Løvås, styreleder i Felleslaget, åpnet møtet. Birger Helland, styreleder i NLM Region Sørvest, holdt en engasjerende bibeltime om "Jesus min Herre", og misjonær Odd Åge Ågedal fornyet misjonskallet vårt med bilder fra sin første misjonærtid i Etiopia, og noen gripende kommentarer. Mange deltok i samtalen utpå ettermiddagen. Sverre Rob fortalte om forsamlingsarbeidet ved Ebeneser på Ganddal, og Borhild Tonstad om våre utsendinger i Øst-Afrika. Barne- og familiearbeider Anne Lise Myre Nilsen orienterte engasjert om sitt arbeid i området, og styrelederne på misjonens leirsteder Tonstadli og Ersdaltun kunne oppmuntre forsamlingen med gode meldinger. Vi er med i noe stort som vi takker Herren for, Guds misjon i heimland og utland. Takk til den lokale misjonsforeninga som hadde lagt alt så godt til rette for oss med mat og plass, og for godt samarbeid innen både området og regionen. Bildene viser litt av møtelyden under avslutningssangen, med bl.a. Leif Jan Krogedal (fiolin), Arvid Skåland (piano), Arild Løvås og Birger Helland.

Konfirmert?

2011-05-09T16:38:00.003+02:00

Det fortelles at misjonslederen Tormod Vågen (1903-70) hadde vært på rundreise i Øst-Afrika og stod på flyplassen i Nairobi med billetten i handa og skulle reise heim igjen. Men der ble han avvist: "You have not confirmed your ticket!" Han hadde glemt at billetten måtte bekreftes, slik regelen var tidligere. Han fikk reise dagen etter. Nå er det konfirmasjonstid. Ordet "confirmatio" betyr bekreftelse, og da blir spørsmålet: Hvem bekrefter hva? I kirken på Randaberg under Vibekes konfirmasjon 8. mai, sa presten at det var Gud som bekreftet at frelsesløftet stod fast - slik det var gitt dåpsbarnet 15 år tidligere. Dette var sant og fint sagt. Men konfirmasjonen har også en annen side. Nå har nemlig "dåpsbarnet" fått tilegnet seg så mye kunnskap om den kristne troen og kjennskap til hva kristenlivet innebærer, at det selv kan bekrefte det foreldrene lovet på barnets vegne i dåpen - nemlig å bli værende hos Jesus med sin tro (tillit) og sitt liv. Konfirmasjon betyr nok for de fleste å motta gode ord og penger og andre gaver i et festlig lag med slekt og venner. Men det betyr framfor alt å kunne ta imot Jesus med sitt hjerte og vandre sammen med ham på livsveien videre.

Minnerik konfirmasjon i Nairobi

2011-04-28T15:59:00.003+02:00

Det var Kamillas konfirmasjon som var årsak til vår tre vekers Afrika-ferd i april. Turer til Pokot, Arusha og Haydom var interessante, men inntrykka etter konfirmasjonen palmesøndag vil leve i minnet vårt mye lenger. Etter sangen "Ja, Herre, vis oss din vei!" bar me alle opp vår byrde eller synd - i form av ein stein, bokstavelig talt - og fekk legge den av ved korsets fot: "Tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske deg alene!". Konfirmantene Kamilla Salmelid og Mikael Landy Vågen las tekstene og så talte Anders Lilleheim over Joh. 12:1-13. Etter sangen "Jeg løfter mine hender mot himmelen" leda Lilleheim oss i forbønn for konfirmantene. Da gudstenesten enda i møterommet på Scripture Mission Conference Center, vart det kaffe og kaker til alle - deriblent oss 24 som var komme fra Norge. Seinare vart det pilau, kjøtt- og fruktretter for familien, med sanger, taler og lysbilder. Feststunda vart avslutta med is og kveldskaffe for alle på senteret. Kamilla hadde sjøl valgt gode og talende fellessanger under festen, og avslutta med "Kom næra mig!". Me er alle Geir Tore og Margunn stor takk skyldig for ein gild festdag og for alt strev dei ellers hadde med kjøring av gjester fra flyplassen, på handleturer og sightseeing og utflukter. Takk til Herren som høyrde bønnerne om velsigning over gjennomføringa av planene våre, etter sitt løfte i Salme 121: "Herren er din vokter ... han skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." (Bildet viser misjonær Anders Lilleheim med konfirmantene).

Å skrive ut tanker ...

2011-04-05T15:15:00.002+02:00

Nei, det er visst ikkje så lett, sjølv om mange tanker ønsker å uttrykke seg. Mange saker har engasjert meg i det siste: (1) Wenche Foss hadde fortsatt sin "barnetro, gudskjelov", men kva betyr så det? Lapp-Lisa sang "Barnetro, til himmelen du er en gylden bro". Barna trur på Jesus og har tillit til han, heller ikkje den uforstandige skal fare vilt. Men vi tenker og uttrykker oss jo ikkje lenger som barn, etter at vi er blitt voksne, for å sitere Paulus i 1 Kor 13:11. (2) Skal pastor Terry Jones få trakassere andres religion fritt fram i trykkefrihetens navn, uten å måtte stå til ansvar for sine handlinger? (3) Den spennande turen vår til Nairobi, Pokot og Haydom blir ein annleis påskefeiring for oss i år. Reisefeberen sig innover oss, og vi gler oss masse! (4) Ellers har eg begynt eit forsøk på oppdatering av "Hvem, hva, hvor i Misjonssambandet", boka som eg gav ut for 13 år siden. Kan hende blir det altfor vanskelig å følge den opp?

Debatt om forsamlinga

2011-04-02T08:45:00.003+02:00

Vi skal ikke rynke på nesen over likt og ulikt i Utsyn. Om ikke hjertet vårt tar til seg alt, så kan det likevel få oss til å tenke gjennom sakene og våre egne standpunkt. Jeg satte stor pris på Birgit Helgøy Klosters utsagn i Utsyn 25.mars (se klipp fra Utsyn): "Enhver [bedehusvenn] kjenner sin egen bygd og menighet og må vurdere ut fra det, og sin egen samvittighet - om han vil gå inn i kirkens offisielle organer eller ikke. Men jeg mener misjonsorganisasjonene bør ta et langt større ansvar med å bygge lokale menigheter." Skulle virkelig ikke en misjonsvenn ha nok å gjøre i sin egen misjonsforsamling? (jfr. Neh 6:3). I samme Utsyn stiller Petra Karlsen noen retoriske spørsmål om å være hyrde og lærer. Så lenge NLM ikke definerer disse stillingene dit de hører hjemme, nemlig i den lokale misjonsforsamlinga (1 Kor 14:34-35, 1 Tim 2:8-15), så blir det neppe ro om denne saka. La oss forøvrig ta til oss Johannes Kleppas klare ord i Dagen 1.april om Åndelig leiarskap og samspel: "Desverre er det slik at fleire frie organisasjonar har eit forhold til Dnk som gjer at organisasjonane og bedehuset også samspelar med vranglære, sjølv om dei tek avstand frå henne. - Eg etterlyser frå dei kristne organisasjonane eit forpliktande åndeleg leiarskap." Gode ord som bør tenkes over og settes ut i handling!

Besettelse og åndsutdrivelse

2011-03-27T10:38:00.002+02:00

TV-dokumentaren lørdags kveld om bakgrunnen for skrekkfilmen "Exorsisten", vekker tanker. En 13-åring i Maryland lekte med et åndebrett (ouija) sammen med tanta. Da hun døde kom det en merkbar uro over hele huset og gutten ble mentalt forstyrret og voldsom. Lege og andre kunne ikke finne noe galt verken med gutten eller huset, og til slutt ble et par katolske prester tilkalt. Disse hadde erfaring i åndeutdrivelse (exorsisme), og strevde i flere uker før den besatte gutten ble fri demonene. Dette hendte i 1949 og gutten lever i dag et vanlig godt arbeidsliv, men ønsker å være anonym. Den ene presten hadde ført nøyaktig loggbok over opplevelsene disse ukene, og forfatteren William Peter Blatty ble overbevist av de mange vitnene om at disse hendelsene var reelle, og skrev en bok om dette i 1971. Boka ble filmatisert i 1973 (og igjen i 2000) og verdensberømt i årene etterpå. - I TV-programmet står to psykiatere fram og kunne fortelle at det var hjernen vår som kunne bringe fram besettelsesliknende tilstander, inkludert senger og andre møbler som rører på seg og voldsom styrke hos den besatte, uten inngripen av demoner utenfra. Denne "forklaring" synes svært usannsynlig og minner meg om Faraos trollmenn sine undergjerninger på Moses' tid. Det er bare så utrolig at en psykiater skal føle seg forpliktet til å eliminere både Gud og demoner fra tilværelsen, og begrense den til det hans fem sanser kan oppfatte. Gamle Ivar Aasen såg litt lenger: "Det vesle vitet det når ikke langt, ei tru må stydja oppunder."

