grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

02 august 2020

Storfamilien Salmelid øker

Det har vært dager rike på hendinger:
Tirsdag 21.juli kom denne meldinga fra Oslo: "Kl 03.27 i natt, jente 3250 g 48 cm lang 35 cm rundt hodet. Gratulerer Oldefar og Oldebjørg. Det er bra med oss alle." Så då var det bare å gratulere det nye foreldreparet Aurora og Erik. Bare noen dager etter fekk me høyra at jenta fekk navnet Hulda.
Eg hadde bare hørt om to personer med det navnet tidligere, profetkvinna Hulda i Bibelen (2.Kong 22:14) og kona til Arne Garborg.

Så hadde me kontakt med andre i slekta: 22.juli kom Marie, Torbjørn og Johannes på besøk og overnatting. Og den 25.juli kjørte me opp til Bjarne og Unn-Iren på hytta deira i Øvre Sirdal, 105 km kvar veg, nesten to timer. Det var fint ver og ein hyggelig prat. Fredag 31.juli kjørte me til Nedland og gjekk opp til Eikhom for å sjå etter blåbær. Eg hadde ein vond rygg så det vart helst Bjørg som  fant dei få bæra me hadde med oss heim. Men det vart ein fin tur, og det er godt å ha noe smakfult rørt blåbær-syltetøy i huset.


  Det store slektsdagen kom lørdag 1.august med bryllupet til Tomas og Amalie (Amalie Lund Salmelid). Dessverre vart det bare Kristen med familie som kjørte opp den lange vegen til Harstad, og så brudgommens folk, sjølsagt, Geir Tore med familie. Me sendte helsinger (video) og hadde bedt tre av vennene her på kaffe, Sigrid, Randi og Solveig. Så hadde me kaffeselskap og fulgte med på bilder og video som vart sendt oss frå Trondenes kirke. Storarta!
Søndag 2.august kjørte me til Moi bedehus på formiddagen, der det var barnedåp (somaligutten Adam) og preik av Holger Kjølvik. Om kvelden skal me lytte til Oddvar Dahl på bedehuset her i Flekkefjord.  Har hatt ein god søndag.















28 juli 2020

Tri innholdsfylte bøker


Eg lånte dei på biblioteket fordi tittelen var interessant. Nå har eg lest dei med positiv innstilling, sjøl om ikkje alt innhold var like overveldande:
(1) «Da Gud skiftet mening», av Trond Bakkevik og Tomm Kristiansen, forteller om korleis kirken har forandret mening i dei siste 50 åra. Det gjelder synet på ekteskap og homofili, kvinnekamp og kvinnelige prester, asylpolitikk og internasjonal solidaritet, forholdet kirken og staten, abortloven, utmelding frå statskirken og mye meir. Boka er skrevet av ein journalist, lettlest, men heile tida farga av at forandringer som er gjort er dei beste for mennesker i dag og for kirken. Tankene til konservative lekfolk, deriblant NLM, er ofte latterliggjort. Det er ikkje Gud som har skifta meining, men kirkens meiningar som har forandra seg meir og meir i retning av «tidsånda».
(2) «Jesus», av Tor Åge Bringsværd, er helst ein kuriositet som skriver om alle utenombibelske omtaler av Jesus. Me finner alt om Jesus i Koranen, om legender om hans reise til både England og India, og ekteskap. Såkalte «evangelier» som den gamle kirken måtte forkaste og ikkje kunne ta med i NT fordi dei ikkje holdt mål historisk, er med. Den historiske og nytestamentlige Jesus er utelatt i boka.
(3) «Korte svar på store spørsmål», av Stephen Hawking, var ikkje tung å lese, men omtalte svært tunge og filosofisk-fysiske emner: universets begynnelse, tidsreiser, svarte hull, konsolidering av verdensrommet, livets opprinnelse og kunstig intelligens. Først i boka spør han om det finnes ein Gud, og konkluderer med at siden ingenting kan eksistere før den store smellen då materie og tid ble til, så blir spørsmålet om noen eller noe før det, galt. Min konklusjon etter å ha lest boka, er at den svært kloke og kunnskapsrike Hawking (død 2018) er sjøl bundet av tid og materie, så mye at han ikkje kan tenke seg ein Gud som eksisterer hinsides alle dimensjoner. Mye av det han ellers skriver synes å vera meir filosofisk/tenkt enn astronomisk/virkelig.

