grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

29 oktober 2018

Refleksjoner under ein tur.


Ein ettermiddagstur, eg vandra aleine bort til Grønnes og videre opp til barnehagen og ned igjen forbi Sunde skole, totalt 4648 skritt. Herlig sol og varme. Møtte ein av vennene våre i bil, og me fekk ein liten prat. Eg lurte på korleis han og kona hadde det. - " Ikkje så verst, men ikkje 100% heller." - "Nei, det er vel ikkje å vente, slett ikkje i vår alder. Me skal jo ned i null!" Han syntes det var prisverdig at eg var ute og gjekk, og eg minna han om at han beveget jo føttene litt han også, når han kjørte.
Tanker får alltid boltre seg fritt når ein går slik. Eg ser alltid i vegkanten etter kasta brus- og ølbokser, det har blitt ein vane. Å la menneskelaga produkter ligge slik og forsøple naturen, er slett ikkje bra. Når me har samla ein plastpose har me «tent» nok flaskepant til ein god kartong melk. Rett som det er finner eg ei boks som er knust og sammentrykt (foto), og undres på kven det er som ikkje har unt meg den krona. På nyere bokser er pant nå stige til to kroner.
Så flyr tankene til det eg ellers er opptatt av å studere. I det siste har eg holdt meg til englenes historie i Bibelen, gjenfortalt av erkeengelen Rafael, den samme engelen som hjalp Tobias i ei av dei apokryfe bøkene som ikkje fekk plass i Bibelen vår. Så har eg tatt for meg historien om  storbyen Ninive som profeten Jona motvillig vart sendt til, og andre profeter talte sterkt imot. Denne dramatiske fortellingen ligger nå ute på nettsida mi.
I dag har eg tatt til med studie av ordets og skriftens omtale i Det gamle testamentet, og derfrå til Det nye. Svært interessant, Israels folk er virkelig med rette kalt "Bokens folk". Allerede i 1.Mosebok 5 leser me om at dette er "boken om Adams slektshistorie". Kanskje fekk Moses tak i ei leirtavle der dei gamle navnene var nedskrevne med kileskrift, den vart jo oppfunne omkring 3000 år f.Kr. Ned gjennom den bibelske historien, frå Moses og profetene og like til apostelen Johannes i Åpenbaringsboka, baud Herren at synet eller budskapet skulle skrives ned for ikkje å bli gløymt. "Skriften" og "skriftene" står som ein samla benevnelse på dei 66 bibelskriftene som Guds eget budskap til menneskene ned gjennom tidene.
Eg har sendt manuset "To fortellinger om Livet" til fleire forlag, uten å ha fått napp. Fortellingene er kanskje for radikale eller gjerne for dårlig skrevet til å bli antatt for trykking. Forlagene må jo tenke økonomisk, det gjer jo ikkje eg. Eg skriver for eg liker det, uansett. Men å få det ut i bokform ville jo gjort godt, det må eg bare innrømma.
Når eg held på med forberedelse til ei preik eller andakt, og det gjer eg nesten alltid, så er ein slik spasertur uunnværlig. Ein prat med Vårherre blir heller ikkje forstyrra av vær og vind på turen. Og kroppen har virkelig godt av det. Likevel, ein slik tur løyser ikkje alt eg prøver å få til, for eksempel eit kryssord.

