grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

05 juni 2007

Kva sammenheng står vi egentlig i – som NLM-folk?


”Eg er brikke i ei større sammenheng. Vi reiste nemlig ikkje ut på eige initiativ”, sa
Magne Vatland (bildet) på Flekkefjord Felleslag sitt årsmøte i Kvinesdal 2-3.juni. Med kona Kari Anne og to gutter hadde han nylig komme heim etter fire års misjonærteneste i Indonesia. Der hadde han vore opptatt med læremateriell og lærartrening for søndagsskolen. Synlig rørt talte han ut frå Joh 21:1-9 om Peter som sviktet, men som likevel blei tatt imot av Jesus med gode ord og sendt til fornya teneste. Det personlige vitnemålet hans talte sterkt til sendemenigheten som hadde fylt Liknes bedehus.
Kretssekretær Øystein Meling talte om ”Kall og ansvar i NLMs arbeid – vårt forhold til lekmannsarbeidet, frikyrkja og Den norske kyrkja”. Han understreka sterkt ”lekmannslinja” med uredd og vekkjande forkynnelse, nådegaver og ”fritt lekmannsarbeid”. Samstundes advara han mot ”embetsstrukturen” og ”frikyrkjetenking”. Eg følte sterkt på at NLM i dag kunne ha behov for nytenking omkring desse gamle ”lekmannsidealene”, kanskje burde det antikyrkjelege uttrykket ”fritt lekmannsarbeid” skiftast ut med noe meir positivt – slik me finner det i vårt NLM-uttrykket ”sendemenighet”, i betydning ”misjonsforsamling”. Meling nevnte også det store målet for arbeidet vårt, nemlig ”at dei må bli frelst!” Men her er det på sin plass å understreka at frelsa består ikkje bare i ein omvendelse, men også i dette at dei blir bevart inntil enden.