Fra myte til historie - Edens hage

2011-03-26T17:40:00.004+01:00

Mange har forsøkt å plassere Bibelens Edens hage et sted i Midt-Østen, uten nevneverdig hell. Det hele har gjerne munnet ut i at Bibelens tidligste bøker er sett på som gode fortellinger uten historisk og geografisk virkelighet, nærmest å regne som myter, legender og eventyr. I 1995 gav den britiske egyptologen David Rohl (61) ut boka "A Test og Time, The Bible - from Myth to History", og diverse andre bøker. Der han samordner både geografi, arkeologi og kronologi for Egypt og de bibelske landområder og historie som vi finner i Mosebøkene. Han lokaliserer Eden til et område i Azarbaijan ved Tabriz, der han også finner de fire elvene fra 1.Mosebok 2, samt områdene Kush og Nod. Detaljene finner du på nettsida http://www.davidrohl.com/. Takk til pastor Kåre Skuland som skrev om dette "arkeologiske jordskjelv" i Velsignet Helg 26.mars. Kartet her er fra Dohls nettside.

Vårteikn

2011-03-25T10:50:00.002+01:00

Strålande sol i Gråsteinsveien i dag - da må noe skrivast! Den greske overskrifta på denne bloggen seier: Skriv det du ser! Ein vårjyvelkvist med knupper, men enda har me litt av snøen i hagen - den renner snart bort. Me har begynt pakkinga og nedtellinga til påsketuren, og feier opp sanden i tunet for å bruke det neste istid - om me får oppleve den. Natt til søndag stiller me klokka til sommertid. I dag - den 25.mars - er det vaffeldagen, seier avisene. Men det er også nett 9 måneder til juledag, og me minnest engelen Gabriel som kom til den unge kvinna Maria med budskap om at ho skulle føde Guds Sønn. Da ho fekk høyre at "ingenting er umulig for Gud", svara ho: "Jeg er Herrens tjenerinne, la det skje meg som du har sagt!" (Lukas 1:37-38). Så fyllest hjerta vårt med takk for at Herren sendte oss ein Frelsar, og gav sin Sønn slik at me skulle bli Hans barn!

Bare ord ...

2011-03-19T09:06:00.002+01:00

Svensken Jan Guillou (67) er en av verdens mest leste og kjente forfattere. De 13 bøkene hans om Hamilton og de 5 om Arn, og mange andre, selges over alt. Nå har jeg nettopp skumlest hans 470-siders memoarbok med den treffende tittelen "Ordets makt og avmakt". Han forteller i en spennende journaliststil om sine mange fiaskoer og suksesser. Vi får lese om sakene han har undersøkt og avdekket i avisspalter, TV-program og i bøker. Svenske mediefolk og politikere blir navngitt og omtalt både på godt og vondt. Han utleverer sine arbeidsmetoder og sin store skrivekunst, men lite og ingen ting om seg selv. En gang medgir han med en viss skrekk at "iblant har ordet er forferdelig virkning". Men av og til blir det bare ord, fordi budskapet i teksta ble oversett og ikke mottatt. - Vi har hatt gode møter på bedehuset denne uka, med grundig forkynnelse ut fra Guds Ord. Budskapet kom svært nær oss alle. Ble det virkelig mottatt til frelse og fornyelse?

Den ureine møtte Jesus

2011-03-16T07:48:00.002+01:00

Ein spedalsk, urein mellom mennesker og uten framtid og håp, møtte Jesus (Matt 8:1-4). Ingen kunne hjelpe han i hans situasjon - men så fekk han eit møte med Jesus, frelsaren som stoppa opp for den eine fortapte. Den spedalske vart rein ved å lytte til Jesu ord, og fekk gå gjennom den reinhetsorden som Gud hadde gitt sitt folk - ved å bli erklært frisk av presten. - Det er fastetid, og møteveke på bedehuset. "Med Jesus mot Golgata" er temaet for forkynner og sanger Øystein Meling sine prekener. Meling la den spedalskes situasjon sterkt innover oss, men også Jesu frelsarvilje for nettopp denne håplause. Også i dag er det gjennom Guds ord at du kan få eit møte - kanskje eit nytt møte - med Jesus! Meling er ein god sanger som er gild å lytte til. Musikklaget deltok også med sang gjennom møtet, som vart avslutta med kaffe og kaker i foajéen. Me er med i bønn for møtene utover i veka.

Høre og ikke høre ...

2011-03-13T20:06:00.003+01:00

"Det går inn det ene øre og ut det andre" sier vi om mye av praten vi lytter til om dagen. Men dersom budskapet gjelder liv og død for deg, hva så? Jeg vil gi dere framtid og håp, sier Herren. Når dere kaller på meg - og søker meg, vil jeg høre og la meg finne (Jer 29:11-13) las Odd Bjørn Tjøstheim under andakten sin på pensjonisttreffen på bedehuset søndag. Budskapet var særs tydelig: Du kan si ja til Jesus i dag, og ta imot hans frelse. Han vil deg vel, har omsorg for deg, har ofret sitt liv for deg, og vil gi deg en framtid sammen med seg her på jord og i all evighet. Kan du virkelig lytte til dette budsklapet og la det gå deg forbi? Det er jo nettopp for deg det gjelder!

Bursdag - uten bismak

2011-03-11T16:28:00.002+01:00

Eg hadde bursdag i går og fekk svært mange helsinger - deriblant to frå slekta i USA. Dette var ekstra gledeleg for meg. Me snakker av og til om bismak som ikkje kjennes god, men i Bibelen står det at me skal "smake og sjå at Herren er god". Under morgenandakten 10.mars vart me møtt med Moses sitt spørsmål då det mislyktest for han: "Herre, hvorfor har du sendt meg?" (2.Mos. 5:22) - men også av Guds svar: "Nå skal du få se hva jeg vil gjøre ... med min sterke hånd. Jeg er Herren, jeg vil føre dere ... utfri dere ... forløse dere ... Dere skal kjenne at jeg er Herren, deres Gud." (6:1-7). Og andaktsboka "Daglig brød" av C.Fr. Wisløff legger til: Mist ikke motet! Sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på (Rom 11:29). Tulipaner kom til meg i går, og i kveld kommer Bent og Ellen frå Oslo. Eg har gitt denne bloggen min eit nytt navn: grápson, ordet er gresk for "skriv!" Eg trur neppe at lesarane treng noe meir forklaring. Snømåking i grått og vått ettervintervêr fekk ikkje skygge for Guds godhet - gjennom 74 år!

Om å lese Bibelen

2011-03-08T08:01:00.002+01:00

Takk til Toril Edvardsern for meget nyttig og troverdig leserinnlegg i Agder 7.mars! Det er sant at Bibelen er mangfoldig siden den er blitt til i et tidsrom av 1500 år, mens vi er fra i går og kjenner oss naturligvis ikke helt heime i levevis og ordbruket til våre forfedre. Hva så? Mark Twain sa det slik: "Mitt største problem med Bibelen er ikke det jeg ikke forstår, mitt største problem er det jeg forstår." Bibelen selv gir leseren dette rådet i 5.Mosebok 29:29: "Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid, for at vi kan holde alle budene i denne loven." Bibelens formål er å bringe oss i kontakt med Gud og vår Felser Jesus. Jeg har selv møtt min Frelser nettopp i Bibelens ord, og kan bevitne at tekstene der er både tydelige, tillitvekkende og up to date.

Salmeli-kåseri i Vikeså

2011-03-04T09:38:00.002+01:00

I går kveld var eg i Vikeså og hadde bildekåseri om Salmeli for minst 40 interesserte. Det var Per Spødervold som hadde spurt meg, som formann i Bjerkreim Ættesogelag. Det var jo kjekt for meg å snakke til så interessert publikum, bl.a. gamle sauegjetarar som kjente salmeli-heiene godt. Og så det kjekkeste av alt: Solhom-folket hadde møtt opp, dei som bur i Egersund/Helleland. Tre døtre av mitt einaste søskenbarn, Olav Solhom (1915-93), einaste son av tante Anne, fars søster. På bildet ser me frå høgre Torunn Solhom Tamburstuen, Tonny Rinden og Aslaug Melhus, og så Hilde Egeli - Torunns datter - lengst til venstre. Åtte Salmeli-bøker, dei siste eg hadde, vart også solgt den kvelden. Og til kaffen etterpå fekk me fastelavensboller. Bjørg var på vakt på sykehuset, og eg nådde nett tilbake til Flekkefjord for å hente henne heim att kl. 22.45. Me hadde hatt ein svært god kveld begge to!