22 oktober 2018

Oppstandelsen


I fem kveldsmøter har radiopastor Johnn Hardang preika på Flekkefjord bedehus, 18-21. okt 2018, over emnet "Hvem er Jesus?" Han tok sitt utgangspunkt i de "Jeg er"-ordene vi finner i Johannes-evangeliet. Der omtaler Jesus seg som "Jeg er den jeg er" , det navnet Gud brukte om seg selv i GT. Her bruker Jesus denne benevnelsen 7 ganger om seg selv som livets brød (6:35), verdens lys (8:12), døren/porten (10:7), hyrden/gjeteren (10:11), oppstandelsen og livet (11:25), veien, sannheten og livet (14:6), og Jeg er det sanne vintreet (15:1).
  Da døden kom til Lasarus i Betania, var ikke Jesus der, og søstrene Marta og Maria sørget over sin døde og gravlagte bror (Joh 11:25). Da sier Jesus: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg,, skal leve om han enn dør. Tror du dette?" De fulgte Jesus til graven, der han kalte Lasarus ut, etter at han hadde ligget der i graven i fire dager. Og han kom ut!
  Om oppstandelsen sier Bibelen flere ting, hør her:
(1)Der er to oppstandelser. "Den som hører mitt ord, og tror ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men har gått over fra døden til livet."(Joh 5:24). Evig liv får du ikke utdelt etter døden, men før døden, når du i dette liv kommer til Jesus. Du skal ikke til dommen, for dommen er allerede falt den gang Jesus tok din dom på seg (5:27-29).
(2)Så kommer timen da alle i gravene skal høre Jesu røst, og de som har gjort godt (trodd på Jesus mens de levde) skal stå opp til livet, mens de andre skal fram for dommen (5:28-29). De troende står altså opp til livets oppstandelse, og de andre til dødens og dommens oppstandelse. Denne livets oppstandelse er også kalt "oppstandelsen fra de døde"(Mark 9:9-10; Fil 3:10-11), da de troende skal bli levende og "herske med Kristus i tusen år"(Åp 20:4). De andre blir ikke levende før etter de tusen år, da skal de bli dømt for det hvite trone (Åp 20:11).
(3)Den første oppstandelsen vil skje i flere avdelinger, slik som jødene høstet kornet sitt: Først kom førstegrøden som skulle ofres i templet for Herren, deretter selve innhøstningen, og så til slutt skulle de la noen aks stå igjen til fattige som ingen åker hadde. Jesus Kristus er førstegrøden (1.Kor 15:20). Vi er hovedinnhøstningen, og den kan komme allerede i kveld! Jesus kan komme igjen nå for å hente sine!  De døde i Kristus skal så hentes, og de kristne som lever da skal rykkes opp i skarer - dette skal vi trøste hverandre med (1. Tess 4:13-18). Den "etterhøsten" som kommer, det er de kristne som blir med under trengselstiden, de kommer som martyrer og samles i den store hvite skaren (Åp 7:9-17).
(4)Det er vanskelig å svare når en får spørsmål om å forklare og forstå alle stykkene om oppstandelsen. De ulike bibeltekstene kan virke litt forvirrende, vi får det liksom ikke til å gå ihop.  Oppstandelsen kunne heller ikke Marta opplyse klart om, da Jesus spurte henne. Men hun svarte: "Jeg tror du er Messias, Guds sønn". Det som frelser oss er ikke vår detaljerte innsikt i hva Bibelen sier om oppstandelsen, men om vi har tro/tillit til Jesus!  (Ref: Tobias Salmelid)


11 oktober 2018

Ninive, byen og budskapet


Ninive var hovedstaden i det assyriske verdensriket og lå ved den østlige bredden av elva Tigris i Mesopotamia. Byen er svært gammel, grunnlagt av Nimrod (Gen 10: 8-11) kanskje ca 2500 år f.Kr. Det er vanskelig å finne en rett tidsregning. Etter den hebraiske Bibelen var storflommen i året 1656 etter Adams skapelse, eller 2350 år f.Kr. Den greske oversettelsen setter storflommen til ca. 2260 etter Adam, det samme sier den jødiske historieskriveren Josefus. Flere mener at storflommen kom ca. 3100 f. Kr. Den store Kheopspyramiden regner en var ferdigstillet ca år 2580 f.Kr. Nimrod var sønn av Noas sønnesønn Kusj av Kams slekt,  en velkjent jeger, "sagnkonge" og hersker over både Babel og Akkad og Assur (Mik 5:5 kaller Assur "Nimrods land"). Koranen omtaler han ikke, men islamsk tradisjon nevner han som "Namrud ibn Kan'an", en tyrannisk hersker som bygde et tårn for å styrte Allah, og lot seg selv ære som gud.

Landskapet Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris har hatt mange riker opp gjennom tidene. Det var der Babels tårn sto (Sinearlandet) og gudsfrykten til Noah og sønnene Sem, Kam og Jafet forsvant i slektsleddene etterpå. Det er nok litt av bakgrunnen for at Tarah, av Sems slekt, dro ut fra Ur i Kaldea i sør, til Harran som lå lenger nord. Der befalte Herren Abram (Abraham), Tarahs sønn, å vandre videre til landet Kana'an: "Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse for alle slekter på jorden." (Gen 12:1-5). Patriarkene Abraham, Isak og Jakob levde der ca. 1800-1700 f.Kr. Det var omlag på den tiden den kjente Hammurabi var konge i Babel, ca. 1792-1750 f. Kr.

