grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

13 februar 2021

Morsdag, fastelavn og valentinsdag !

 Søndag 14.feb 2021 vert ein spesiell dag med mykje blomster, fastelavnsboller og ekstra ære for mor. Her vil eg bare ta med eit par sitat frå stoff eg arbeider med nett nå.

I boka «Mors og fars historie» begynner den kjente forfatteren Edvard Hoem  med å fortelja om at han som 6-åring i 1955 spør mora: ‘Mamma, elskar du han pappa?’ Så sa ho, med ei røyst som var ukjenneleg, det som skulle ligge på meg i femti år: ‘Eg var ikkje glad i far din da eg kom saman med han, men eg vart glad i han, for han var trufast, og truskap er like viktig som kjærleik.’

I eit upublisert notat etter ein brudd forlovelse, skriver mi mor, Benedikte Seland, i 1927: ‘Vist nokon kjem til å lese dette so vit at kjærleiken er frå Gud og det er den sterkaste makt på jorda. Det var av kjærleik at Jesus gav sitt liv, og at vi og kan elske.’

Roser og orkideer er svært fine og gilde å gi og få, men enda viktigare er orda «Eg er glad i deg, elsken min!», og eit samliv som svarer til orda.

10 februar 2021

Da ropte de til Herren i din nød

 

Intervju i avisen Agder  10/2/2021, med ei 26 år gammel utflytta flekkefjæring: - «Er du en kristen?» - «Nei, dessverre. Skulle ønske jeg var litt mer åndelig. Jobber med saken. Kaller meg agnostiker da. Vi vet ikke.»

Fra Bibelen Salme 107: « Noen for vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien. De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. Da ropte de til Herren i sin nød. Han fridde dem ut av trengslene. Han førte dem på rett vei... De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger.» «Han sendte sitt ord og helbredet dem.»

«Redsler, piler, pest og plage»

 


Overskrifta er ikke et kort sammendrag av dagens nyheter, men en vel 3000 år gammel oversikt over hva de kunne vente seg på den tida - da Bibelens Salme 91 ble skrevet, sannsynligvis av Moses. Vi har i dag skiftet ut piler med kuler, og sverd med atomvåpen, men redselen for pest er den samme: Denne helga har NRK/TV fortsatt med bekymringsfulle nyheter i samband med covid-19, med nedstenging av nesten alle sosiale aktiviteter i Oslo og kommunene omkring på grunn av nye korona-utbrudd. Norge har nok sluppet billig sammenliknet med mange andre land. Enda bor vi trygt i Flekkefjord, uten smitte. Men alle smittevernreglene må vi jo ta hensyn til; bedehuset er stengt for møter, og vi savner kontakt med folk flest.
    Så har vi hatt stormen «Frank» som har revet taket av hus og veltet store lastevogner lenger nord i landet, og herjet på Sørlandet med strømstans - riktignok uten å ha gjort stor skade i byen vår. Sirdal er snødd ned, men her i byen har det vært ei blanding av regn, snø og vind som ikke har laget andre vansker enn glatte veier. Vi er takksamme for noen soldager nå frametter.
    Avisene skriver om andre «plager» som er meir av politisk art: Fleire steder vil ikke kommuner støtte barne- og ungdomsarbeidet fordi de organisasjonene som står bak ikke bøyer seg for alle tidsånder og dogmer i dagens sekulære samfunn, f.eks. synet på ekteskap og kjønnsideologi. Harry Potter har også fått gjennomgått fordi forfatteren ikke har det «rette syn». Og her i byen ser det ut til å bli svært vanskelig å få etablert ei friskole fordi en stanger mot den rådende politikken i et samfunn vi trodde skulle være livssynsåpent. Vinmonopolets varer synes være «daglig brød» for de fleste, og en «hellig ku» for både helsefolk og politikere.
    Mange har det vondt i denne verden, også i vårt land. De kristne er dessuten ofte utsatt for forfølgelser på grunn av det de gjør eller ikke gjør. Hvordan skal da en lidende kristen ta imot det vonde som blir han til del? De gamles erfaring i Salme 91 forteller oss at et Guds barn skal ikke frykte for «redsler, piler, pest og plage» for han «sitter i skjul hos Den høyeste»(91:1), og sier: «Du, Herre, er min tilflukt»(91:9). Også et Guds barn kommer bort i «løver og slanger» på veien, og har behov for å kalle på Herren i sin nød, men da skal Gud verne han og fri han ut (91:14-26). Derfor fortviler vi ikke når vi erfarer motstand her i verden, om den er aldri så urettferdig og misforstått, for Gud er vår tilflukt også i tider med forfølgelse. Vi ber lik Moses i Salme 90:16-17: «Herre, la din gjerning bli synlig for dine tjenere, og la våre henders verk lykkes for oss!» (Dette stykket hadde eg sendt til avisen Agder, men det kom ikkje inn - kanskje var det for krasst ...)