Våren, kommer den?

2011-02-27T11:22:00.006+01:00

Det er ikkje mange vårteikn vi ser her i Flekkefjord denne søndags morgen - etter nok ei snønatt med snømåking etter frokosten. Men kalenderen seier at vi kommer ganske snart til mars, og dagane vert lengre etter kvart. Jo, våren kommer nok i tide, også i år. I gårkveld hadde vi ein alle tiders internasjonal fest på bedehuset, med full storsal og lang matkø etterpå. Bildene taler for seg sjølv, både av huset vårt og matbordet med det etiopiske flagget. Vi ble minnet om kva "bedehus" egentlig betyr, og om Sakeus som fekk eit møte med Jesus. Vi fryda oss også over mange kulturinnslag både frå heimland og utland. Og så til sist: Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vekt på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred. Og akt vår Herres tålmodighet - når han venter med å komme igjen - som frelse! (2. Pet. 3:13-15). Sammenlikna med Herrens vår med ny himmel og ny jord, vert våre egne grønne bjørkeblad og kvitveis som ingen ting å rekne.

Mitt håp her på jorden

2011-02-22T09:41:00.002+01:00

Si hva er ditt håp her på jorden, Hva ser du vel fram til en gang?
Mitt håp begynner med Jesus, han fødtes i stallen en gang.
- Så skal jeg ham evig få følge, i tid og i evighet.

På musikkøvelsen mandags kveld nevnte Olaf, dirigenten vår, at han hadde sett tone til denne nye sangen av Kjell Svindland. Dette håpet ønsker vi å formidle gjennom sangen vår til andre. Samme dag hadde Kjells søster, Birgit, ringt og fortalt om det Gudsordet hun hadde fått for dagen. Også dette ble til hjelp for oss alle i den situasjonen hver og en av oss befant oss i nettopp da: "Jahasiel sa: Hør etter! Så sier Herren: Frykt ikke! ... Denne krigen er ikke deres, men Guds. ..Det er ikke dere som skal kjempe her. Dere skal bare stille dere opp og stå og se den frelse Herren vil gi dere. Frykt ikke og vær ikke redde! Dra ut ... og Herren skal være med dere. Da bøyde Josafat (konge ca. 850 f. Kr.) seg med ansiktet mot jorden. Og alle falt ned for Herrerns åsyn og tilbad Herren." (2.Krøn. 20:12-18)- Også for meg gjorde dette Ordet godt. Jeg har nemlig en travel uke foran meg og skal forberede meg til to andakter, to styremøter og ett søndagsmøte. Også det er Guds krig, ikke min alene.

HAN grep meg ...

2011-02-18T08:28:00.002+01:00

Klaus Muff fikk Kongens Fortjenestemedalje for en måned siden, som landskjent forkynner for Misjonsselskapet. I går kveld talte han på Si-reiser-møtet på Bedehuset. Jon Teigen, Jonny Segal, Torstein Remme og Musikklaget deltok også. - Paulus nevner i Fil 3:12 at han er grepet av Kristus Jesus, det betyr at han hadde fått et møte med Jesus som virkelig gjorde inntrykk på ham - som det har gjort på så mange andre: Han grep meg, ja, han grep meg, mitt liv nå helt forandret er. Noe skjedde og nå jeg vet: Han grep meg og er meg alltid nær! Kong David sier i Salme 40: "Jeg ventet på Herren. Da bøygde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen, og satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste." Hva så? Jo, nå skal vi ikke frykte, sier profeten Jesaia i 41:10, "for Han holder meg oppe ved sin rettferds høyre hånd (=frelserhånd). "I Herrens händer, i Herrens händer, Där får jag vila, där är jag trygg. Det kanskje stormar rundt omkring mej, men i Herrens händer, där är jag trygg!.

Døden, troen og vitenskapen

2011-02-12T08:33:00.003+01:00

Eg var i gravferdpå torsdag, i den stilreine Eiganes kapell i Stavanger. Det var ikkje sitteplass til alle som møtte opp, og på minnesamværet etterpå var 40-50 samla. Mange fine og gode ord blei sagt om den avdøde, sikkert med rette. Han hadde vore ein god arbeidsmann og far, men måtte tape for kreften bare 63 år gammel. Vi forsikrer oss på alle vis til vern mot alt vondt som kan komme på, men det hjelper ikkje mot døden. "Den kommer når du minst den tenker nær", som dikteren seier.
I ettermælet ser vi korleis livet og døden er kobla sammen. Det er jo etter døden at ein får sitt ettermæle, og det igjen har sammenheng med livet som gjekk foran. Er det berre ettermælet som lever videre, eller er det noe anna også etter døden? Som kristne er vi ikkje i tvil om svaret
To svært gode og kjente forfattarar stod fram på NRK2 her om kvelden: Jan McEwan og Gert Nygårdshaug. Dei roser seg av å vere ateister og sterkt kritiske til all slags gudstru. Setningen "Alt som ikkje kan bevisast vitenskapelig, er dårskap og overtru!" er ikkje berre ein tese eller teori for dei, men den er blitt deira livssyn og religion. Kanskje blir dette for dei ein brukbar leveregel gjennom livet, dersom døden virkelig er slutten ...

Kongens fortjenestemedalje til Jon Rasin og Nelly Bø!

2011-02-05T20:34:00.003+01:00

Det var stort å være til stede på fest- og basarsamlinga på Sira bedehus i ettermiddag - lørdag. Solide og kjente NLM-forkynnere var annonsert: Kjell Trodahl, Kolbjørn Bø og Arild Lodden fra regionskontoret i Stavanger, i tillegg til kaker og kaffe og loddsalg. Blant misjonsvennene som fylte salen satt også Flekkefjords ordfører Reidar Gausdal med ordførerkjede kring halsen! Hva var det som skulle skje? Jo, da han slapp til på talerstolen kalla han opp Jon Rasin og Nelly Bø og overrakte dem begge hver sin Kongens fortjenestemedalje i sølv! Dette var for deres innsats med barnelaget "Kjellerbarna" i huset deres på Sira gjennom 40 år, i tillegg til innsatsen på leirstedet Ersdaltun og i misjonsarbeidet forøvrig. Svært overraska fikk de også med seg mange blomsterhilsener og gode ord, i tillegg til ei kjempestor fløtekake fra Flekkefjord Sparebank. Søskena til Jon Rasin og Nelly var også med. Hvordan det hele hadde begynt? Jo, ei nabokone borti gata hadde nevnt at i husrekkene i nærheten var der nå over 50 barn - det var ingen der som hadde noe tilbud til dem. Og den unge tilflytta Bø-familien hadde et uinnreda kjellerrom som kunne brukes ... og ble lydige mot kallet uke etter uke, år etter år.

Når døden kommer ...

2011-02-04T09:10:00.002+01:00

En dalende dag, en stakket stund
Har legemets liv vi til gave,
Og slektene skifter som løv i lund
I jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så ha vi vårt sted
Blant tusene glemte grave.

Og dog mitt hjerte forferdes ei,
Min sjel er freidig og rolig.
I liv og i død jeg vet min vei,
Med begge jeg er fortrolig.
For Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
I Faderens hus en bolig.

Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender.
En evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender .....

(Johannes Johnson i Sangboken nr. 863. Gjengitt her etter å mottatt budskapet om en venns død 3.feb. 2011)

Religion uten Jesus berger ingen

2011-01-31T09:18:00.003+01:00

Dette var konklusjonen på Ola Tulluan og Ole Abel Sveen sine søndagsmøter på Gyland bedehus - og samtidig et kall til tillhørerne om å gjøre noe med det. Bedehuset ligger sentralt til i kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal, og folket kjente talerne og møtte fulltallig fram. Vi ble svært godt og hjertelig mottatt der både lørdag og søndag på storsamlinga.

Sveen overbeviste oss som allerede er overbevist, om at Jesus er eneste vei til frelse for alle som strever med sine gjerningsreligioner for å tekkes sine guder. Men vil gode bibelord og sitat fra kristne lærefedre overbevise innvandrerne i landet vårt? Det fikk vi ikke høre noe om. Heller ikke om hvordan vi skal møte mennesker i dagens samfunn der religion er en ikke-sak og kristne uttrykk mangler mening.