Adad-nirari III var konge i Ninive 811-783 f.Kr, og byen hadde vakse seg stor og mektig og hovmodig. Da var det at Herren sendte sin budbærer til byen for å refse den og gi den muligheter til omvendelse. Det var profeten Jona ("due") som motstrebende gikk til dette hedningefolket han sikkert fryktet, som den eneste hedningemisjonæren i GT. Han var fra Gat-Hefer, og hadde også kommet med et budskap frå Herren mens Jeroboam II var konge i Israelsriket 787-747 f. Kr. (2. Kong. 14:25). Jeroboam var en flink krigskonge, men gjorde det som ondt var i Herrens øyne.
Profeten Jonah (Yunus) er også nevnt i Koranen (Sura 37:139-148): "Og se, Jona ble virkelig sendt for å advare, men han flyktet på et skip, ble forkastet ved loddkasting, slukt av en fisk, og hadde han ikke prist (Allah) hadde han blitt værende der i buken, Vi så til ham da han var syk og fikk et tre til å vokse over ham, og Vi sendte ham til flere enn hundre tusen, og de trodde, derfor gav Vi dem ro for en stund."
Jesus nevner både Jona og Ninive i Matt 12:40-42 ("Jona-tegnet"). Både kongen og folket i Ninive, 100 000 hedninger (Jona 4:11) som ikke visste forskjell på rett og galt, angret (midlertidig) sine synder og ble tilgitt av Herren.

Boken om Jona inneholder ikke profetens taler slik som de fleste profetbøkene i den gamle pakts bøker (GT/TaNaCH), boken er beskrivelsen av et oppdrag Herren sendte denne profeten for å utføre. Han skulle dra til storbyen Ninive og forkynne Herrens straff over byen på grunn av folkets synder og blodige misgjerninger. Dette forteller oss i klartekst at Guds lover, bud og omsorg gjelder ikke bare hans eget folk, men også andre. Mens andre profeter av og til mislikte oppdraget de fikk, og sa klart fra om det (Moses, Jeremias), så valgte Jona ein annen utvei. Han dro ned til havnebyen Jaffa, kom seg om bord eit Tarsus-skip som skulle langt vest, og bort fra Herren. Gud sendte en storm for å stoppe skipet mens den trette profeten sov under dekket.
- "Skal du ikke stå opp og kalle på din Gud for å stoppe stormen?!"
- "Nei, jeg er ikke på talefot med han nå og prøver å flykte fra ham."
Mannskapet fann etter hvert ut at en eller annen Gud måtte ha noe uoppgjort med en av passasjerene eller matrosene, og de kastet lodd om hvem det kunne være. Loddet falt på Jona og de forlangte en forklaring av ham, hvem han var og hva folk han tilhørte.
- "Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt både havet og det tørre landet. - Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det slutte å rase. For jeg vet at det er min skyld at denne sterke stormen har rammet dere."
  Mannskapet lempet Jona på havet, og stormen stilnet. Dette grep dem mye og de begynte å frykte hebreernes Gud meir enn noen annen.
  Herren ville ikke trekke tilbake budskapet sitt, Jona ble slukt av et stort sjødyr eller fisk. Han var ved bevissthet slik at han fikk rope på Herren i sin nød, og ble berget ved at fisken spydde profeten opp på land den tredje dagen. Vi hører sjelden at Gud bruker dyr i sine undergjerninger, men det hender, bl.a. Bileams esel. Jona takkebønn til Herren ender med ordene "Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!" (Jon 2:10). Han hadde fått oppleve det samme som profeten Amos: "Når løven brøler, hvem blir ikke da redd? Når Herren Gud taler, hvem blir ikke da profet?"(Am 3:8) Den samme kallskrisen ble Jeremia til del:"Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg, og vant. Jeg sa: Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn! Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte."(Jer 20:7-9).
  Herren fornyet sitt budskap og kall til Jona, som dro til den store byen med større frimodighet og lydighet enn før. Midt i byen, kanskje på byens største torg, forkynte han Herrens straff. Befolkningen skulle få 40 dager for å gå i seg selv, dersom de skulle bli berget. Herren hadde bestem seg, men var også villig til å angre sin bestemmelse dersom situasjonen ble forandret. Dette ser vi også da Sodoma og Gomorra ble ødelagt. Dersom det da hadde vært 10 rettferdige i byene, ville de ha blitt spart. Vi kjenner til flere av Ninive sine guder, men ikke hvordan de stilte seg til Herren, himmelens og jordens skaper. Jonas skikkelse og budskap kom i alle fall med en slik tyngde at folket angret sine levemåter og viste det ved å kle seg i sekkestrie og gå inn i en streng faste. Til og med kong Adad-nirari gjorde det samme i håp om at hebreerguden kanskje ville "holde tilbake sin brennende vrede, så vi ikke går under."
  Gud så at de vendte om fra sin ondskap, og da angret han den straffen han hadde bestemt, og folket ble berget. Siste delen av profetboken setter ikke Herrens utsending i et gunstig lys: Det viste seg at han var meir opptatt av omsorg for seg selv enn for folket, og ble irettesatt av Herren. Men Herren hadde altså likevel brukt ham! Både Herrens vrede over synd, hans anger når situasjonen forandrer seg, og hans bruk av en skrøpelig budbærer, alt dette finner vi igjen i Herrens handling med folkeslagene ned gjennom tidene.


