grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

19 august 2021

Ortodoks bibelkunnskap/Apostlenes kristentro

 

Apostlenes religion


Dr. Stephen de Young er bibelforsker og ekspert på antikke språk. Den siste boka hans er «The Religion of The Apostles. Ortodox Christianity in The First Century». I avisen Dagen har journalist Øystein Lid skrevet utførlig og godt om «Ei bok som gav meg bakoversveis» (12.07.21): Forfatterens utgangspunkt er at kirken helt siden starten har fått overlevert en fullstendig åpenbaring, slik Jesus omtaler seg selv «i alle skriftene, helt fra Moses og hos alle profetene»(Luk 24:27).

Jeg har lest ikke fått lest denne boken, meg jeg har gått gjennom mange spesielle synspunkter og fortolkninger i «blogs.ancientfaith.com». Forfatteren er prest i den ortodokse kirken i Lafayette, Louisiana, og har bloggen The Whole Counsel Blog. Han legger vekt på apostlenes lære både om treenigheten og Jesus som Gud, og bind sammen bibelsk kristentro fra Genesis til Åpenbaringen. Her har han mellom annet skrevet mye om og fra de gamle Enoks-bøkene, som var vel kjente i aposteltiden. Judas 14-15 er sitat fra 1.Enok 1:19. Enok 6-11 er en bearbeidelse av Gen 6:1-4:
«200 vektere var kalt sammen op gjeller Hermon med lederne Azazel eller Shemihazah, for å forføre menneskene til å drive utukt, drikke blod og ofre til demonene. Etterkommerne deres var giganter, nephilim, som lærte menneskene å bruke våpen og drive med trolldom. (Kirkefedrene Ireneus og Augustin lærte dette fra Enoks bok, men John Milton lærte et tidligere fall av engelen Satan). Menneskenes nød nådde Gud og han sendte erkeengelen Sariel til Noah for å informere om den kommende storflommen. Rafael skulle binde Azazel og Gabriel skulle gjennom storflommen ødelegge gigantene. Mikael skulle binde Shemihazel.» Jf. 2.Pet 2:4-5. Endelig dom ble uttalt av Jesus i 2.Pet 3:18-20. Enok 20 beskriver sju erkeengler, jf. Tobit 12:15.
Enok 60-69 er kalt Noahs bok.
Dt 32:8 er forklart slik: Gud bestemte «Guds sønner»(=Guds engler) til å ta ansvar for kvar sin nasjon/land, men så begynte menneskene å tilbe disse skytsenglene sine, og de ble omtalt som mørke krefter og ånder. Dan 10:13 og 20. Men Gud selv tok seg av sitt folk Israel, Dt 4:19-20. Gud vil stå opp og dømme disse gudene, Salme 82. «Anastasis» er brukt om Jesu oppstandelse og om Gud som reiser seg for å dømme.
«Satanen» er erkeengelen Samael (Guds gift) , dødsengelen i 2.Sam 24:15; 1 Krøn 21:15; Judas 9; Job 1:9-11.
Slangen, «nachasj», nesten samme ordet som ‘den viseste’ , Gen 3:1, Esek 28:12-14, Jes 14:13-15. ordet går igjen i « drage», egyptisk «serafim» betyr slange.

Enok 37-71 (2.Enok) er kalt «ordspråkenes/liknelsenes bok»,
Enok 72-82 er «lysenes bok», om himmellegemene og kalenderen.
Enok 83-90 er «drømmenes bok» , Enok sin siste melding til sønnen Metusalah.

I tillegg til dette har de Young mange leksjoner om Djevelen, om Guds dom, om Torah (loven), om Jeftas datter (Dom 11), om Elisja og ungdommene (2.Kong 2), døden ved å nærme seg Gud på ein gal måte (2.Sam 6:5-11). Jakobs stige («sullam» bare brukt her i heile GT, stige eller trapp), Jesus som stige i Joh 1:51. Mange innlegg er prega av hans ortodokse bibelforståelse og teologi, og noen helst kuriositeter, men alle er interessante. F.eks om Ånden som ei due: det er ikke slik at ånden likner en due, men han kom ned som en due, slik han også hadde svevet over vannene i Gen 1:1-2.
Kristendom og hedenskap, det er klart at disse er ikke forskjellig når det gjelder alter og offer og ritualer, men i hvem som blir tilbedt. Alter og offer hører med til det skapte mennesket like fra begynnelsen, Gen 4:3-5. Å dyrke andre guder virker, og derfor er det forbudt, 1.Kor 10:15-22.