Men det er jo disse menneskene vi er kalt til å nå! Tulluan understreket at det er nettopp Guds folk sin sak å nå de unådde, fordi de selv er blitt nådd med Guds frelsende kjærlighet. Den samme kjærlighet som berger oss fra fortapelsen, tvinger oss nå til å gå ut til andre fortapte - som Jesu sendebud - med den samme frelse.

Internasjonalt og sosialt, men ...

2011-01-25T08:59:00.002+01:00

Mandag var det internasjonal ettermiddag på Bedehuset, med eksotiske matretter og videoglimt frå Russland, Tjetjenia, Ukraina, Usbekistan, Azerbadjan og Armenia. Mykje sang og musikk var det også, på uforståelig språk og til framande toner. Dei som deltok, kunne sine ting, og Haugesalen var fullpakka av folk som satte pris på det, både eldre, norske bedehusdamer og ei barnegruppe som sang "Bjørnen sover". Eg vart sitjande med ein kurdisk muslim-familie der dei yngste kunne bra norsk, og alle var smilande og elsverdige og kjekke å prate med. Det var nesten ingen andre enn desse frå Kurdistan her i byen, og etter eitt år her visste dei framleis ingen ting om korleis søknad om opphold ville bli mottatt. Eg fekk også prate litt med fleire etiopiere ved samme bordet. Dei lurte på korleis eg hadde hatt det i deira land, og lærte meir og meir norsk. Ingen klaga over vinterkulden, men uttrykte glede over inngangen i eit nytt fedreland. Det var Flekkefjord menighet i samarbeid med det statlige mottaket som hadde arrangert denne samlinga. Sosialt fungertte den godt, men eg sat likevel igjen med ei kjensle av at noe mangla: Kvifor fekk ingen Gud innpass der bedehus og menighet var i bruk? Kvifor vart ingen norske nasjonalsanger sunge? Var det ein norsk over-forsiktighet som gjorde seg gjeldande i denne fleirkulturelle samlinga, eller ein tankegang som feilaktig antar at folks trosliv til ei ikke-sak?

Dager uten bilde

2011-01-18T08:29:00.003+01:00

85 bilder hadde eg sortert for å plassere i ei fotobok frå våre 100 dager i Awasa. Mange var fine, både av naturen og mennesker, og til sammen ville dei sikkert gje eit bra bilde av opphaldet vårt i Etiopia og den idylliske plassen vår der ved foten av Taborfjellet. Fotoet er av ein fin blomst i fjellsida av tabor. - Men så plutselig slo det meg at noe mangla: Slitet med klesvask, tørking av store dynetrekk for våre 45 sengeplasser, oppreiing av senger til nye gjester som dukka opp, frustrasjon over strømmen til vaskemaskiner som plutselig vart borte - ofte fleire gonger daglig, telefonlinjer som var i ustand, internett som var fryktelig treg, arbeidere som ikkje gjorde det dei skulle, osv. I slike situasjoner var det ingen som tok bilde! Men løftet om at "som dagen din er, skal din styrke vere" står fast, det var vel nettopp på slike dager at forbønna frå misjonsvennene fekk kanalisera Guds styrke til oss. For me kom gjennom også desse dagane!

Frå Awasa til Flekkefjord igjen

2011-01-11T17:25:00.003+01:00

Søndag 9.jan. 2011 kom me heim igjen til Flekkefjord, etter 100 dager i misjonens teneste i Awasa (no: Hawassa) i Etiopia. Me var styrerpar på NLM Resort. På bildet ser dere oss i den idylliske ferieplassen som misjonen har hatt i 50 år. Framtida - også for den - ligger i Guds hand.

Med Afrika i hjarta

2010-09-29T09:20:00.001+02:00

- Dere føler vel helst glede over å få reise ut att til Etiopia nå, sa Martin Birkedal til oss under NOREA-møtet på bedehuset i går kveld. Vel, eg nevnte litt om vansker me kunne møte, og om Bjørg som dessverre ikkje fekk bruke sin swahili-kunnskap i Etiopia. – Men dere har nå likevel Afrika i hjarta, etter alle åra der ute!

Bjørg og eg hadde fått eit tre måneders oppdrag som me hadde sagt ja til. Me skulle vera styrerpar på konferansesenteret “Resort” i Awasa. NLM hadde bygt opp dette som misjonærenes feriested for snart 40 år siden. Me skulle ikkje drive evangelisering der, men arbeide for at andre kunne bringe evaqngeliet og nødhjelp ut til folket. – Når dere savner oss på møtene i tida framover, la det da minne dere om å be for oss. Det kan hende det er nettopp da me treng det mest! Møteleder Olav Fjose bad Herren om å ta seg av oss. Han hadde tidligere minna oss om Guds løfte i 5.Mos. 31:6-7: Vær frimodig og sterk! Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg Du skal ikke frykte og ikke være motløs!

Bedehuset, gammelt og livskraftig.

2010-09-27T08:43:00.001+02:00

- Det gamle bedehuset i Flekkefjord var blitt brukt i 125 år da det nye i Brogaten 27 ble innvidd 3.sept. 2000. Styret for huset viste framtidsrettet pågangsmot da Samvirkelagets hus ble innkjøpt og ombygget til et praktisk og praktfullt flerbruksbedehus. Det kostet millioner av kroner og utallige dugnadstimer, men huset stod gjeldfritt ganske fort. De fine og talende maleriene på frontveggen i storsalen ble tatt med fra det gamle huset, der de hadde hengt siden 1948! Under bedehusbasaren de to siste dagene var kr. 54.000 kommet inn og viser at misjonsvennene fremdeles støtter opp om sitt bedehus økonomisk.

Dette kunne kasserer Sivert Hansen informere om under Bedehusets 10-års jubileum 26.sept. Styreleder Kjell Svindland ledet festmøtet på sin trivelige og faste måte. Flekkerøy sangkameratene med sine sterke mannsstemmer og to trekkspill, bassgitar og elektrisk gitar, gledde den fullsatte storsalen med gode sangtekster til fengende toner. Den vellykte festen ble avsluttet med kaffe og bløtkake og småprat i Haugesalen.

Generalsekretæren i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, hadde talt sterkt og klart både på basaren og under jubileumsmøtet. Som svar på spørsmålet ”Trenger vi bedehuset i framtida?”, ønsket han å bevisstgjøre alle kristne på verdien av å eie et samlingshus der vi hadde frihet til å velge våre egne forsamlingsledere: En dramatisk avkristningsprosess skjer i landet vårt. Den gamle ”elipsetenkningen” som sa at de kristne skulle bruke både kirkehuset og bedehuset, var mindre aktuell i dag. Bedehusvennene bør nå være med og styrke forsamlingen og ikke vektlegge sin tilhørighet til sin misjonsorganisasjon. Vår arbeidsmetode i dag må være å starte i heimen og fortsette på bedehuset, for å nå de unådde i byen vår og landet vårt. Og vi kunne legge til: og ut over den vide jord.

Erik Furnes og Harmony Singers på Bedehuset.

2010-09-25T10:51:00.002+02:00

Det var Bedehusets årlige basar, fredagskvelden 24.sept. ImFs generalsekretær Erik Furnes (45) talte om då Jesus stilte stormen på Genesaretsjøen (Mark 6), om ein kristen som ikkje unngår uvær men har Jesus med seg også der, og om disiplene som med frykt oppdaga at deira Frelsar også var stormens Herre. Det var bra med folk og salg av både basarlodd og kaffemat gjekk unna. I tilknytning til talen sang Harmony Singers m.a. sangene ”Just a closer walk with Thee” (ukjent forfatter) og ”You raise me up”(tekst: Josh Groban, melodi: Secret Garden/Rolf Løvland). Dei sang svært godt.

Just a closer walk with Thee, Grant it, Jesus, is my plea. Daily walking close to Thee. Let it be, dear Lord, let it be.

When I am down, and, oh my soul, so weary, When troubles come and my heart burdened me, You raise me up, so I can stand on mountains. You raise me up, to walk on stormy seas. I am strong when I am on your shoulder, You raise me up to more than I can be.

