grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

16 september 2020

Alt som er sant og edelt ...

 

Det har blitt drevet mye kritisk journalistikk mot forhold i Misjonssambandet i det siste, og andre kristne samfunn. Personssaker har vore feid under teppe av administrasjonen og fleire personer er blitt skadelidende. Slikt kan skje over alt. I eit av dei gamle husa i Salmeli heng denne påminninga på veggen i stova: «La det bli i slektens eie, husk det gode, glem det leie!» Det er sikkert skreve før det kom aviser til fjellgrenda.

Overskrifter i nokre innlegg i den kristne avisen Dagen ser slik ut: Heller ikke NLM er noen søndagsskole. Hovedstyret får varsel på bordet. Hva vil NLM? Kontrollkomite jobber med NLM-varsler. Sjokkert over ugjenkjennelig bilde av Kvitsund Gymnas. Forholdene på Kvitsund. Mange og vonde saker og minner skjuler seg i desse overskriftene, personlige hendinger er nevnt med navn. Noen har hatt det vondt, urett er blitt gjort, noen har ikkje fått si sak høyrt og gjort opp. Gode medarbeidere i NLM har sett seg nødt til å trekke seg frå organisasjonen, dei har blitt urettferdig behandla. Eg har vore tilknytta NLM i 67 år, og er takksam for det, sjøl om eg ikkje alltid har vore enig i det organisasjonen står for. Me føler det vondt og sårt når urettmessig behandling går ut over venner og medarbeidere, men: Personssaker er vanskelige, me få sjelden eller aldri høyre meir enn den eine sida av saka, sjøl om at me veit at ei sak alltid har minst to sider.
Det kan vera godt å bli minna om det Pauli ord som Jenssen og Sørensen siterte i Dagen 15/9: « Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! - Så skal fredens Gud være med dere.»(Fil 4:8-9)

12 september 2020

Hermon høyfjellssenter, dådyrkjøtt m.m.

 


Torsdag hadde me fin tur igjen, med begge bussene og ein halvtimes gåtur. Store fjellpartier omkrets dei heile, på Blåberg hadde det komme nysnø, se bildet. Lunchen og middagen var som vanlig svært smakfull, med kaker og kaffe attåt. Kjøttet til middagen var frå dådyr, importert frå England. Siden det var siste kvelden fekk me bløtkake og kaffe etter samlingsstund, det vart i meste laget for magen. Me måtte alltid sitte med samme folket, og samme bord. Bildet viser Marit of Ola Føreland, og Bjørg.


Arne begynner alltid andaktene sine - etter at Roger og Asle har sunge ei heil stund aleine eller sammen med forsamlinga - med å minna om to vers frå Romerbrevet: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus ... Det som var umulig for loven, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer»(8:1-3). «Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav han for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?»(8:31-32).
Fredag tar me på heimveg att, denne gongen via Geilo og Numedalslågen, Kongsberg, Larvik, Arendal og til Lyngdal - nesten ti timer medrekna to pauser. Bilen vår stod i Lyngdal og me kjørte heim i ufyselig regnvær. Oppholdet hadde gitt oss mange gode minner.

Hermon høyfjellssenter, dag tre

 

Onsdag hadde me busstur til fjellvidda med fjorder og vatn, fjellplanter og hyttebygg. Men før me begynte på den turen hadde me ei sangstund med andakt. Arne Håtveit tok oss med til slutten av Romerbrevet 1, der apostelen skriver om Guds dom over hedenskapet og over mange ting som går Guds lov imot, også i dag: Menneskers tanker og ordninger får brøyte seg veg i samfunnet, ofte på tvers av det Gud seier. Skjønner dei ikkje at «Guds godhet driver til omvendelse.»(2:4). Visst har me gjort vonde og dumme ting, men dette kan me gå til Gud med, for det står skrive: «Han kaster alle våre synder bak sin rygg, og kommer dei aldri meir i hug.» Tilgitt! - Bildet viser lederen Arne Håtveit ved bordet, og sangerne og gitaristene Asle og Roger. - 