27 juli 2020

Tur til hytte i Øvre Sirdal

Det vart fint ver på lørdag 25.august og me kjørte til Bjarne og Unn-Iren si velutstyrte hytte i Øvre Sirdal, like ved Fjellbutikken. Det var svært gildt å ta denne turen, eg kjørte fram og Bjørg tilbake, 105 km kvar veg, det tok nærare to timer. Sirdal er ein fin dal med elv og fjell.

Bjarne hadde ordna ein god del med hytta, og det var  over 3 år siden me sist var der. Det er gildt å få prate litt om oss sjøl, mimre litt om år som har gått, og ete lørdagsgrøt sammen.




Søndag kom NRK sin gule "Sommerbil" til Fjellbutikken,
den hadde kjørt frå Lysebotnen og skulle videre gjennom
Suleskar-veien. Me fulgte med på TV- sendinga om kvelden.


22 juli 2020

Salmeli tur med T. Greipsland

Det vart ein uventa trip til Salmeli og Knaben gruver 21.juli. Eg hadde hatt litt kontakt med forfatteren Torbjørn Greipsland (78), og ville gjerne lære han meir å kjenne. Han hadde lyst til å sjå områder der han ikkje hadde vore, bl.a.  Salmeli. Så kom han hit til Flekkefjord og eg var guide for han til Salmeli, via Gyland og Kvinlog.  Han brukte stav og hadde dårlig balanse så noen lang tur uten bil vart det ikkje. Kaffi på steintrappa til huset der borte, vart det sjølsagt. Greipsland var svært interessert i alt han såg.
Og så fortalte eg frå historia til min farfar Tobias Pedersen Salmelid, som kom hit frå Sinnes i Sirdal for å hjelpe til i onnetida på garden til enka Gurine i Salmeli.
Det var Asbjørn Pedersen Salmelid (1816-84) var blitt gift med Gurine Rostøl (1824-1916) i 1858 og bodde i det gamle huset der borte. Då han døde, vart enka sitjande igjen med døtrene Åsa (1861-1960) og Karen Tonetta (1895-96).  Åsa vart gift med Ivar frå Knabenes, og Karen Tonetta med Tobias frå Sinnes. I 1892 fødte dei kvar sitt guttebarn og begge vart oppkalt etter morfaren Asbjørn. Begge familiene budde i huset der borte, i kvar si stove, og med gamle Gurine på kammerset.
Det var sjølsagt vanskelig for enkemannen Tobias med to små (Asbjørn og Anna), og i 1900 gifta han seg med enka i huset der ute, Gunnhild (1857-1951). Seinare, i 1907, bygde han opp huset der heima, og Gunhilds datter Karen tok over gamlehuset der ute då ho gifta seg. Huset der borte vart seinare solgt og er nå ein del av gardsbruket der oppe.
Asbjørn Tobiassen Salmelid var i Amerika i 1911-32 (Oscar Lee), vart gift med Bendikte Seland i 1936, dei budde i Salmeli 1936-39 og kjøpte seg gardsbruk i Fjotland (Veggeland 1939-47, Smissnes/Risnes 1947). Asbjørn arbeidet noen år på Knaben Gruver.