Fra Birgits vindu og ut til folk

2010-09-22T08:37:00.001+02:00

Birgit Svindland (88 år i desember!) ønsket og ba om at alle menneskene som hastet forbi vinduet hennes skulle få anl edning til å lære kristen tro å kjenne. Hun tok kontakt med kristne venner fra ulike forsamlinger i byen og ba dem skrive om situasjoner da Gud grep inn i deres liv. Resultatet ble heftet “Fra mitt vindu” (50 sider) med 35 bidragsytere og mange fine bilder fra Flekkefjord. Noen blad fra Birgits minnebok er også med. Heftet skal deles ut til alle postkasser i kommunen. 21.sept. hadde Birgit en tilstelling på Englevaktens kafé der vi var med og ba Gud velsigne heftet og budskapet i det. – Bildene på denne siden viser Birgit med heftet, og tre av skribentene: Musiker og dirigent Olaf Thormodsæther, rådmann Tone Marie Nybø Solheim og tidl. ordfører og mye meir, Kjell Svindland.

Det koster alltid noe

2010-09-20T11:54:00.002+02:00

Frelsa vår kosta Jesus livet. Formidlinga av frelsa til andre vil alltid koste noe for formidleren, om det gjaldt Paulus (martyrdøden) eller om det gjelder oss i dag (bedehusmøter, misjonsgaver, vitnesbyrd). Og det koster noe å drive Haydom Hospital i Tanzania. Dette siste kunne sykepleier og avdelingsleder Andrea Naman fortelle om. Han er utvekslingsstudent i Kristiansand og var med på misjonsmøtet på bedehuset her i går kveld. Me talte om kostnaden, både han og eg. Det var svært gildt å ha han på besøk denne helga. Haydom Hospital har greitt seg i 55 år ved at noen har betalt prisen. Korleis vil det gå i framtida, er dessverre eit ope spørsmål.

Kjønnsnøytralisert ekteskap?

2010-09-16T10:45:00.001+02:00

Ja, dette har vi fått etter at et svært manipulert Storting vedtok en ny ekteskapslov, som tråtte i kraft 1.jan.2009. Øyvind Benestad (56) belyste dette grundig i sitt foredrag i kirken onsdags kveld: Ønsker vi et samfunn der folk blir stemplet som intolerante og diskriminerende fordi de mener at barn har rett til mor og far og at det er til barnas beste, og at ekteskapet per definisjon er for mann og kvinne? Er det da ingen ting vi kan gjøre for å reversere en vedtatt lov som går på tvers av både FNs Barnekonvensjon og menneskenes naturlige rettigheter og samfunnsordning? Jo, vi kan skape et folkelig engasjement for et naturlig ekteskap og barnas rettigheter, framholdt Benestad, og her er det viktig at de norske kirkesamfunnene står klart fram i lokalmiljøet og samfunnsdebatten.

11.09.2010 - “nine-eleven” – nyttårsdag - bursdager

2010-09-11T18:01:00.001+02:00

Eg preika på møte i Sandnes den kvelden for 9 år siden, og hadde fått med meg nyheten om dobbeltårnet som falt i grus i New York, før eg drog. Det var eit fryktelig syn som er blitt gjentatt mange gonger i åra etterpå. Noen har kanskje etter kvart forstått at politikk og religion griper inn i kvarandre, både på godt og vondt. Andre har lite forstått, både Terry Jones og vår egen Ludvig Nessa (Velsignet helg). Muslimene er avhengig av boka Koranen og deira lesing i den til frelse, som me kristne er avhengig av personen Jesus for å få si sak i orden med Gud. Å vanære andres tru bringer dei ikkje nærmere frelsen i Jesus!

Datoen vert også feira spesielt i Etiopia: I dag er det nemlig deira nyttårsdag 2003 (1.Meskerem)! Og i storfamilien vår blir det selskap både på Kvitsund og andre stader denne helga. Mine barnebarn held på å bli voksne: Aurora var 16 år 6.sept,. Ole Tobias (Lørenskog/Kvitsund) er 18 i dag, Kristian (Bømlo) 19 år 13.sept. og Harald (Kvitsund) 18 år 16.sept. Me ønsker dei alle Guds velsigning!

TCK sin oppvekst og skolegang i utlandet

2010-09-07T09:18:00.001+02:00

Eg deltok sammen med over 80 NLM- og NMS-misjonærforeldre i ei samling på Fjellhaug lørdag 3.september for å snakke om barna våre. Spørreundersøkelsen som var sendt ut til 2483 barn og besvart av 1481 (60%), viser at dei fleste elevene hadde hatt det brukbart eller bra. Men noen hadde hatt det svært vondt på grunn av atskillelsen frå foreldra, og tilhøva på skolene. I grupper fekk me dele egne erfaringer med kvarandre. Me forstår at ting skulle vore tatt på ein annan måte, og er lei oss fordi vår uforstand – og vår internattradisjon - har skapt vansker og vonde minner for noen av barna. Sjølv har eg ikkje følt noen motsetning mellom misjonærkallet og foreldrekallet. Men lesinga av rapporten og Pollocks bok “Hvor er hjemme?” har vist meg at eit “tredjekulturbarn” kan få både fordeler og uventa ulemper seinare i livet på grunn av sin oppvekst. Så går takken og tilliten til Herren som har gitt løfte om å vende også vonde ting til det gode, både for oss og for våre kjære.

Forbønnsemner

2010-09-01T20:55:00.001+02:00

I dag var ti venner samla hos misjonær Jorunn Hamre på Liknes til middag (wott, ris og smakfull salat) og kaffe og mange av Jorunns livfulle fortellinger frå Etiopia. Og så fekk vi demonstrert skipsklokka som skal bli kyrkjeklokke i Shakiso når tida kjem. 79-åringen reiser ut att til Etiopia 23.september, ganske mye eldre, men like ihuga og full av virkelyst som då ho reiste ut i 1959. Ho brenn for at evangeliet skal nå dei unådde.

I dag tar misjonær Øyvind Åsland over som ny generalsekretær i Misjonssambandet. Han skal leia ein sammensatt og mangfoldig organisasjon med sine mange misjonsfelt, skoler, foreninger og regioner, som er bundet sammen av dette eine: å nå mennesker heime og ute, unge og gamle, med evangeliet. Vi er stolte over å vere i ein organisasjon som har to slike misjonsgrepne medarbeidarar i sin midte. La oss be om styrke og innsikt for dei i deira arbeid!

Jotunheimen 16-20.august

2010-08-23T20:41:00.001+02:00

Me budde på Besstrond Sæter, ei gruppe på 15 deltakere i regi av Norsk Senter for Seniorutvikling i Melsomvik. Turlederen var Tor Arne Markussen.

Første dagen bar det opp til Rundhø, 1421 m, ein 6 timers tur med utsikt over dei to Sjodalsvatnene. Her er Bjørg sammen med turlederen på veg oppover.

Tobias raster på veien opp til Besseggen – toppen ligger på 1743 m, ein svært strevsam klatretur på 9 timer, inkludert matpauser og kviletid.

Ordet Bess kjem av “besri”= hanbjørn.

Her er me på vei oppover Besseggen, med litt tåket utsikt over vatnene Gjende (venstre) og Bessvatnet (høgre). Frå nederst på “eggen” og til Gjendevatnet er det 400 m nesten loddrett ned.

Kulturtur i Jotunheimen

2010-08-21T14:06:00.003+02:00

Me var 15 deltakarar på busstur til Besstrond Sæter i Jotunheimen, 1000 m.o.h. Guri innlosjerte oss i enkle, lafta seterbuer. Elgkjøttet og desserten etterpå smakte herleg. Dagen etter var fullsatt: Først ein bratt gåtur til Besstrond Rundhøe, 1421 m., med mange småstopp og tåkedotter og vidt landskap. Den 6 timer lange turen openbarte ein fjellheim av reinmose, røsslyng og blåklokker med klare farger, tjern og berg så langt auga rakk. Om kvelden fortalte kulturguide Erling om lokale soger og dialekter og arbeidstilhøve. Han hadde med eit utvalg av gamle redskap som me visste lite og ingen ting om: (heste-)hovtang, leika (til å binde kuer i), bæremeis (for riskvistar), lensekjetting, jærkrans (for surdeig), ritmot (til å risse merker i stokker), lauvorv m.m. Det vart 3 timar kultur den kvelden før me fekk roe oss ned under dyna. Og mykje stod att på programmet for dagane etterpå: Huldrestien, Ridderspranget og - Besseggen! (fortsettelse følger)

Ny epoke for Haydom Hospital

2010-08-09T10:16:00.001+02:00

Tre lege-generasjoner Olsen i lederskapet for sykehuset er til ende. Dette ble markert under det solrike Haydom-stevnet søndag, med 800 ”Haydomvenner” i bakken ved gartnerhuset til Bernt Kvarstein. Øystein Evjen Olsen (46) rapporterte om et år med stor økning i arbeidet, men også om vansker med implementeringa av nødvendige forandringer. Sjukehuset har 429 senger, og hadde i 2009 15077 innlagde pasienter og 57896 polikliniske, i tillegg til 4622 fødsler. Han omtalte Haydom som et 55-årig trosprosjekt og vektla både tro og trofasthet i forvaltninga av dette.