09 august 2021

Glimt frå Salmeli-turen





 

Salmeli-tur 7.august 2021

 15 medlemmer av storfamilien Salmelid kjørte opp til Salmeli i vind og mye regn. Men det gjekk betre enn forventa, me holdt hus «der heime», etter spesiell avtale med Steve Liland, fekk tid til å prate om fortida - min farfar Tobias Salmelid hadde reist dette huset i 1906. Og så var det hyggelig å ha med seg det nesten nye ekteparet Petter og Martha, treåringen Johanna med foreldre og besteforeldre, og GT sine Kamilla og Joakim.


23 juli 2021

Martha og Petter 10.07.2021


Tobias si helsing til brudeparet Martha Salmelid og Petter Lund 10/7/2021


Gratulerer med dagen, kjære Martha og Petter. Svært stor og gledelig dag for dykk to, fundamentet for eit samliv! Og ein stor og takksam dag for oss som får vera med. Mange slags materialer trengst til å bygge eit hus; til å bygge eit samliv - eit ekteskap - trengst både kjærleik og truskap og tilgivelse og tid. Før ein husbygger tek til å reise huset sitt vil han sørge for at fundamentet er stødig og bærekraftig. For eit ekteskapelig samliv er vielsen og bryllupet nettopp eit slikt fundament.
Blant dei 3-4 tinga som ein vismannen i GT fant for underfullt til å kunne forstå, er denne: «mannens veg til ei ung kvinne.» (Ordspråkene 30:18-19). Korleis Martha og Petter fann kvarandre, veit eg ikkje. Det kan ha med ein «gudgitt tilfeldighet» å gjera, eller - slik eg sjølv har erfart det - at ein «styrelse» har komme til. Ekteskap er jo ein menneskelig ordning, men det er etablert av Herren sjøl, bekrefta av Jesus som ein binding som ikkje mennesker skal løyse opp (Matt 19:4-6) og som «skal haldast i ære av alle»(Heb 13:4).
Nå er det i ekteskapet bare to vanlige skrøpelige mennesker som knyttest sammen. Dei har sine nederlag og fall og vaner og uvaner. Mennesker blir dessverre ikkje meir gudfryktige om dei blir kvarandres ektefeller og medhjelpere. Når noe vondt eller vanskelig dukker opp i samlivet, må det rykkest opp som ugras med det samme. Får de ikkje skikkelig tak på det, gå til noen for å få hjelp. Andre kan ha det redskapet som de trenger. For ugras må bort, ellers vil blomst og blad snart tørka inn. Eg er blitt ein gammel ektemann og kunne sikkert ha komme med mange og gode råd til dykk som er nygifte. Men i dag har de sikkert ikkje bruk for mine råd, så me lar dei ligga.
Så ønsker me deg Petter velkommen som ny medlem av «Storfamilien Salmelid». Me er blitt mange nå, men du blir nok kjent med oss etter kvart.
Gud bevare heimen og samlivet dykkar, og la denne dagen bli ein gledelig minnedag for dykk begge! Takk fordi de hørte på meg.

 

22 juli 2021

Familien fra Eden

 




«Boken er min forståelse av de gamle fortellingene», skriver forfatteren Magne Strandengen. Som kilde bruker han Bibelen, boken om Jubileene, Jashers bok (Den rettskafnes bok, som er nevnt i Josva 10:13, 1.Sam 1:18, 2.Tim 3:8), bøker av den jødiske historikeren Flavius Josefus, og i tillegg er han innom bøkene til Immanuel Velikovsky (som også har fascinert meg), jødiske tradisjoner m.m. Over alt understreker Strandengen sin tillit til Genesis, de første fortellingene om menneskenes 6-7000 årige historie, og han formidler denne tilliten også til leseren.

