grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

11 desember 2019

To brukte bibler forteller







Vår mors gamle bibel låg hos Tønnes i Florida, han ba meg ta den heim til Norge fordi ingen kunne lese den gamle gotiske skrifta frå 1922 i hans familie. Kanskje var det ved mors død at han fekk bibelen hennes med seg som eit minne. Den er svært velbrukt, mange sider er løse, understrekinger ser me over alt, og ryggen er reparert, det er så vidt me skimter "Bendikte Seland" skrevet på framsiden av boka. På første side står det at "Bendikte Seland og Asbjørn Salmelid ble gift 11.april 1936, presten talte over Fil. 4,6" og så kjem navn og fødselsdato for oss to gutter. Om Tobias står det "Han skal forkynna Guds rike blant menneskene, 4/6 36". "Guds løfter om Tønnes, 15.mai 1957," og seinare: "Tønnes er frelst, 13.6 1960". Bak i bibelen har mor skreve: "I kveld ble eg møtt med dei orda 'Kristus er den som rettferdiggjer', ja på dette løfte vil eg døy. Seland, 26.1.1933. Nei, ikkje døy, men flytta heim til min elskede, min frelser. Amen. B.S."
  Tønnes sin nynorske bibel ser velbrukt ut utenpå, den er frå 1938, og gitt som "julehelsing frå mor og far 1960", der har mor på førehand understreka mange ord og avsnitt. Tønnes har ikkje skreve i den, men inni låg eit par personlige og inderlige bønnelapper med hans skrift. Bokryggen mangler. Han ville eg skulle ta den med heim, eit gildt minne for meg.

20 november 2019

Søndagsskole for voksne



Tirsdag 19/11 prøvde eg noe nytt på misjonsmøtet vårt: Ein søndagsskoletime for voksne, for dei 23 som møtte opp. Eg hadde førebudd meg mye i bønn og PowerPoint-framvisning, og gjekk gjennom hovedorda i Heb 10:19-39. Fleire frå ImF var med, og Pastor Madsen frå Metodistkyrkja. Han oppmuntra meg med det han sa. Sven leda oss på god måte gjennom møtet, også med misjonsinnslag. Bjørg og Solveig sang gode evangeliske sanger, Bjørg og Sissel hadde deilige smørbrød og kaffe til oss etterpå. Det vert mykje på Bjørg, ho får ansvaret også for litt bevertning både på vårt formiddagsmøte søndag, med nattverd, og på felles foreningsmøtet mandag, då me skal evaluere julemessa og tenke litt framover.
Søndagsskole for voksne, det håper eg det kan bli meir av, fordi eg trur det er nødvendig. Eg har alt tenkt på andre emner, f.eks. "Nådemidler og sakramenter", "Innåndet av Gud og nedskrevet av mennesker", og diverse tekstgjennomganger. Det får me tenke over i 2020, om Gud vil. - Nå får eg stikke bort på bedehuset til den ukentlige bønnetimen me har der på onsdager.
'
Tankene går denne veka går ellers til den store Florida-turen for ni salmelid-folk som skal vere med i min bror Tønnes sin 80-årsdag søndag 1.desember. Det blir ein fantastisk tur for oss alle, og forberedelsene er i full gang. Tønnes drog til Brooklyn som 19-åring i 1958, gifta seg der med Dorothy i februar 1961, og fekk døtrene Karen og Lisa (se foto).
 Etter eit liv i hardt arbeid pensjonerte han seg og dei slo seg ned i Lakeland, FL. Etter konas død i 2010, gifta han seg igjen med enka Addie året etter. Bjørg og eg besøkte dei i 2013, og nå skal me dra dit igjen for ein kort tur - sannsynligvis for det siste farvel.

15 november 2019

"Det svarte bibelbelte i Flekkefjord"

"Det svarte bibelbelte i Flekkefjord"