Mamma Kari (83) måtte støttes fram til plattforma, men vil tilbake til Haydom. Hun var overvelda av den store oppslutningen på stevnet, og bad om fortsatt forbønn i ei vanskelig tid: ”Men Jesus selv visste hva han ville gjøre.” Olav Espegren (68), med kone i rullestol etter en kneskade, skal overta som leder av sykehuset. Da både Øystein Olsen og ledelsen for Mbulu bispedømme hadde kalla han til dette, fikk han Guds svar på sin tvil gjennom Ordsp. 3:5-8: Jeg vil gi ny styrke. ”Jeg går ikke til en ny jobb, men til et oppdrag!”

Til tross for et meget vellykket stevne, inkludert fengende spill av Lindenes Trekkspillklubb og glimrende solosang og is og kaffe og kr. 140.000 i kollekt, så sitter vi igjen – subjektivt sett – med usikkerhet og spørsmål når det gjelder de mange og store Haydom-prosjektene. God middag og gild prat hos Ole og Laila Turøy var med og gav oss en strålende fin stevnedag. Bildet viser Ole og Laila sammen med Andrea Naaman (avdelingsleder på Haydom, utvekslings-student i høst), bak han sitter Thore Westermoen (fylkesordfører; styreleder i Haydoms Venner).

Homo sapiens’ første møte med GUD

2010-08-05T17:45:00.001+02:00

Overskrifta er gal. Det var heller GUD som etter millenniers venting møtte det mennesket som var skikket til å ta imot ham. Den korte, hebraiske fakta-poetiske versjon som vi finner i 1. Mosebok skal ikke bestrides eller ignoreres. Den lange fortellinga kan vi bare tenke oss til, men derfor trenger den ikke være gal. James A. Michener har i romanen “The Source” (910 sider, 1965) skildret hva arkeologiske funn i Tell Makor i Israel kan åpenbare om fortidas liv og lagnad. Med stor innlevelsesevne og imponerende historisk kunnskap skildrer han livet ned gjennom tusenårene i de ulike utgravingslag. Dypt nede i det underske skiktet fant de en steinsigd der tilhogde flintbiter var festet til et bøyet beinstykke. Detter indikerer menneskets overgang fra å være jakter til å bli korndyrker. En ødeleggende storm ble avverget ved at ei kvinne naubad stormens ånd om å stilne. Etterpå kastet hun noen never korn opp i lufta med ordene: “Storm-ånden hørte meg og berget kornet. Som takk gir vi ham nå denne korngaven!” Det var første gangen et voldsomt naturelement ble oppfattet og personifisert som han. (Det var pensj.prest Daasvand som brukte denne fortellinga i sin preken i Flekkefjord kirke 25.juli). Boka er svært engasjerende med sine sterke historier om El og Baal og Yaweh, GUDs voldsomme betydning for menneskene ned gjennom tidene. Det samme kan sies i dag om religionens betydning for nåtidens mennesker, enten statens politikk anerkjenner den eller ikke.

Salmeli-tur

2010-08-02T20:57:00.001+02:00

Lørdag 31.juli hadde me ein fin tur innom Astrid og Åge “der oppe” og fekk lapper – som vanleg! Olav og Kerstin var “der heima” med sonen Steve og hans familie. Småregnet heile tida gjorde ikkje så mye, når me unntar våte bukser på Atlakstølturen.

I stua “der oppe”, Astrid Olsen til høgre på bildet, under sine forfedre på veggen.

Utenfor trappa “der heima”, Olav Liland kommer for å hilse på Bjarne, Arne, Lillian, Bjørg og meg.

Bjørg og eg (Tobias), Arne og Lillian på våt veg til Atlakstølen, ca. 1 times gange frå Salmeli (foto: Bjarne).

Kristne briller

2010-07-26T09:05:00.001+02:00

Eg fekk nye brilleglass i dag, det betra synet mitt mykje. Problemet mitt er at jo netthinneløsningen eg hadde for nokre år tilbake, utan det heilt gode resultatet etter operasjonen. Me seier ofte at det kommer an på auga som ser, men også på brillene me bruker. Nokre ser på tilværelsen med briller farga av eit einsidig og snevert syn på seg sjølv og sitt virke, utan tanke på tilværelsens Herre. Johannes uttrykker det slik i 1. brev, kap.4: “Dei er av verden, derfor taler dei som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.” Dei gamle snakka om å sjå på dagliglivet “sub specie aeternitatis”, under evighetens synsvinkel.

Ny bil i tunet

2010-07-23T17:35:00.001+02:00

Opelen vår hadde slitt trofast og sikkert i 10 år, og gav oss ein god innbyttepris då me bestemte oss for å skifte over til ein annen liten ny bil: Hyundai i20 Comfort. Gråfargen som gamlebilen og mange andre har, vart skifta ut med ice blue. Så vert det nokre spaker og finesser ekstra å lære å bruke for oss. Me gler oss til helgeturene framover, då får me skikkelig lære den å kjenne.

Kva kan ei ung gjente gjere for at sjuke i Etiopia skal få legehjelp?

2010-07-19T09:28:00.001+02:00

Ho kan dra dit og ta seg av barna til legefamilien. Det er nettopp dette Ida Syvertsen er villig til å gjere. På Fjellhaug Bibelskole fekk ho ein måneds teneste-opphald i Etiopia, og deretter eit ”utreise-kurs for nye misjonærer”. 12.august reiser ho ut for å ta seg av dei tre barna til legeparet Jerin og Thorleif Kiserud ved Jinka Hospital, som Misjonssambandets utsending. På Bedehuset søndags kveld fekk ei stor forsamling lære Ida betre å kjenne. – Det er ikkje eventyrlyst som driv meg, sa ho, men eg svarte ja da eg fekk spørsmål om å reise. Frykt for det ukjente? Nei, for ”Herren, som drar foran deg, skal være med deg – han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.” (5.Mos 31:8) Misjonsvennene vil huske på henne i bønn og arbeid, ”og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg” (Heb. 10:24-25). Bildet viser Ida sammen med morfar Leif Jan Krogedal (Kvanvik) og farfar Karsten Syvertsen (Liknes).

Ringeakt ikke profetisk tale!

2010-07-13T15:29:00.001+02:00

Dette var Paulus sin formaning til de troende i Tessalonika, 1.Tess 5:20. Det samme budskapet ble understreket kraftig av landets fremste kris tenleder og forkynner, Emanuel Minos (85), i Sarons Dal mandag.Vi hørte hvordan han vektla Jesu snarlige gjenkomst gjennom profetier om vår tids avspenning, avkristning, moraloppløsning og innvandring, og Jesu ord om fikentreet (Israel) og andre trær (folkeslagene). Han talte med myndighet og insikt og med et tillitvekkende ståsted i Guds ord. Den tredje verdenskrig kan plutselig og uventet bli en realitet, men i stedet for å fundere på fremtiden skal vi rope ut til enhver i dag: “Nå er tiden til å søke Herren, før brudgommen kommer!” Ordene sank ned i oss. Det var som om vi alle sammen tenkte det samme: “Er jeg ferdig til å møte min Gud?!”

Salmelid-folk til Afrika igjen

2010-07-13T08:55:00.001+02:00

Etter tre år på Lye/Bryne reiste Geir Tore og Margunn med Kamilla, Tomas, Joakim og Renate igjen til Nairobi i dag tidlig – han skal vera kurslærer i Kapenguria i Nord-Kenya, og ho får ansvaret for barnas skolegang i Nairobi. Det vert ny plass og nye oppgaver for dei som tidligere har vore 10 år som misjonærer i Tanzania. Og så vert det eit nytt bønneemne for oss her heime. Herren held eit auge med dei på ferda, står det i Dom. 18:6.

Båttur/fisketur sør for Flekkefjord

2010-07-10T19:01:00.002+02:00

Det var lørdag og fridag da Johannes og Gry tok oss med på fisketur i sin greie motorbåt. I nydelig vêr bar det i sakte fart gjennom Lafjord, Stols-fjorden og inn i Feda-fjorden med tre fiskestenger i sjøen. Det var bare Gry som fekk napp: tre makrell og ein lyr – som me fekk med heim til søndagsmiddag! Turen var alle tiders og gjorde oss godt. Det samme gjorde kaffen og nistematen og frisk sjøluft. Bjørg og eg er ikkje båtfolk, me liker oss nok best i heia. Men me er takksamme som har båtfolk mellom våre beste venner!