Kong Sankerib (2.Kong 19:36) gjorde byen til Assyrias hovedstad ca 700 f.Kr. Han førte også en stor hær mot Juda, der den gudfryktige kong Hiskia regjerte 725-697 f. Kr. Ved et inngrep fra Herren ble assyrerhæren slått, Jerusalem ble berget, og kong Sankerib flyktet tilbake til Ninive.
Assyrerkongen Sankerib regjerte 704-681 f.Kr. , kong Asarhaddon 681-669, og Kong Assuribanipal regjerte 669-626 f.Kr. Asarhaddons store bibliotek er svært kjent, med 20.000 leirtavler med kileskrift, bl.a. om skapelsen (Enuma Elish) og Gilgamesh-eposet om syndefallet , gull og sølv og vakre ting (Nah 2:10).
Der var store palasser med flotte relieffer av krigsbilder, løver og andre dyrebilder med vinger, store templer for guddommene Ishtar (som den babylonske kong Hammurabi var beskytter for) og Nebo (guden Nabu, for visdom, skrivekunst og litteratur). En kanal på 80 km førte drikkevann inn til byen. Bymuren hadde en lengde på omkring 12 km.

Ninive ble rasert og ødelagt fullstendig av kongen over mederne og babylonerne, Nebopolasser, den 10.august 612 f.Kr. Dette var oppfyllelsen av profetien talt av Nahum (3:8-11), en gang mellom No-Amons (Thebes) fall år 663 og Ninives fall . Nahum betyr "trøsteren", fra landsbyen Elkosj, kanskje det nåværende El-Kauze eller Kfer Nahum. Den apokryfiske boken Tobias 14:4 sier også at Nahums profeti vil bli oppfylt. Det var assyrerkongen Assuribanipal som hadde tatt den egyptiske byen No-Amon, han er kalt "den store og berømte Asenappar som førte bort folkeslag", i Esra 4:10.
Nahum var samtidig med profetene Habakkuk og Sefanja. Den gudfryktige Josjia var konge i Judariket 639-609 (2. Kong 22), og Neko farao i Egypt 610-595 (2. Kong 23:29; Jer 46:2)

Boken til profeten Nahum består stort sett i domsord - som er kalt "syner" - over byen Ninive, men sier samtidig mye om Herren: "Herren er en nidkjær Gud, og tar hevn over motstanderne. Han er sen til vrede, hans makt er stor, han unnlater ikke å straffe." (Nah 1:2-3). Men dette står ikke i motsetning  til "Herren er god, et vern på nødens dag. Han tar seg av dem som søker tilflukt hos ham."(1:7). Det ser ut som om Herren har tillatt at andre folkeslag har plaget Juda for deres synders skyld, men "om jeg har plaget deg, Juda, skal jeg ikke plage deg mer. For nå bryter jeg åket og tar det av deg." (1:12-13). "For Herren gjenreiser både Jakobs storhet og Israels storhet, fordi røverne tok rov og ødela vinrankene deres"(2:3). Det åket som lå over Juda, var Ninive, "den blodige byen, full av svik og full av plyndring"(3:1). Nå skal folket si: "Ninive er ødelagt, hvem synes synd på henne?" "Du konge av Assur, folket ditt er spredt, ingen samler dem inn. Det er ingen helbredelse for sammenbruddet, du er alvorlig såret. Alle som får høre om deg, klapper i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?"(Nah 3:7,18-19).
  Det står ikke direkte hvordan Nahum ellers forholdt seg til synet og domsordene han hadde mottatt, men sannsynligvis gjorde han det samme som profeten Habakkuk fikk ordre om å gjøre: "Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett å lese!"(2:2). Det samme fikk profeten Jeremia høre (30:2).