Og om kvelden fortsatte Arne med å understreke lovens krav, slik me finner det i dei ti budene. Men me fekk også med oss at Jesus er «soningsstedet for den som trur» (3:25). Ved å klynge oss til Jesus i tru, får ikkje bekymringene komme til, dei som ellers så ofte prøver å kneble oss, Ord 12:25. Me skal få oppleve «troens hvile». Vær ikkje bekymra, sa Jesus, hver dag har nok med sin egen utfordring og planlegging («plage»). Rom 4 er det store troens kapittel til rettferdighet og frelse.
Etter sang og andakt fekk me sjå filmen om oppbygginga av Hermon høyfjellssenter og badeland og skibyen, fantastisk og rik på ideer, svært stor innsats av Ruth og Arne Håtveit. Dei begynte i 1977, og ideene strømte på, og tok form. Mange stader ser me kombinasjon av ei praktisk utforming og kunst, f.eks. matsalen «Opplevelsen» med sine runde bjelker og fantastisk utsikt over fjord og hei. - Bildet viser Bjørg i tunet med de to store bussene.-



Hermon høyfjellssenter, for første gang

 



Hermon er noe stort, me kjente navnet. Hadde sett massevis av bøker frå Hermon Forlag. Hadde reist med Hermon sin store turbuss «Gledessprederen» til Polen og Tyskland for fire år siden. Hadde vore på det store fjellet Hermon i Israel, men aldri før på det norske, før nå. Søndag 6.september, tidlig om morgenen, kjørte me til Lyngdal og steig inn i den fargerike turbussen. 10 timer og 600 km seinare, etter eit par dryge matpauser på veien, kom me fram til Hermon øvst oppi Hallingdalen. Det kom vel 50 reisande i denne omgangen, fordelt på to busser p.g.a. koronaen. Styrerparet Arne og Ruth Håtveit tok imot oss, det var dei som hadde starta arbeidet med bygginga av senteret i 1977: Leilighetsbygg, mange hytter, matsaler, konferanserom, fleire dagligstuer, leserom og TV-rom og kafferom, stort badehus, utendørs amfiteater og mye meir. Dei største byggene var som eventyrslott.
Nå er mandagen over, tre gode måltid har me hatt, langtur forbi Geilo og oppover til Prestholtseter, like under den 1859 m høge Prestholtskarvet, ein av fjelltoppene i Hallingskarvet. Kaldt og vindfullt. På samlinga kl 20.00 kåserte Arne over kven Romerbrevet var skrevet til, nemlig «Guds elskede»(1:7). Barn trenger kjærleik i livet når dei vokser opp, det samme trenger me som Guds barn. Det understrekes i Joh. 3:16-17 der det står kor høgt Gud elsker oss, han gav sin sønn for oss, til vår frelse. Så avslutta Arne med fortellingen om dei to sønnene i Luk.15, korleis den yngste sønnen vart mottatt av ein kjærlig far, og den eldste ikkje hadde forstått at han kunne ha hausta av den samme kjærleiken gjennom heile livet. Men han hadde gått og streva og slite som om han skulle gjere seg fortent til mat og husrom, uten å tenkje på at som barn i huset hadde han rett til både kjærleik og daglig underhald. Som Guds elskede barn kan også me ta i bruk det Herren ser me har bruk for: glede og fred, tilgiving for våre fall og nederlag, og styrke i kristenlivet.
Oppholdet alt fra første dag var sterkt prega av pandemien: Ein meters avstand til kvarandre, spritflasker alle stader, bestikket måtte alltid tast med serviett, samme stol måtte brukast i matsalen og i møtesalen, under opphaldet. Eg burde også nevne sjåføren vår, Birger, som guida oss på turen. På kveldssamlingene får me også høyra sangerne Asle Stølsdokken og Roger, med kraftige stemmer og både kjente og ukjente sanger. Trivelig. Opphaldet var ellers prega av både sol og regn.

02 august 2020

Storfamilien Salmelid øker

Det har vært dager rike på hendinger:
Tirsdag 21.juli kom denne meldinga fra Oslo: "Kl 03.27 i natt, jente 3250 g 48 cm lang 35 cm rundt hodet. Gratulerer Oldefar og Oldebjørg. Det er bra med oss alle." Så då var det bare å gratulere det nye foreldreparet Aurora og Erik. Bare noen dager etter fekk me høyra at jenta fekk navnet Hulda.
Eg hadde bare hørt om to personer med det navnet tidligere, profetkvinna Hulda i Bibelen (2.Kong 22:14) og kona til Arne Garborg.