Nomen Nescio – min neste

2010-07-03T08:28:00.002+02:00

Eg møtte han i går fordi han hadde bedt meg om hjelp. 30 år, afrikaner, “borger” av eit land og oppvekst i eit anna. Papirlaust hadde han komme til landet vårt for å søke ei framtid. UDI hadde nå avslått søknaden hans. Advokaten rekna med at han ville søke igjen, men han hadde fortalt sannheten og hadde ikkje noe meir å tilføye. Om han blei utvist, kva skulle han gjera av seg? Lure seg inn igjen i Afrika for å bli fanga inn av diktaturet til fengsel, militærtjeneste eller tvangsarbeid? Flekkefjord har fått mange slike “nye landsmenn” i det siste. – Eg vart så stille, visste ikkje kva råd eg skulle gje. Eg kjente på sår sorg over min nestes stilling og framtid, og ydmyk takknemlighet fordi eg sjølv fekk leve i frihet og fred. Herren er den store og fryktinngytende Gud som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innflytterne … (5. Mos. 10:17-19). Sangen på nr. 758 fekk ei ny meining for meg: Ser du en sønderknust sjel på din vei, Gå ikke kald forbi! Kanskje lot Herren ham just møte deg… Rekk ham din hånd og gi ham et ord, la ham få føle han er din bror!

Storslått 50-årsfeiring!

2010-06-28T16:34:00.001+02:00

Heile storfamilien var samla – med få unntak – og feira Arnes 50-årsdag på Håvik bedehus, Bømlo, lørdag. 50 “salmer” og “sjurser” vart oppvarta på beste vis med koldtbord og kaffekaker, lek og alvor, og sengeplass til alle som trong det. Det største av alt var Lillians og Arnes varmhjerta gjestfrihet og den gilde praten me fekk med kvarandre i slekta. Litt planlegging for eitt år framover tok me oss tid til, og oppdatering av tyngden på Oscar. Maikens kjæreste kom langveis frå og var også med. Me er takksamme til Herren for den slektstilhørigheten me har fått her i verden, og ber om fortsatt velsigning over selskapets vertsfolk og gjester. Bildet viser litt av avskjeden søndag.

St Hans sitt budskap

2010-06-24T08:58:00.001+02:00

Folk sa om døperen Johannes: “Han gjorde ingen tegn, men alt han sa om Jesus, var sant” (Joh. 10:40f). Johannes (= St. Hans) ble født 6 måneder før Jesus, som en veirydder for Guds sønn. Han hjalp folket til å få sin sak med Gud og mennesker i orden, tok imot deres syndsbekjennelse og døpte dem som tegn på at de nå skulle få begynne et nytt liv. Og om Jesus sa han: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” I gammel tid trodde nordmennene at onde hekser og vetter var i særlig grad aktive på de lange dagene omkring sommersolhverv, og tende bål for å brenne opp ondskapen og rense naturen. I dag er vi ikke redde for onde naturånder, men vi bør frykte synda som aldri før. Det var denne Jesus kom for å ta bort. Jeg vendte meg til han og fikk lov til å tro at han tok imot meg slik jeg var – og at hans sonoffer gjelder for meg også i dag. Det er han som er min talsmann – advokat – framfor verdens dommer.

Gårsdagen ble hektisk og god. Først var jeg på Ersdaltun i 6 timer og malte hovedbygget der, sammen med fire andre Ersdaltun-venner. Så kom kvelden der Bedehuset hadde ansvaret for feiringa på Wahlsodden, med bål og sang og grillmat. Der hadde jeg andakt (bildet). Været var nydelig, men med kald vind utpå kvelden. Noen av oss drog så opp til Magne og Nelly der vi hadde fin utsyn over fjorden med bålbrenninga “Spiren” og en mengde båter. Småprat rundt Nellys kaffebord avsluttet en minnerik dag.

Ei umulig oppgave?

2010-06-21T16:35:00.001+02:00

Ved andakten i dag tidlig var det dette spørsmålet som møtte oss. Og svaret var: “Med Guds hjelp kan eg … “ (2 Sam. 22:30). Nehemja vart stilt overfor ei umulig oppgave, han skulle gjenreisa Jerusalems murer. Vår lille mur i Gråsteinsvein 23 blir liten i den sammenhengen. Noen av oppgavene våre synest vera for store for oss, og er det også – om ikkje “Herren bygger huset”. Onsdag skal eg ha andakt på St.Hans aften, med bålbrenning, unge familier, leik og sang. Torsdag vert det andakter både på Sunde- og Tjørsvåg-heimane, med gamle og skrøpelige tilhøyrarar. Tankane på vårt tre-måneders oppdrag i Awasa kviler stundom tungt på oss. Umulige oppgaver prøver me å møte med samme forsikring som Paulus: “Alt makter eg i han som gjer meg sterk … Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus” (Fil 4:13,19). For den allmektige Gud er ingen oppgave umulig!

Som eit tusenbein på tur mellon Josdal og Homstøl.

2010-06-20T20:00:00.001+02:00

To busser med fotturister fra Flekkefjord (F.O.T.) og Kvinesadal (Historielaget) tømte lasten sin på Atlakstøl innenfor Josdal, og plukket den opp igjen fire og ein halv time seinare ved den neddemte Homstølgarden. Vi hadde hatt ein strålande tur framom historiske plasser (løetomter, brudele) i eit kupert terreng som Sigbjørn Risnes og Anne Berit Erfjord kjente godt og kunne informera oss andre om. Dei to sjåførane førte oss vel fram på dei smale veiane, og den medbrakte nistematen smakte godt i vind og sol og gildt lag. Litt trøtte og mykje takksamme for turen tok vi farvel med kvarandre.

Josdal-hytte til salgs

2010-06-17T21:51:00.001+02:00

Høsten 2003 kjøpte eg hytte på Josdal. Den var trivelig, fredfull, lett å kjøre til, hadde innlagt elektrisitet, utedo og vann i god brønn. Stor og velutstyrt stue, to soverom, vindfang, kjøkken, vaskerom og veranda. Hytta var fra 1975, ca. 45 m2 på 500 m2 innegjert selveiertomt. Årene har gått, livssituasjonen er blitt forandra, og hytta stadig mindre brukt. I år har eg fått lagt på nytt tjærepapp på taket, stua har fått to nye tolagsvinduer og nytt veggpanel. I går var eg sammen med byggningsmann Johannes og gjorde ferdig stua. I dag var Bjørg og eg på hytta heile dagen og ordna opp det som mangla, reingjorde og vaska alle rom. Nå er den klar med møbler, komfyr, kjøleskap og bokhylle full av bøker. I morgen drar eg ned til eit meglerfirma for å la det overta salget. Spennande! Mon tru kven som har bruk for den?

Ny region i NLM; fornyet misjonskall

2010-06-14T07:46:00.001+02:00

Når me kjenner oss stadig eldre og færre i Flekkefjord misjonslag, var det en stor velsignelse og oppmuntring å vera med mellom 1300 misjonsvenner i alle aldrer under kretsmøtet på Rennesøy denne helga: Ungdomsskolekoret KRASP med 40 sangarar, flotte sanggrupper (Quartz, Neema), inspirerende talere som formidlet frelse og misjonskall, presentasjon av stor misjonærflokk, forbønn for den nye “ledergruppa” i Region Sørvest: Birger Helland, Kolbjørn Bø og Arvid Lodden (ny adm.sjef). Felleslagets representant i det nye regionsstyret vart Sigmund Stenberg (bildet). Alle foreninger og lag skal få sende 2 utsendinger til årsmøtene fra neste år av, også 15-åringer. Det ble gitt kr. 358.800 i misjonsgaver under helga. Mange misjonsvenner hadde strevet hardt med å legge alt greit til rette for parkeringsplasser og matservering til alle som fylte Mastrahallen denne helga. Misjonær Osvald Hindenes kom med gledesmeldinger fra Etiopia, men også sterke utfordringer til fortsatt kallsbevissthet. Me føler takksemd til Herren for ei velsigna møtehelg.

Tonstadli-stevnet med over 350 venner

2010-06-07T08:46:00.001+02:00

til 50-års jubileum, kr. 60.000 i kollekt til nybygg, stor takk til Aslaug og Ingve, engasjerende misjonspreken, gladsang av Fjordingane, hilsener, koldtbord og ei imponerende jubileumskake!