  Profeten Sefanja, som levde på samme til som Nahum, profeterer det samme som han: "Han løfter hånden mot nord, han ødelegger Assur. Han gjør Ninive til ødemark." (Sef 2:13). Men han legger til at Herrens store dag kan bli en bitter dag også for Israels folk: "Jeg løfter hånden mot Juda, mot alle som bor i Jerusalem. Jeg utrydder fra dette stedet den siste rest av Baal, og avgudsprestenes navn." (Sef 1:4).
  Profeten Habakkuk, som virket på samme tid, sier ingenting om Ninive, men hans budskap er like fullt at "i vrede tramper du (Herre) folkeslagene ned, du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede" (Hab 3:12-13).

Nebukadneser var konge i Babel 604-562 f.Kr., da Jerusalem falt i 587. Kyros var konge i Persia 559-529, da jødene fikk reise heim etter det babylonske fangenskapet, 538. Dette kan vi lese om i bøkene etter Esra, Nehemja og Daniel. Disse tre bøkene hørte med til "Skriftene" i den hebraiske Bibelen. (Dette er litt av det eg studerer på i ledige stunder, Tobias Salmelid)


28 september 2018

Marekatt, redskap og medarbeidere

I Hawassa i Sør-Etiopia var me ofte plaga av marekatter, små tjuvaktige apekatter som reiv klesplagg av tørkestativet vårt og stappa i munnen alt dei fann av brød og matrester når dei lurte seg opp på verandaen vår. Dei var svært modige og det nyttet lite å forsøke å jage dei bort. Hendene deira så ut til å vera like gode griperedskaper som våre. Men det var ein ting eg aldri så dei gjorde, dei brukte ikkje redskap. Sjøl oldebarna mine lærer fort kva ei skei skal brukast til, så kjem gaffel og andre redskap etter kvart. Snekkeren kjem aldri tomhendt til byggverket sitt, Skoleeleven lærer å bruke blyant og passer og mange slags duppeditter etter kvart. (Dette er frå min andakt på aldersheimen og sykeheimen i Flekkefjord 27/9/2018)
Men redskap er ikkje alltid nok, skal eit byggverk reisast treng snekkeren hjelp av og samarbeid med rørlegger og murmester og elektriker. Sjøl ein flink elev treng ofte mor og far som medarbeidarar.
Slik også i Guds rike. Me bygger eit Guds rike av frelste syndarar her på jord, som menighet eller forsamling, i kirke og bedehus. Denne forsamlingen er ofte blitt sammenlikna med ein åkerflekk, der noen planter og ein annen vanner og så gir Gud vekst (1.Kor 3:5-9). Men før bonden sår ut såkornet, må jordflekken bearbeidast, steiner og røtter fjernast, ugraset rivast opp.
I samband med dette arbeidet, der  menighetsplanting ofte er sammenlikna med ein åkerflekk eller ei byggetomt, så trengst det mange slags medarbeidarar. Paulus avslutter brevet sitt til Kolossæ med å nevne mange slike, Tykikos, Onesimos,Aristarkos, Epafras, Demas og Arkippos. Når me skal ha eit møte på bedehuset trenger me ikke bare ein leder og ein taler, men også kjøkkenhjelp, pianist, og gjerne sangkrefter. Er du med og bygger Guds menighet i eit eller anna Guds hus her i byen? Nei, du meiner kan hende at du er for gammel og skrøpelig til slikt. Då skal eg nevne to gjerninger som kanskje Gud nettopp har kalle deg til: Givartenesta og bønnetenesta. Paulus kalte dei truande i Korint og Makedonia og andre menigheter til å sette i gang ei innsamling til dei fattige i Jerusalem (2 Kor 8:13-14). Kanskje får du ikkje anledning til å komme på bedehuset og vera med å gi når offerskåla går rundt, men du finner sikkert ein annen anledning likevel. Bønn kan du i alle fall gjere bruk av til alle tider, det er så mange av oss som trenger forbønn. Paulus nevner det spesielt i Kol 4:2-6: Be også for oss at Gud må opna ei dør for Ordet. Be om at eg må tale slik eg skal når eg gjer kjent evangeliet om Jesus. La oss be for kvarandre og ikkje gløyma at me er Guds og kvarandres medarbeidarar.