Så hadde me kontakt med andre i slekta: 22.juli kom Marie, Torbjørn og Johannes på besøk og overnatting. Og den 25.juli kjørte me opp til Bjarne og Unn-Iren på hytta deira i Øvre Sirdal, 105 km kvar veg, nesten to timer. Det var fint ver og ein hyggelig prat. Fredag 31.juli kjørte me til Nedland og gjekk opp til Eikhom for å sjå etter blåbær. Eg hadde ein vond rygg så det vart helst Bjørg som  fant dei få bæra me hadde med oss heim. Men det vart ein fin tur, og det er godt å ha noe smakfult rørt blåbær-syltetøy i huset.


  Det store slektsdagen kom lørdag 1.august med bryllupet til Tomas og Amalie (Amalie Lund Salmelid). Dessverre vart det bare Kristen med familie som kjørte opp den lange vegen til Harstad, og så brudgommens folk, sjølsagt, Geir Tore med familie. Me sendte helsinger (video) og hadde bedt tre av vennene her på kaffe, Sigrid, Randi og Solveig. Så hadde me kaffeselskap og fulgte med på bilder og video som vart sendt oss frå Trondenes kirke. Storarta!
Søndag 2.august kjørte me til Moi bedehus på formiddagen, der det var barnedåp (somaligutten Adam) og preik av Holger Kjølvik. Om kvelden skal me lytte til Oddvar Dahl på bedehuset her i Flekkefjord.  Har hatt ein god søndag.















28 juli 2020

Tri innholdsfylte bøker


Eg lånte dei på biblioteket fordi tittelen var interessant. Nå har eg lest dei med positiv innstilling, sjøl om ikkje alt innhold var like overveldande:
(1) «Da Gud skiftet mening», av Trond Bakkevik og Tomm Kristiansen, forteller om korleis kirken har forandret mening i dei siste 50 åra. Det gjelder synet på ekteskap og homofili, kvinnekamp og kvinnelige prester, asylpolitikk og internasjonal solidaritet, forholdet kirken og staten, abortloven, utmelding frå statskirken og mye meir. Boka er skrevet av ein journalist, lettlest, men heile tida farga av at forandringer som er gjort er dei beste for mennesker i dag og for kirken. Tankene til konservative lekfolk, deriblant NLM, er ofte latterliggjort. Det er ikkje Gud som har skifta meining, men kirkens meiningar som har forandra seg meir og meir i retning av «tidsånda».
(2) «Jesus», av Tor Åge Bringsværd, er helst ein kuriositet som skriver om alle utenombibelske omtaler av Jesus. Me finner alt om Jesus i Koranen, om legender om hans reise til både England og India, og ekteskap. Såkalte «evangelier» som den gamle kirken måtte forkaste og ikkje kunne ta med i NT fordi dei ikkje holdt mål historisk, er med. Den historiske og nytestamentlige Jesus er utelatt i boka.
(3) «Korte svar på store spørsmål», av Stephen Hawking, var ikkje tung å lese, men omtalte svært tunge og filosofisk-fysiske emner: universets begynnelse, tidsreiser, svarte hull, konsolidering av verdensrommet, livets opprinnelse og kunstig intelligens. Først i boka spør han om det finnes ein Gud, og konkluderer med at siden ingenting kan eksistere før den store smellen då materie og tid ble til, så blir spørsmålet om noen eller noe før det, galt. Min konklusjon etter å ha lest boka, er at den svært kloke og kunnskapsrike Hawking (død 2018) er sjøl bundet av tid og materie, så mye at han ikkje kan tenke seg ein Gud som eksisterer hinsides alle dimensjoner. Mye av det han ellers skriver synes å vera meir filosofisk/tenkt enn astronomisk/virkelig.

27 juli 2020

Tur til hytte i Øvre Sirdal

Det vart fint ver på lørdag 25.august og me kjørte til Bjarne og Unn-Iren si velutstyrte hytte i Øvre Sirdal, like ved Fjellbutikken. Det var svært gildt å ta denne turen, eg kjørte fram og Bjørg tilbake, 105 km kvar veg, det tok nærare to timer. Sirdal er ein fin dal med elv og fjell.

Bjarne hadde ordna ein god del med hytta, og det var  over 3 år siden me sist var der. Det er gildt å få prate litt om oss sjøl, mimre litt om år som har gått, og ete lørdagsgrøt sammen.




Søndag kom NRK sin gule "Sommerbil" til Fjellbutikken,
den hadde kjørt frå Lysebotnen og skulle videre gjennom
Suleskar-veien. Me fulgte med på TV- sendinga om kvelden.