Sterke stemmer med et budskap!

”En sangaften du sent vil glemme” stod det i annonsen for konserten i Flekkefjord Frikirke lørdag 7.nov. Sangeren var den kjente finsk-russiske tenoren Viktor Klimenko (67). De velklingende sangene hans på svensk greip oss sterkt: ”Hallelujah, Jesus kommer!” Den verdensberømte ”syngende kossak” var som 38-åring blitt tom og utbrent og mistet meininga med livet og framtida. Med selvmordstanker i hodet påsketider 1980 husket han på at foreldra hadde lært han å komme til Gud med sin nød. Den bønnen ble vendepunktet og redningen for han. Avisene slo det stort opp da han ble frelst og begynte som gospelsanger, men nå hadde endelig den kraftfulle røsten fått et budskap å synge ut.

Daniel Kebbede, sanger og turoperatør, ledet konserten. Han understreket sterkt hovedbudskapet for oss kristne, om Jesu blod som ble utrent for våre synder. Dette måtte ikke stilne i våre kirker og bedehus! Evangelisten Amalu Geta fra Immanuel-kirken i Addis Abeba var i Norge på et to ukers besøk, og ble intervjuet av Daniel i pausen mellom sangene. Amelu hadde et sterkt vitnesbyrd om hvordan Gud grep inn i de overfylte kirkene i Etiopia, med frelse og helse til mennesker i nød. Han ble nesten forskrekket over de mange tomme benkeradene han hadde stått foran her i Norge. Hadde vi glemt hva bønneropene til Herren kunne skape av velsignelse og kraft i og utenfor våre gudshus? – Budskapet som lydde for de få som hadde funnet veien til Frikirken denne kvelden, vil sent bli glemt. (Foto viser Daniel, Amelu og Viktor)

Fra vår USA-tur 2009

Bildene viser stranda ved Ontario-sjøen, NY, der me vart verande ei vekes tid.

Tobias sammen med broren Tønnes utenfor Tønnes sin vesle "cabin".

Sjøen og flagget.

Velkomsten vår i småbyen Eureka i Kansas.

Forkynnelsen i møteuka

blei godt mottatt av folket som kom fra både byen og bygdene omkring, kveld etter kveld, 28/10 – 1/11.

Ole Abel Sveen (73) streket under Guds tanke om oss, hans dyrebare frelsesvilje (Sal 139) om utvelgelsen i Jesus. Han la hjertet sitt i et varsomt og varmt pianospill, og tindrende klart fikk han synge evangeliet inn i alles hjerter: ”Gud vil ikke miste en eneste en”, ”Eg såg ein Kristi pilgrim”, ”Når jeg har tenkt meg trett til døden, så si hva du har tenkt, o Gud.”, ”Alt er vel – i Kristus”.- Gud har også tanker om våre liv som kristne. Han kan bruke og velsigne det lille vi har: ”Gud har en plan med ditt liv”, tenk på for eksempel Josef (GT), ”Nistepakken” (Haldis Reigstad). Kaj Munk sa det slik: ”Gud tar forbannelsen vår i sine hender og kryster den inntil det drypper velsignelse av den.”

Johnn Hardang (56) la fram Ordet, ordnet og logisk ble det bygget inn i bibelske og historisk-menneskelige sammenhenger. Hans kunnskap og minne er usedvanlig stor. Av og til formet han det bibelske budskapet i så utradisjonelle vendinger at det ble en ny øyeåpner for oss: Bergprekenen er budskapet om gleden av å følge Jesus. Bibelens 15 festreisesalmer hvordan Gud griper inn i de ulike faser av vår livsreise (Sal 121). ”Dødsskyggens dal” fra Sal 23 er ofte beskrivelsen av en vond del av livsreisen vår, og nettopp i den salmen får vi bruk for en hyrdes hjelpende hand. Herren er omtalt som hyrde på tre måter i Bibelen: Som den ”gode hyrde” gir han sitt liv for sine får, han gikk i døden for oss (Joh 10:11). Som den ”store hyrde” bevarer og styrker han sine troende (Sal 23), og som ”overhyrden” (1.Pet 5:4) åpenbarer han seg for å ta oss med til himmelen. ”I din hand er mine tider” står det i Sal 31:16, både fortida, framtida og nåtida!

Jesus kaller også i dag!

Maleren Caravaggio har malt eit talande bilde av "Matteus' kallelse" som henger i en kirke i Rom. Dette tok Johnn R.Hardang sitt utgangspunkt i då han talte onsdags kveld på møteuka i Flekkefjord Bedehus. Matteus sjøl skriv om dette i kap. 9:9-13, og maleren har fått med tollerens forundring over at nettopp han blei kalt av Jesus - han var nemlig "sjuk" nok til å trenge ein lege!

- Her ser me at Jesus har eit eneståande syn for den eine i folkeskaren, og leiter etter denne. Dette gjelder også deg som synest du har komme i ein gudsforlatt situasjon.