22 september 2018

Bedehusbasaren 2018



Denne basaren er nødvendig for drift og vedlikehold av bedehuset i Flekkefjord, og alle tre organisasjonene støtter opp om den. I år hadde Misjonssambandet hovedansvaret, med Bjørg (koordinator og innkjøpssjef) og Solveig i basarkomiteen, øvrige medlemmer var fra ImF: Edith og Kirsten, og fra NMS: Svanhild og Sigrunn. Det ble to travle dager, men alt gikk bra, og etter det annonserte programmet. Per ledet møtet fredag og Sven lørdag, Stein tok seg av trekning av lodd og årer. Bedehuset hadde kjøpt inn 6 vakre krus med asjetter og duk som gevinst, gevinstene ellers ble gitt av bedehusvennene som vanlig. Karbonader og rekesmørbrød,  potetkaker, kaker og kaffe ble tatt vel imot. Fredag kom det 55 personer og vi hadde en åretrekning (5 farger, nr. 1-500, utsolgt), lørdag kom vel 70 personer og vi hadde en åretrekning før andakten (5 farger, nr. 1-400) og en trekning etterpå (5 farger, nr. 1-550). På hovedboka ble 775 nr. solgt, alle lodd og årer Kr. 20 pr.st. Matsalget kom i tillegg. Total bruttoinntekt om lag 50.000 kr.
Vi var i storsalen under andakten fredag, da talte Odd Bjarne Skogestad (til høyre på foto). Sangen og musikken fra Frikirkens forsangergruppe og APK-trioens "gla'sang" var gild å lytte til. Odd Bjørn Tjøstheim (venstre på foto) tok på lørdag i sin gripende andakt utgangspunkt i Ole Paus sin sang: "Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn, fra din mørklagte vei og fra fristerens garn; fra sorg og fra svik, og fra drømmer som brast; kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn; se han lengter så sårt og han hvisker ditt navn; kom hjem, å, kom hjem!"  Det ble en fin basar, og vi er takksamme til alle som støttet opp om  forberedelsene og deltok med loddkjøp.

06 september 2018

Internasjonalt, Bibelvandring, Ersdaltun og konfirmanten Markus.

Uke 36, 3-9.sept.2018, fullt opptatt av hendinger, Merkesteinar på livsvegen. Alle kan ikkje vera med på alt, vert det sagt, men samstundes er det mange saker og samlinger me gjerne vil få med oss. Mandagen er alltid opptatt, denne veka er det NLM-foreningene, neste veke vert det korøving, osv. Tirsdagen er det misjonsmøte, denne tirsdagen var det NMS sin dag. Eg satt heime mens Bjørg kjørte med andre til Moi (NLMs kvinnestevne: Anne Kristine Rosberg, 60 damer møtte opp!).
Onsdag var det "Grenseløst treff" i Frikirken, veldig bra, me var der begge kl. 18-19.30. Dette treffet er for innvandrere og nordmenn engasjert i flyktningearbeidet. Kjekt å treffe kjente og ukjente frå Eritrea, Syria og andre land. Fullt hus både inne og ute (sjå bildet!), god mat (pølse og karbonader uten svinekjøtt!). Eit engasjert barnekor frå Flekkefjord Kirke deltok. (Dette treffet er arrangert av NMS, Frikirken og Dnk)
Torsdag kveld skal eg til kirkesenteret og høyre bibellærer Tove Rustan Skaar; "Med røtter i Det gamle testamentet", det skal bli svært interessant. Me var der både Bjørg og eg. Tove Skaar som nå er pensjonist og virker mest i Normisjon, var svært god å lytte til. Ho la fram den gamle pakts bøker på ein oversiktelig måte, og me fekk ein grei skriftlig oversikt.
 Fredag skal Bjørg ha ekstravakt på sykehuset så ho greier ikkje å få med seg Frelsesarmeens språkkafe, som ho ellers deltar i. Basaren på Ersdaltun leirsted kl. 19.00 kan me jo ikkje gå glipp av! Omkring 70 hadde møtt opp,  god mat og mange gevinster, inkludert kakelotteri (me vant to kaker!). Moi musikklag sang og Magne Birkedal hadde andakten: Eit godt evangelisk budskap ut fra Salme 25:6-7.
Søndagen blir den virkelig store dagen, med Markus Garvik som konfirmant i Gyland kyrkje, og med stor middag på Sunde skole etterpå. Presten Dankel preket over Jesu ord: "Kva vil du eg skal gjere for deg?"