140 biler med Tonstadli-venner fra Rennesøy og Randaberg til Kvinesdal og Flekkefjord fylte parkeringsplassene på det 50 år gamle og sterkt fornya ferie-, kurs- og misjonssenteret. Kolbjørn Bø leda oss gjennom et tettpakket program. Han minnet om den første barneleiren som ble avviklet av Misjonssambandet i 1937, og ”Tonstadli-sangen” Ungdommens lykke er samfunn med Gud. Birger Helland fortalte om hvordan han ble sendt til leir på Tonstadli, og fikk ta imot Jesus som sin personlige frelser der. Han la sterkt på oss Paulus sine ord ”Jeg står i gjeld!”: Er du villig til å betale av på din gjeld til de som ikke har mottatt evangeliet?

Sirdal kommune er takknemlig for hotellplassene som nybygget gir Tonstad, for deilige koldtbord og god alkoholfri servering. Det ga både rådmann Berland og varaordfører Egil Netland sterkt uttrykk for i sine hilsener. Styrerparet siden juni 1997, Aslaug og Ingve Nord-Varhaug, fikk sin velfortjente takk for sitt imponerende arbeid, gode smil og pågangsmot både med leirarbeidet og det store nybygget. De kom fram med småjentene Karoline, Marie og Ingeborg og fikk gode ord og gaver. Torgny Gilje hadde skrevet en velformet prolog, og vi fikk se lysbilder fra arbeidet ved leirstedet. Kretsstyreleder Raymond Bjuland kom med hilsen og gaver fra kretsledelsen. Nybygget med tre leiligheter og rom med både hotellstandard og køysenger, er tilpasset den nye tida. Men formålet med leirarbeidet og budskapet der, er det samme som da forkynnerparet Gunda og Einar Tonstad startet opp leirstedet for 50 år siden. Svært mange i forsamlinga hadde fått et møte med Gud på Tonstadli og var takksamme til de som hadde lagt ned stort arbeid gjennom disse årene.

Musikklagets vårfest på Homma

2010-06-01T08:43:00.001+02:00

Mandag 31.mai hadde musikklaget vårt den tradisjonelle samlinga i og omkring Kjell Svindlands sommerhus på Homma i Gyland. 29 blide sangarar og ektefeller metta seg på pølsebrød og karbonader i det varme solskinnet, med Kjell og Sivert ved grillane. Etterpå vart det – etter mangeårig tradisjon – ballkasting og pilkasting. Bjørg vant den siste øvelsen og vart “Homma-mester i pilkasting” med diplom og stor spekepølse som premie! Etter medbrakt kaffe og kaker avslutta me samlinga med ei gild møtestund inne i huset. Der minna Kjell oss om “evangeliet”, dette gode budskapet som me kan få regne med som frelse for oss uten av me har streva for det. Olaf leda samværet der fleire deltok med vitnemål og sang. – Me var innom Nedland etterpå for å få rapport frå dei nylig heimkomne Israel-fararane. Dei hadde hatt eit fredfullt opphald i ein fredlaus del av verden. Dagen hadde vore lang og lys, og me kom heim med takk i hjertet både til Gud og mennesker for mange gilde timar sammen.

Salgbar bok og strevsam kone

2010-05-30T17:21:00.002+02:00

Det var lørdag 29.mai. Eg var veldig opptatt av den nye boka mi som skulle lanserast på Horjen Bokhandel kl. 11.00. Bjørg ville vera heime og bake kake til eg kom tilbake. Det ho ikkje fortalte var at ho/me skulle ha mange gjester til middag! Alt gjekk bra hos Horjen, forlagsmann Helge Strand kom i rett tid og introduserte meg og boka for dei frammøtte, og gav meg ein fin blomsteroppsats. Smilande butikkdamer hadde lagt alt greit til rette, med bord og kaffemat. Folk kjøpte boka og eg signerte den. Spesielt gildt var det for meg å få telefon frå ein av oldebarna til bokas hovedperson, han var svært takksam fordi eg hadde skrive ned soga om gamle Gunhild og naboene hennes i Salmeli. Så plutselig fekk eg auga på son min, Kristen frå Kvitsund – og Gunnar og Andreas, og der var kona Elin også! Visste Bjørg at dei skulle komme? Jau, ho hadde fått melding om besøket eit par dager før, det skulle bare vera ein overraskelse for meg! Men, der dukka også ein av dei andre sønene mine, Geir Tore, opp med Kamilla, Joakim og Renate – og det visste ikkje Bjørg om. Butikkdamene var stornøgde, dei hadde aldri hatt så mange inne til boklansering tidligere, sa dei. – Då eg kom heim att eit par timer seinare stod middagen på bordet til oss seks, i hast satte me inn ein ny bordklaff og dekte på til fire til. Både kjøttkakene og grønnsakene vart nok til oss alle ti. Det var godt for meg å få ut denne boka, kjekt å få uventa besøk, og ekstra gildt å ha ei kjærlig kone full av omtanke og arbeidsglede!

Pinsedag med stort og fint besøk

2010-05-24T10:03:00.001+02:00

Natt til pinselørdagen kom Bent, Ellen og Grete til oss – etter å ha forsert fleire ulykkes-forsinkelser på veien frå Lørenskog /Oslo. Lørdag middag kom Geir Tore og Margunn med Tomas, Joakim og Renate frå Lye/Bryne. Me hadde ei alle tiders solskinshelg sammen. Bent var med på min “internasjonale bibeltime” i Pinsekirka, deretter bar det med alle til Haydombasaren i Gyland bedehus. Denne basaren starta opp for 35 år siden i samband med at Bjørg vart deira misjonær ved Haydom sykehus i Tanzania. Etter basaren blir meir enn kr. 45.500 sendt til å dekke personalutgifter der. “Maksgjengen” med sine 30 faste deltakere og 10 voksne ledere står for det meste, og på basarkvelden vart det god mat til alle. Me fekk også tid til fine turer (bildet) på Søyland, studier om insekt og blomster, og masse god mat før gjestene forlot Flekkefjord søndag ettermiddag. Mange gode minner la dei igjen etter seg!

Liberté, égalité, fraternité – motto med en bismak.

2010-05-18T20:59:00.001+02:00

I festtalen sin i Flekkefjord Bedehus 17.mai nevnte rektor Sven Hogstad det franske flagget “trikoloren” og revolusjonsslagordet frihet, likhet og brorskap. Fint motto, men det gjaldt bare folk med den rette politiske meningen. Andre ble knust i et blodbad! De samme frihetstankene førte til tilblivelsen av USA, men den friheten omfattet ikke indianerne og negerslavene! Så fikk vi selv vår frihet ved grunnloven av 1814. Men jødene var utestengte! Og kvinnene fikk ikke stemmerett før 99 år senere! Frihet, likhet og brorskap er et slagord som viser sin virkelige verdi i møte med de som er ulike oss selv og har andre meninger. Først i Guds ords lys får vi kjenne vår sanne frihet og likhet, og kan dermed inkludere alle andre med brorskap: Alle har syndet og mangler ære for Gud. Og de blir frikjent uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3:23-24) For dere er kalt til frihet, brødre … bær hverandres byrder! (Gal 5:13, 6:2).

En fryktelig 17.mai uten feiring og fest?

2010-05-17T15:54:00.001+02:00

Jeg har nettopp lest en rystende bok, Bernard Malamud: Mannen fra Kiev (1966), om jøden Yakov som ble holdt i pinefullt fengsel beskyldt for å ha drept en gutt og tappet blod av ham for å blande med mel og bake mazza (påskebrød). Yakov var uskyldig. Men i årevis fabrikerte fordomsfulle myndigheter bevis mot ham mens folkets antisemittisme truet med pogromer. Boken slutter da rettssaken mot ham endelig skal begynne, med usikker utgang.

Vi feirer 17.mai med jubel og takk til Gud for frihet og fedreland. Men verden i dag – inkludert vårt kjære Norge – ser enda ikke ut til å ha kvittet seg med sine hatske fordommer mot jødene. De skal ikke få glede seg i fred i sitt gudgitte og nyvunne fedreland. Er det virkelig bare fortsatt lidelse med usikker utgang de har i vente? Og det profetiske ordet i Johannes Åpenbaring – som også gjelder for oss? “Folkene spottet himmelens Gud, og samlet seg til strid mot de helliges leir og den elskede by (Jerusalem). Men ild falt ned fra himmelen (Gud) og fortærte dem!” (16:11, 20:8-9)