01 juli 2020

En amerikansk slaves liv

Nokre bøker låner eg for å lese og slappe av med. Andre gir meg tanker eg ikkje lett gløymer. Frederick Douglass sin sjølbiografi fra 1845, er ei slik bok. "En amerikansk slaves liv" kom altså ut sju år før Harriet Beecher Stones bok «Onkel Toms hytte», og 16 år før den amerikanske borgerkrigen starta i 1861. Douglass (1828-95) var ein svært kjent borgerrettighetsaktivist og statsmann, vel kjent med det grufulle og umenneskelige slaveriet inntil han rømte til New York og endelig vart kjøpt fri i 1847. Boka er oversatt til norsk av Frode J. Riopelle i 2015. Denne autentiske og dramatiske livshistorien fekk stor betydning, og synest å vera svært aktuelt med tanke på Martin Luther King (1929-68) sin tale «I have a dream», og like til dagens «Black lives matter».

30 juni 2020

Bjørn Eidsvågs visjon

Sangeren, artisten og sykehuspresten Bjørn Eidsvåg, 66, har på oppfordring skrevet i Vårt Land 27/06/2020 artikkelen «Hvorfor jeg kaller meg en kristen». Eidsvåg er en mangfoldig låtskriver. «Viljen til å sette ord på undringen, på mysteriet, på tvilen og på det uforståelige, den tror jeg mange kan lære av Eidsvåg», skriver redaktør Tarjei Gilje (Dagen, 8/01/2015).
I Vårt Land skriver han om sitt livsoppdrag: «Jeg kaller meg en troende. Å tro i min verden er å være dedikert i ord og handling til en visjon: at kjærligheten er sterkere enn hat og likegyldighet. Denne visjonen er et livsoppdrag og det gir livet mitt mening.» Eidsvågs artikkel er spennende, ærlig og personlig. Han har tatt til seg at Jesus kjempet for kjærligheten og omsorgen for de svakeste blant oss. «Det er umulig å finne ut hvem Gud er, det er viktigere for oss å finne ut hvem vi vil han skal være, og her velger altså vi at han er kjærlighet.» Jesus har vist oss hvordan Gud er. Eidsvåg understreker at Bibelen må leses kritisk, og mange ord og historier må gå ut for å gi plass for kjærligheten. «Sola agape». Fortellingene om synd og fortapelse, soning og frelse, ser Eidsvåg som en «foreldet fortelling som rokker ved troen på nåden og at vi er elsket.» På bakgrunn av dette forstår han at noen kanskje ikke vil kalle ham en kristen, men «det er ikke hva vi kaller oss, som gjeller, det er det vi gjør for hverandre, som teller.»
Eidsvåg har en sterk tro på det han formidler som sitt budskap til menneskene. Jesus er hans store forbilde, hans Gud, hvorfor skulle han ikke da kalles kristen? Hva sier det Nye Testamentet om dette? De som fulgte etter Jesus som hans disipler, fikk tilnavnet kristne (Apg 11:26), etter å ha fått «opplæring i troen». Her er det ikke tale om å lære setninger av trosbekjennelsen, men å ta imot Jesu budskap på en slik måte at de kunne få tillit til det. Den såkalte «lille bibel»(Joh 3:16) er svært klar over at der er en fortapelse som Jesus har kjøpt oss fri fra, og et evig liv som gis til den som tror på Jesus, d.v.s. kommer til ham og har tillit til ham. Det avgjørende er altså ikke om en kaller seg en kristen, heller ikke om en kaller seg troende, heller ikke om vi står i en stor tjeneste for andre mennesker, men om vi bekjenner vår tillit til Jesus som vår frelser. Om vi lever for våre medmennesker er det bra, det regner Guds ord at en kristen skal gjøre, men det frelser oss ikke.
Bjørn Eidsvåg har skapt sin egen versjon av gud, og sin egen bibel. Det har blitt en god og nyttig og menneskevennlig religion ut av det, men uten håp om evig liv når døden banker på vår dør. En religion uten Jesu befaling til sine disipler: Gå ut og gjør folkeslagene til mine disipler ved å døpe dem og lære dem alt jeg har befalt dere.