- Jesus tok det første skrittet på denne viktigste dagen i tollerens liv. Han sa ja til Jesu korte "vekkelsespreik": Følg meg!

- Jesus kom til tolleren Matteus med nettopp det han trengte, han kom nemlig som lege, ikkje som dommer. Han såg at det var noe galt i tollerens liv. Prøv Jesus, du også, han veit nemlig kva du trenger!

- Jesus kom til tollbua og oppsøkte Matteus fordi han så kva denne synderen kunne bli. Historien forteller at Matteus brakte evangeliet til Makedonia og til Etiopia. Det var også han som fekk i oppdrag å formidle historien om Jesu liv og evangelium til Jesu egne folk, jødene. Han var ydmyk nok til å omtale seg sjølv som tolleren i Matt 10. Caravaggio malte sitt eige portrett som tolleren i sitt berømte maleri. Dei hadde begge møtt Frelsaren Jesus!

På tur uten mål, er livet slik?

Me var 20 pensjonister som hadde ein fleire timers mosjonstur på tirsdag, over Allestad forbi Gumpefjell i retning av Holmetjørn. Nådde me målet? Ja, fordi målet var sjølve turen der me kunne bli kjente med kvarandre og nyta godt vêr og treas vakre haustfarger. Då me hadde ete nistematen vår, drog me heimover igjen til byen, alle godt nøgde med turen. - På misjonsmøtet samme kvelden minna metodistpastor Madsen oss om målet for livet vårt, himmelen. Og gleden over det målet klang også med i tekstene som han og Harald Lilledrange så fint sang for oss. - Bedehuset vert mykje brukt. Onsdag var det prost Hilde Sirnes som engasjert og interessant talte om "Rom for alle: Inkluderende menighetsliv": På mange måter skulle me engasjere oss i nabolag og samfunnsliv for å få folk med til kyrkja, og legge alt til rettes for dei slik at dei skulle trivast der. Ho nevnte fleire ting her i vår sekulariserte tid og stad som gjorde folk framande og likeglade både for Gud og kyrkja. - Alt ho sa var sant, men eg sat med ei kjensle av at noe mangla: "Alle, alle vil vi ha med, vil vi ha med til himlen!" Livet i ein menighetsforsamling skal ha eit klart mål, frelse og frigjering. Vår tidligare lærer på Fjellhaug Misjonsskole, Arne Ørstavik, hadde fått dette råd av faren: "Så lenge ditt hjartans ønske og di bønn til Gud for folk i kyrkjelydane dine er at dei må verta frelst, har du Guds velsigning i di teneste som prest!"

Ebeneser, Peking og Pokot

Sammen fekk me ein opplevelsesrik søndag. Eg preika i bedehuset Ebeneser i Ganddal kl. 11.00 - om Jesus som reiste opp den lamme med ordene "Vær frimodig, sønn, dine synder er deg forlatt!" Ei stor og lydhør forsamling av barn, ungdom og voksne i alle aldrer. - Så kjørte me inn til Peking-restauranten i Sandnes og fekk oss ein god kina-lunch. Der traff me også Linda (sjå bildet) frå IKF-arbeidet i Salem i Stavanger, det var hyggelig at me kjente kvarandre igjen. - Kl. 19 var me på plass i Gyland Bedehus og hørte på inspirerande Kenya-glimt frå misjonærane Arve og Ingrid Johanne Myra, som nå bur i Kristiansand. Dei utfyller kvarandre: Han med sin engasjerande informasjon om misjonsarbeidet, og ho med ei så levande fortelling at me nesten må halde pusten av spenning. Svært godt budskap fekk me også med oss gjennom sangarane Monika og Kjell Nesgård frå Hovsherad. Glede og takksemd fylte hjertet etter denne dagen.

Har ikke alle kristne plass i Dnk?

Redaktør Munksgaards leder om "et lykkelig valg av prost" i Agder 16.okt. roper på en oppklaring. Det beste ville vært om kirkens folk i Flekkefjord selv hadde skrevet en kommentar for å rette litt på det skeive inntrykket lederen gir. Det er nemlig ingen tvil om at Hilde Sirnes er et godt medmenneske som kan trøste og hjelpe mennesker i nød, det har hun vist i sin gjerning andre steder i verden. Det er virkelig bruk for slike kvinner i Den norske kirke. Hvorfor skulle da noen kristne være imot henne som prest/prost? Jo, det er fordi de vil være lydige mot Guds ord slik vi finner det i Den nye testamentet (Bibelen) om ledelse i menighetene. Lederen gir inntrykk av at Dnk er en statlig institusjon som har god plass for allslags samfunnsutvikling og folkemeninger og statlig styring, men som med en viss forakt setter merkelappen "erkekonservative kristne" på noen av kirkens medlemmer som ikke følger med når "verden går fremover." Dersom dette inntrykket er rett, er det ikke så rart at noen kristne vender ryggen til Dnk eller skriver fra seg medlemskapet der. Forsamlingen på Bedehuset er medlemmer i Dnk, men ønsker å være mer lojale mot Gud enn mot Giske.