07 februar 2021

Timoteos, motløs menighetsleder

 

Apostelen Paulus reiste mye og hadde oftast noen med seg. På ei av reisene til Lystra fant han den kristne ungdommen Timoteos (Apg 16) og tok seg av han som sin egen sønn. Seinare grunnla Paulus ein kristen forsamling i Efesos (Apg 19), og satte Timoteos til å bygge opp menigheten der, selv om han enda bare var ein ungdom (1.Tim 1:3ff og 4:12). Etter  fem år, ca år 67, finner me Paulus som fange i Roma, og ein motløs Timoteos i Efesos. Apostelen skriver da ein nytt brev til Timoteos, det siste før han sjøl blir henretta i 67/68. Det er eit sterkt personlig brev som også har veldig mye å seie oss i dag om vår teneste i forsamlinga der  me har vårt liv og virke.

Som kristne har me fått Guds Ånd, som gir kraft, kjærleik og visdom, og slett ikkje motløshet (1:7). Me blir gjerne utsatt for lidelse, men Jesus vil ta seg av oss - det er Paulus viss på (1:12). Nåden i Jesus Kristus skal styrke både han og oss til å bringe evangeliet videre (2:1-2), også i vanskelige og ville tider - slike som også me merker i dag (3:1-5). Ånden virker konkret ved Guds Ord i Skriften, til opplæring, tilrettevisning, veiledning, oppdragelse og utrustning til teneste (3:15-17). Oppgaven er klar: Forkynn Ordet ... tal til tukt og tal til trøst  ... bær lidelsene, gjer din gjerning som evangelist og fullfør din teneste! (4:2-5). Kva tid er tenesta vår fullført, ved 70-årsalderen? Eller 80? Eller når kroppen vår er utslitt og «tiden er inne da jeg skal bryte opp» (4:6-7)? Apostelen Peter er også ivrig i din forkynnelse, like til han blir henretta i Roma: «Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg bor i dette teltet - som snart skal tas ned.»(2.Pet 1:13). Måtte Herren gi oss nåde til å halde fram i tenesten så lenge Han og forsamlinga vår kan bruke oss!

06 februar 2021

Siste styremøte

 Fredag 5.feb.2021 hadde me det siste styremøtet i NLMs Misjonslag i Flekkefjord. Møtet var hos Bjørg og Tobias. Eg - Tobias - har vore styreleder dei siste åra og hadde regien også denne kvelden. 2.Timoteus-brev vart lagt inn over oss: «Fullfør din tjeneste!»  Sven Hogstad las årsmeldinga og Solfrid Løland hadde ein oversikt over regnskapet. Eg hadde ein takketale til medlemmene i styret, til Bjørg som hadde ordna med god kveldsmat - som vanlig, og til alle for svært godt samarbeid. Så hadde me kjøpt inn roser til dei to trufaste damene som har vore med i styret, med alt dette innebærer, i mange tiår: Solfrid Løland og Solveig Forseth. Sven hadde kjøpt fine orkideer til Bjørg og meg, den eine fekk han tilbake med stor takk for det ja-menneske han har vore gjennom alle år. Både han og Bjørg fortsetter i det felles styret for bedehusforsamlinga - felles både for NLM og ImF.

God kveldsmat etter styremøtet, i tillegg til Solveig, Solfrid og Sven hadde eg også bedt Edvard Foss (ImF Lyngdal) til å vera med oss. Han har vore med heile tida i samband med arbeidet med lover og tilrettelegging for "Flekkefjord Bedehusforsamling" og vert styreformann i det nye felles styret for forsamlingen. Det vart god drøs med bordet. Bjørg og eg sat ved kjøkkenbordet, me måtte halde avstand på grunn av korona smitteverntiltak. 



02 februar 2021

Gavebok med takk for Bjørg

 

Endelig kom den frå trykkeriet, «Boka om Bjørg Nedland Salmelid», ei lita bok i A5-format, 60 sider med tekst og bilder, 15 eksemplarer. Boka er skrevet med stor takk til Bjørg for det ho har vore og er for sine tantebarn og slekta ellers i Gyland, for sine mange år (1968-91) som sykepleier i Tanzania, og som mi elskede kone i snart 14 år, frå 21.april 2007. Ho betyr svært mye for dei fire guttene ho er grandtante til, og for mine fem sønner som veit at deira eldre far nå blir tatt hand om på beste måte. Bjørg er raus i sin omsorg for dei vanskeligstilte omkring oss, dei som nå sitter igjen aleine i ei vond koronatid. I si ferd minner ho meg om det løftet me har fått i 2.Kor 9:8: «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.» Boka kommer som gavebok til noen som veit å sette pris på Bjørg, og som står henne nær. 

31 januar 2021

Gledelige besøk siste helg i januar

 Besøk kan glede mye i desse koronatider. Det foto Arne sendte på Messenger i dag var svært gledelig. Han hadde nemlig besøk av dei tre barna og Petter.

Dagen før, på lørdag, hadde Bjørg kjørt opp til Nedland for å prate litt med slekta, og gje søstera Gry ei stor kake - ho er blitt skrøpelig når det gjelder å strikke og bake nå, og var takksam for besøket.

Utpå ettermiddagen kjørte eg Bjørg til Elisabeth på Søyland. Ho vart enke for kort tid siden og hadde også falt og brekt handleddet. «Eg trur ikkje ho har bruk for blomster, men eg skal ta med den fyrstekaka eg har i fryseren», sa Bjørg, og gjorde nettopp det. Elisabeth var svært takksam for å få kake, og for å kunne prate med noen om sine opplevelser i Ordet, og  om lysande englebesøk den natta ho låg på sykehuset.