24 juni 2020

Litt bilhistorie


Det var i år 2000 at sykepleier Bjørg Nedland kjøpte ein ny Opel Corsa fordi den gamle var blitt skrøpelig. Arbeidsplassen ved Flekkefjord sykehus lå ikkje langt frå leiligheten, men noen turer til Nedland/Gyland vinterstid kravde ein sikker bil. Ho glømte heller ikkje så snart elgen ho møtte på ein av turene dit, han havna på frontruta og panseret.
Bjørg gifta seg med Tobias Salmelid i april 2007 og dei flytta til eit godt og romsleg hus på Søyland samme sommeren. Tobias kvitta seg snart med sin lille Polo. Den hadde vore god å bruke under flyttinga, men det vart jo for dyrt og unødvendig å halde to biler. Då Opelen vart ti år, lurte me på om ikkje eit bilskifte kunne vera aktuelt. Det var nok særlig eg som puffa på. Flekkefjord Auto, der Opelen var kjøpt i sin tid, hadde godt utvalg. Den 23.juli 2010 vart ein ny og lyseblå Hyundai i20 registrert i Bjørg sitt navn. Den var nett passe stor for oss, fekk sine skrammer - særleg av meg ved rattet - og tente oss trufast år etter år. Det var ikkje det at eg var borti andre biler, men eg var meir uforsiktig ved parkering og slikt. Etter 10 år på Søyland, med mykje bruk av bilen til møter og handling, såg me oss om etter ein meir lettstelt leilighet sentralt i byen.

Så flytta me til «byens beste leilighet» 1.juni 2017, med fem minutters gange til bedehuset og tre minutter til byens store kjøpesenter: Løvikgaten 5E, på østsiden av elva. Kva skulle me egentlig med bil då? Jo, det vart ein og annen tur til Gyland, Kvinesdal, Salmeli, Bryne, Randaberg, Kviteseid og litt meir. I 2020 begynte me, særlig eg, å tenkje på at bilen var blitt 10 år og det kunne jo vore godt med ein nyare type. Den hadde bare kjørt vel 80.000 km, men den mangla ting som me ønska: ryggekamera, GPS, og gjerne automatgir. Ein tirsdag i juni var det spesiell bildag hos Toyota på Trøngsla, 3 km herfra. Me traff ein tenestevillig salgsmann og såg på mange lite brukte Yaris’er. Me var oppe der igjen fredag og bestemte oss for ein Yaris hybrid med automatgir og mykje meir, 2018-modell, grå, kjørt 14.000 km. Me fekk bare 30.000 for vår gamle - som innbyttebil - pga ein del synlige rustflekker. Den nye kom på Kr 205.000.
Tirsdag 23.juni 2020 vart bilen betalt og henta. Tvilen dukka opp igjen. Var det rett å bruke så mye på ein ny bil når me kjørte så lite? Me forsøkte å trøyste kvarandre best me kunne: Å la pengane ligge i banken uten rente - i denne koronatida, kunne heller ikkje svare seg. Det var heller ikkje noe meining i å slite med ein gammel bil når me sjølve vart eldre. Me veit også at etterkomarane våre unte oss den bilen. Nå står det bare igjen å lære å kjøre med automatgir og kunne utnytte dei mange ekstra fordeler som nybilen gir oss. Me treng nok nokre dager med øvelseskjøring, men trur det skal gå bra. Men, greier me å gjere det rette i ein nødssituasjon? Eg ville kjøre bilen det første stykket, frå Toyota og ned til parkeringsplassen ved huset vårt, for «Bjørg er betre enn meg til å kunne rettlede bilføreren». Første turen vår blir Nedland i Gyland (ein halv time), og neste tur blir over Evje til Kristen sin familie i Kviteseid (5 timer/Kvitsund bibelcamp).