Agder hadde 8.nov. et langt og interessant intervju med den nye ordføreren i Flekkefjord. Han satte pris på byen han nå skulle lede: "På tross av at man vil male et bilde av det svarte bibelbelte i Flekkefjord, er folk her veldig trivelige." Det var Arne Garborg som først brukte uttrykket "Det mørke fastland" i sin reisebeskrivelse fra Jæren. Og Jarle Mong skriver i et blogginnlegg: "Jæren er en del av det svarte bibelbelte, de aller fleste der må forholde seg til den kristne troen på en eller annen måte." Journalisten og forfatteren Erling Rimehaug skrev slik i boka Tørsten gir lys: "Å bli en kristen var for mange av oss å bli dratt inn i heseblesende aktivitet. Vel visste vi at det ikke var for å bli akseptert av Gud, men nødvendig for å bli akseptert av miljøet."
   Ingen er i tvil om at Flekkefjord ligger i bibelbeltet, med sine 6-7 kirkehus og menigheter. Likevel er folk her "veldig trivelige", sier ordføreren. Ja, det er svært sjelden vi leser utrivelige innlegg i Agder for eller imot de kristnes meninger, mens større og landsdekkende aviser er fulle av innlegg for eller imot likekjønnet ekteskap, regnbueflagg, samboerskap, kvinnelige prester, og ulike meninger om bibelord. Er det slik at folk her i byen er trivelige fordi det "svarte bibelbelte" ikke er så svart lenger? Fordi Bibelen er i alle hjem, men sjelden lest? Fordi Jesus har mange tilhengere som gjerne fyller kirkehus på juleaften, men få etterfølgere? Å omtale bibelbeltet som svart, passer svært dårlig, det assosieres nemlig gjerne med "mørkemenn" som beskyldes å ville bestemme over andres liv og vandel. En slik bestemmelse kan så visst ikke vi ta. Men han som er alle menneskers Skaper, og har slik omsorg for oss at han har befalt oss til ikke å ta livet av hverandre, han har også sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Det verste som kan skje er at vi kristne blir passive, ufarlige og trivelige, arbeidsomme i menighetenes aktiviteter, men uten andre meninger og gjerninger enn det trivelige folk flest har. Da blir det nemlig ikke noe igjen av "bibelbelte i Flekkefjord", og ingen talsmann for  Skaperen som roper ut: "Land, land, land! Hør Herrens ord!", slik profetien Jeremias (22:29) ropte da folket glemte budskapet fra sin Gud. (Sendt til Agder 12.11., det ble trykt 18.nov.2019)

04 november 2019

Underveis

Møtene lørdag og søndag var i regi av Misjonsselskapet. Lørdag var det den tidligere ordfører Kjell Erfjord frå Lund som hadde andakten om då Jesus stiller stormen (Mark 4:35-41). For disiplene var dette ei grufull oppleving: At Jesus sov i båten og tilsynelatande ikkje var med dei då dei trong hjelp og trøst i denne stormen. Men slik er nå eingong livet, tenkjer me stundom. Sjukdom og andre vonde ting kjem over oss, men bønnene våre når liksom ikkje fram til den Allmektige. Erfjord understreka at desse redde mennene egentlig var underveis, snart skimta dei stranda på andre siden av sjøen. Jesus stilla jo også stormen. - Dette fekk meg til å tenkje på den kjente salme 23, der det står at Herren er min hyrde, men likevel kan eg komme til «dødsskyggens dal», og bli ført gjennom den av den samme hyrden. Også denne salmen vitner om at i livet vårt er me alltid underveis, og at også i livets vonde dager er Herren med.
To unge muslimske jenter frå Afganistan var hos oss søndag ettermiddag, dei hadde flykta og etter mye om og men endelig kome hit til byen der dei gjekk på ungdomsskolen for å lære norsk. Framtida deira var nok mykje uviss, uten kontakt med slekta. Dei var underveis. Måtte me bare kunna hjelpe dei videre ...
På sang- og musikkmøtet søndag kveld var det
eit vers som eg noterte meg:
Many things about tomorrow
I don't seem to understand,
But I know who holds tomorrow,
and I know who holds my hand.

24 oktober 2019

Områdemøte Flekkefjord 23/10/2019

Foto viser en del av de 42 misjonsvenner fra Flekkefjord Felleslag som møtte opp på strategimøtet på Flekkefjord bedehus 23/10/19. Vi fikk høre regionsleder Kolbjørn Bø, Siren Klungland Moi og Mons Gunnar Selstø. "Verden for Kristus" er NLMs langsiktige mål, men nå gjaldt det å finne våre egne personlige mål i misjonen, i foreningsarbeidet, mellom innvandrere og våre egne ungdommer. Flere deltok aktivt i samtalen etter kaffepausen. Vi er takksamme til regionskontoret fordi vi fikk dette områdemøtet, og til vertsfolket i Flekkefjord for god mat og kaffe.
Brev sendt til Kolbjørn 24/10:
Stor takk til deg og medarbeiderne som fekk i stand områdemøte i Flekkefjord bedehus 23/10, det er nok lenge siden sist. Me satte pris på at du og Sigmund brukte to timer sammen med oss i styret. Nå skal me snakke sammen om beste vegen framover.
Når det gjaldt strategien for NLM i årene framover, syntes eg det gjekk svært mykje det personlige planet og mindre på NLM som misjonsorganisasjon. Min plass i misjonen teller svært mykje, men også korleis NLM legger ting til rettes. Her kommer noen punkter som eg er svært opptatt av, du får skrive dei i minnet eller forkaste dei dersom dei ikkje har livets rett:
1) Foreningene våre burde som regel samle inn penger til eit bestemt formål i staden for bare "til misjonen" , for at formålet med misjonsofferet og våre bønneemner kunne bli meir konkrete for oss.
2) Forkynnarane må få ansvar for ei bestem forsamling i tillegg til vanlig reiseverksemd, dette trur eg ikkje går i orden uten Regionens hjelp.
3) Kvinner bør komme inn i Hovedstyret, begrunnelse burde ikkje vera nødvendig. Å definere H.st. som eit eldsteråd i NT-meining, hørest litt søkt. Men kvinner bør ikkje bli forsamlingsledere i NT-meining. Forsamlingsledere bør samlet utgjøre eit "læreråd" , slik rådsmøtet er i dag.
4) NLM trussamfunn må bli meir synlig (kanskje sammen med ImF trussamfunn), ved å oppnevne "forstandere" som misjonsfolket kjenner og kan bruke ved dåp, gravferd, etc.
Med helsing frå Tobias.
---------------------------