Boken interesserer meg veldig fordi jeg har arbeidet med urhistorien i fleire år. Forfatteren regner ikke bare med at Gud skapte de første menneskene Adam og Eva, men også hvordan han skapte dem, slik det står i 1.Mosebok. Han regner tilsynelatende ikke med muligheten av at Gud skapte de første menneskene ved å velge ut et par av Homo-Sapiens-skapningeneselv holder jeg denne mulighet åpen. Forøvrig holder han seg mye til de utførlige nedtegnelsene i de jødiske skriftene i tillegg til Bibelen, og det er interessant. En kuriositet: Han oppgir Emzara som navnet på Noahs hustru, jeg har lest at hun hette Naama, sikkert på grunn av forskjellige jødiske tradisjoner. Det var ukjent for meg at de gamle stammene valgte en «hersker», først Henok, deretter Metusjalah; og at fyrsten Nimrod forsøkte å reise Babels tårn og at han stod Abram etter livet i Ur slik at han måtte flykte til Karan. Jared, far til Henok, betyr blomsten «rose» og «nedstigning» av engler (vektere). Det hebraiske ordet for slange, nachasj, brukes både i Gen 3:1, og Jes 27:1 og i Jobs bok.

Forfatteren har sine egne løsninger på problem i urhistorien. Gen 6:1-5 forteller om «gudesønner som tok menneskedøtre til koner» og fikk barn med dem, disse ble kjemper. Dette er nærmere omtalt i detaljer i Henoks bok (ikke i Bibelen) som sannsynligvis ligger til grunn for at apostelen Judas (i Bibelen) omtaler det i brevet sitt. Forfatteren nevner ikke at dette kunne være «heltekonger i urtiden» (Leif Mickelsen), men skriver en del om kjemper som dukker opp i folkesagn og historier om jotner og troll og greske giganter. «Gudesønner» kan bety engler, men også mektige mennesker med autoritet.

Han angriper «uniformitetsteorien» (troen på at naturkreftene og forandringer på jorden alltid har vært slik de er i dag, med eventuelle gradvise forandringer i styrke) og regner i stedet med at jorden har gått gjennom store omveltninger og katastrofer - slik Velikovsky har beskrevet det i boka «Worlds in Collision». Velikovsky omtaler en mulig kollisjon mellom jorden og Venus, mens Strandengen regner med flere mulige planetkollisjoner som m.a. har ført til at jordas avstand til sola er blitt forlenget. Dette igjen har ført til at en menneskealder på f.eks. 900 år (Adams alder :930) før storflommen, kanskje vil svare til 150 år (Abrahams alder: 175) for menneskene som levde etterpå. Selv stusser jeg over denne forklaringen på menneskenes lange alder, men har ikke noen bedre forklaring. Strandengen regner med at storflommen kom 1656 år etter Adams skapelse (Gen 5), men omtaler ikke den greske bibeloversettelsen (LXX og Josefus) som regner med 2262 år.

I omtalen av storflommen skriver forfatteren om planetkollisjoner, vann «over hvelvingen», om en mulig «Saturn-ring» om jorden, og «kilder fra det store dyp»(Gen 7:11). Før var det ikke høye fjell, men store omveltninger i denne tiden presset dem opp. Hele tiden regner han med at storflommen er årsaken til mange omveltninger i jordens geologi og biologi, dette er usikkert. Det hebraiske ordet «erets» er brukt både om jorden som helhet (Gen 1:1) og om det landområde som folk bor på, f.eks. dagens «Erets Israel».

Forfatteren drøfter «Ur i Kaldea», på hebraisk «‘Ur-Kasdim», Abrahams fødeby (Gen 11:28), og mener at Abraham var fra byen Ur ved Karan, og ikke fra «Ur-Nammu» helt i sør Mesopotamia. Karavaneveiene gikk fra Babylon til Petra, og fra Baghdad til Damaskus, mens Abraham dro fra Karan til Kanaan. (Den rettskafnes bok 8:33-36).