27 august 2018

Boken og bokens folk

Eg (Tobias) hadde tale på Flekkefjord Bedehus søndag 26.august om Bibelen og Jødefolket. I den forbindelse kom eg inn på desse sakene:
Bibelen som Guds Ord, inspirert av Gud gjennom syner, Guds talerør profetene, Sønnen Jesus og øyenvitnene apostlene. Adam fekk kanskje beretningen om skapelsen gjennom eit syn (drøm), fortalde dette videre til etterslakten. Da Moses kom på banen, fekk han klar beskjed om å skrive (Ex 17:14), skrivekunsten var oppfunnet minst 1000 år før Moses: kileskrift, papyrus, byen Byblos ga opphav til ordet "Bibel". GT og NT, betre benevnelse  er "Paktenes bok". Peters vitnemål om Gudsordets opprinnelse, i 2.Pet 1:16-21, og Paulus stadfestelse av dette i 2.Tim 3:15-16.
Ein rød tråd gjennom dette er "bokens folk", jødene, "beviset på Guds eksistens" (kurfyrst Fredrik den store, 1750 og abbed Steimertz) (foto: IHVH på hebraisk)
Abrahams kall i Gen 12, han skulle bli til velsignelse (frelse) for alle folk, og få Kanaàn som sitt land, og dette landløftet står fast. Israels historie klart beskrevet i Dt 28 15-20 og 30:1-5 (Gud bortførte dei frå sitt land pga ulydighet, og detetter vendte dei heimover igjen pga Herrens miskunnhet).
Ulike bibeloversettelser, alle våre tre norske oversettelser er ulike, men svært gode.
Folket vart bortført då Jerusalem og templet vart ødelagt i år 70 e.Kr, og led mykje vondt, forfølgelse og drap og tilintetgjørelse i holocost (Norges historie; 1814 og "Donau"), men fekk igjen sitt land ved FNs bestemmelse nov.1947, og Israels opprettelse i mai 1948. Krigene hopper vi over, men Gud var med folket også der.
Gjennom heile historien ser vi at jødene kunne sei: "Neste år i Jerusalem", og minne Herrens om hans løfter om å vende tilbake, Esek 6:8, Mika 2:12
Harry Wiik Andersom (83) var med på Beit Skandinavias stevne i Lyngdal, og fortalte om sine 125 ferder til Israel, om korleis landet nå var "ein sprek 70-åring", og hans følelse av slektsskap med Land og folk fordi "frelsen kommer fra jødene", som ga oss Bibelen, Jesus og budskapet.
Vi holder oss til det som står skrevet, har ikkje lov til å legge noe til eller fjerne noe av Guds ord; Dt 4:2, 12:32, Åp 21. Vi forstår ikkje alt som er skreve, men det vi forstår, skal vi leve med, Dt 29:29. Apostlenes vitnemål i evangeliene hadde eitt klart formål: at lesarane skulle komme til tro på Jesus Messias og få liv i hans navn, Joh 20:30-31.

Det var i overkant av 30 på møtet, Bjørg leda og Irene og Olav Foss sang. Pianist var Olaf Thormodsæter. To kom bort etterpå og takka meg for talen, og likte den. Dette var gildt for meg å høyre, mitt høgaste ønske er jo nettopp at folk skal ta imot det budskapet eg trur at Herren har lagt på meg til å forkynne.