21 oktober 2019

Sagrusten: Puslespill og bibelbruk


    Lørdag 19/10/2019 fekk Flekkefjord kirke besøk av den kjente bibeloversetter og forlagssjef Hans Johan Sagrusten. Han hadde to timer i menighetshuset, og me som hørte på, fikk mye igjen av kunnskap om korleis manuskripter av NT er blitt funnen, og "rik bibelbruk". Det var Gete Sand som leda samlinga.
      Sagrusten gikk gjennom trykte bibelutgaver, de gamle pergament-bøkene som blir kalt "Codex", fra 3-400 tallet, og så dei aller eldste skriftstykkene skrevne på papyrus frå ca 150 e.Kr. Sagrusten hadde sjøl studert desse, og kjente godt til historien bak funn og utgravinger. Eg har sjøl noen av "puslespill-bøkene" hans.
      Timen hans om "rik bibelbruk" var svært bibelsk og praktisk. Han viste til fortellingene om korleis Guds menn i Bibelen fekk i oppdrag å lese høgt for folket. Moses gjorde det då han hadde fått lovtavlene. Kong Josja fekk lovboka opplest og vart forferda over det som sto der. Esra las opp den samme lovboka for jødane som hadde komme heim frå Babylon, Neh 8. Timoteus fekk i oppdrag å ta seg særlig av "skriftlesningen", 1.Tim 3:13 (Bibel2011), det står egentlig "opplesning av Skriften" (NB-oversettelsen). Det var få som hadde Skriften, eller deler av den, så derfor var det naturlig og viktig at forsamlingen fekk lytte. Åpenbaringen 1:3 bør me merke oss:"Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet."
      Sagrusten la vekt på "rik" bibelbruk, det at Bibelen vart lest "regelmessig, i fellesskap, og kontinuerlig". La gjerne Bibelen ligge åpen etter å ha lest eit stykke, så blir du minna om å fortsette dagen etter. Største oppgave ved andakter for barn og unge er å gjenfortelle hendinger frå Bibelen. Husk at dei fleste som leser Bibelen, leser den ved å lytte til opplesing på samlingene. Ville det vera mulig å sette i gang med noe bibellesning i fellesskap mellom  dei seks beboerne her i sameiet vårt, og kanskje med tre-fire i nabohuset også?

14 oktober 2019

Møteveke og uventa besøk.



Søndag kveld leda eg det siste av fem møter på bedehuset, det var møteveka som ImF og NLM hadde felles, med Marit Stokke og mannen Jarle Berland som talarar. Det er ikkje lenge siden dei gifta seg, og Jarle sa at han var tatt med på "visning" på mange møter. Folk lurte nemlig på kven Marit hadde slått lag med. Ho på si side skjemta litt med at forkynneren Jarle ikkje kunne synge, men i annonsen for møtene stod det at dei skulle synge sammen. Møteopplegget er Marit sitt, ho hadde regien og snakka om å få komme til Jesus, og hadde mange fortellinger om folk som gjorde nettopp det. Lengten etter vekkelse prega møtene, men me hørte ikkje om noen nye som blei lagt til flokken. Det kom mykje folk på møtene. Eg opna siste møtet med å fortelle om folkets forhold til Guds ord i Neh 8, gjennom levittenes nødvendige forklaringer. Me har alle bibler heime, og bruker dei også, men likevel er det nødvendig at forkynnarar kjem og aktualiserer tekstene for oss.

  Overraskelsen fredag kveld var at Kristen dukka opp. Det var kjærkomme for meg å få prate med han om mine barn og barnebarn, om arbeidsforholda våre, om sjukdommer som heng ved oss. Me hadde byvandring lørdag - etter rømmegrøt og marsipankakestykke utenfor den gamle fabrikken til Svindlands Pølser, som skal rivast for å gje plass til 30 nye leiligheter. På søndag rakk me å gå ein halvtimes "runde", ca. 1,7 km, (sjå foto) før den gode fårikål-middagen. Kristen fekk skyss med soknepresten sin tilbake til Kviteseid. Det var eit svært gildt besøk!