Interessant er det også at forfatteren tar med de mange forsøk på å finne deler av Noahs ark (hebraisk «tebah») i og omkring fjellet Ararat. Trestykker fra båten kan være funnet, men det er ikke bevist. I boka er det også tatt med hvordan etterkommerne etter Sem, Kam og Jafet fordelte seg i landområdene omkring. Dette er omtalt i Gen. 10 og i gamle jødiske skrifter. Heyerdahl har det med i boka «Jakten på Odin», og Josefus i «Den jødiske oldtid».

24 juni 2021

Jonsokaften


 Me var hos Nelly Sivertsen (89) og feira Jonsokaften i år, som vanlig. Nelly imponerer med deilig rømmegrøt, kaffe og kake til 10 venner. Noen hjalp til, men det var ho som hadde hand om alt, inkludert opplesing og fortellinger. Leiligheten hennes har vidt utsyn over alt som rører seg på fjorden i innløpet til Flekkefjord. Høydepunktet var skøyta med musikanter som for framom, og tenning av bålet ute på fjorden kl 22.00. Da flammen begynte å brenne ut, i 10.30-tida, kom fullmånen fram. Me hadde hatt ein fantastisk fin og skyfri dag, og gjekk frå kvarandre i 23-tida med glede og stor takksemd.


10 mai 2021

Tegn for Jesu Gjenkomst

 


Jesus talte mye om dei siste tidene og sin gjenkomst, det ser me særlig i Matt 24 og Luk 21. Disiplene hadde venta at Guds rike skulle koma synlig, dei var lei av å vera bare ein del av Romerriket. Etter mange tegn beskrevet i Luk 21:7-33, avslutter Jesus med det viktigste, v.36: «Våk, be om kraft til å bli ståande når Menneskesønnen kjem.» På samme vis understreker han det viktigste i Apg 1:6-8: Da disiplene fekk høyre at Den hellige Ånd skulle koma spurte dei om det var da Jesus ville «gjenreise riket for Israel». Han svarte at dei skulle ikkje spørre om «tider og stunder som Far har fastsett», men deira oppdrag var å vera Jesu vitner «i Jerusalem og like til jordens ende.»


Betyr det at me skal la dette emnet ligge? Nei, Jesus har sagt så mykje at me forstår at hans gjenkomst er viktig, for da er trengselstiden slutt og dei truande skal settes fri, «forløsningen» er nær, Luk 21:28. Men før gjenkomsten, endetida, vil det komme tegn som me skal merke oss.

Ulf Magne Løvdahl har skrive boka «55 endetidstegn: Jesus kommer snart». Der blander han sammen stort og smått i den siste utviklinga her i verda og setter det inn i eit skjema: bortrykkelsen 1.Tess 4:16-18 (og Gog-krigen Åp 20:8, Esek 39:11-13), trengselstiden Matt 24:21 (som ender i Harmageddon Åp 16:16 og dommen over folkeslagene), Jesu gjenkomst Åp 19:11 og tusenårsriket Åp 20:4(som ender i Gog/Magog, Satan løses, den store hvite trone Åp 20:11), og så himmelen Åp 21 (og helvete). Rekkefølgen av desse hendinger er uviss.

Paulus skriver slik i 2.Tim 3-4: Det skal komme «vanskelige/ville tider» (3:1), forfølgelse og forførelse (3:10-13, 4:1-5). Jesus nevner i Matt 24 falske messiaser, falske profeter, forførelse, stor trengsel, angst, tegn i sol og måne. Når han snakker om fikentreet og andre tre i Luk 21:29f så kan det bety Israel og dei andre nasjonene.

Me seier det gjerne slik at tegnene skjer i naturen (sol og måne, jordskjelv), i folkehavet ( utvikling, umoral, abort, ødeleggelse av ekteskapet, fornektelse av Skaperen), og i menigheten (Ånden i virksomhet, misjonens arbeid, forkynning, men også falsk lære, myter, religion uten kraft). Og me kunne også legge til at Israel fekk igjen sitt land, og vil til slutt komme tilbake til Gud, Rom 11:25-27.

Kva gjer me så i ventetida?
  • Holder oss våkne og i bønn. Luk 21:34-36; Kol 4:2
  • Tar vare på kvarandre i forsamlinga. Rom 15:7; Heb 10:25; 3:12-13
  • Gjer folkeslaga til Jesu disipler ved dåp og opplæring. Matt 28:18-20