grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

23 juli 2021

Martha og Petter 10.07.2021


Tobias si helsing til brudeparet Martha Salmelid og Petter Lund 10/7/2021


Gratulerer med dagen, kjære Martha og Petter. Svært stor og gledelig dag for dykk to, fundamentet for eit samliv! Og ein stor og takksam dag for oss som får vera med. Mange slags materialer trengst til å bygge eit hus; til å bygge eit samliv - eit ekteskap - trengst både kjærleik og truskap og tilgivelse og tid. Før ein husbygger tek til å reise huset sitt vil han sørge for at fundamentet er stødig og bærekraftig. For eit ekteskapelig samliv er vielsen og bryllupet nettopp eit slikt fundament.
Blant dei 3-4 tinga som ein vismannen i GT fant for underfullt til å kunne forstå, er denne: «mannens veg til ei ung kvinne.» (Ordspråkene 30:18-19). Korleis Martha og Petter fann kvarandre, veit eg ikkje. Det kan ha med ein «gudgitt tilfeldighet» å gjera, eller - slik eg sjølv har erfart det - at ein «styrelse» har komme til. Ekteskap er jo ein menneskelig ordning, men det er etablert av Herren sjøl, bekrefta av Jesus som ein binding som ikkje mennesker skal løyse opp (Matt 19:4-6) og som «skal haldast i ære av alle»(Heb 13:4).
Nå er det i ekteskapet bare to vanlige skrøpelige mennesker som knyttest sammen. Dei har sine nederlag og fall og vaner og uvaner. Mennesker blir dessverre ikkje meir gudfryktige om dei blir kvarandres ektefeller og medhjelpere. Når noe vondt eller vanskelig dukker opp i samlivet, må det rykkest opp som ugras med det samme. Får de ikkje skikkelig tak på det, gå til noen for å få hjelp. Andre kan ha det redskapet som de trenger. For ugras må bort, ellers vil blomst og blad snart tørka inn. Eg er blitt ein gammel ektemann og kunne sikkert ha komme med mange og gode råd til dykk som er nygifte. Men i dag har de sikkert ikkje bruk for mine råd, så me lar dei ligga.
Så ønsker me deg Petter velkommen som ny medlem av «Storfamilien Salmelid». Me er blitt mange nå, men du blir nok kjent med oss etter kvart.
Gud bevare heimen og samlivet dykkar, og la denne dagen bli ein gledelig minnedag for dykk begge! Takk fordi de hørte på meg.

 

22 juli 2021

Familien fra Eden

 




«Boken er min forståelse av de gamle fortellingene», skriver forfatteren Magne Strandengen. Som kilde bruker han Bibelen, boken om Jubileene, Jashers bok (Den rettskafnes bok, som er nevnt i Josva 10:13, 1.Sam 1:18, 2.Tim 3:8), bøker av den jødiske historikeren Flavius Josefus, og i tillegg er han innom bøkene til Immanuel Velikovsky (som også har fascinert meg), jødiske tradisjoner m.m. Over alt understreker Strandengen sin tillit til Genesis, de første fortellingene om menneskenes 6-7000 årige historie, og han formidler denne tilliten også til leseren.

Boken interesserer meg veldig fordi jeg har arbeidet med urhistorien i fleire år. Forfatteren regner ikke bare med at Gud skapte de første menneskene Adam og Eva, men også hvordan han skapte dem, slik det står i 1.Mosebok. Han regner tilsynelatende ikke med muligheten av at Gud skapte de første menneskene ved å velge ut et par av Homo-Sapiens-skapningeneselv holder jeg denne mulighet åpen. Forøvrig holder han seg mye til de utførlige nedtegnelsene i de jødiske skriftene i tillegg til Bibelen, og det er interessant. En kuriositet: Han oppgir Emzara som navnet på Noahs hustru, jeg har lest at hun hette Naama, sikkert på grunn av forskjellige jødiske tradisjoner. Det var ukjent for meg at de gamle stammene valgte en «hersker», først Henok, deretter Metusjalah; og at fyrsten Nimrod forsøkte å reise Babels tårn og at han stod Abram etter livet i Ur slik at han måtte flykte til Karan. Jared, far til Henok, betyr blomsten «rose» og «nedstigning» av engler (vektere). Det hebraiske ordet for slange, nachasj, brukes både i Gen 3:1, og Jes 27:1 og i Jobs bok.

Forfatteren har sine egne løsninger på problem i urhistorien. Gen 6:1-5 forteller om «gudesønner som tok menneskedøtre til koner» og fikk barn med dem, disse ble kjemper. Dette er nærmere omtalt i detaljer i Henoks bok (ikke i Bibelen) som sannsynligvis ligger til grunn for at apostelen Judas (i Bibelen) omtaler det i brevet sitt. Forfatteren nevner ikke at dette kunne være «heltekonger i urtiden» (Leif Mickelsen), men skriver en del om kjemper som dukker opp i folkesagn og historier om jotner og troll og greske giganter. «Gudesønner» kan bety engler, men også mektige mennesker med autoritet.

Han angriper «uniformitetsteorien» (troen på at naturkreftene og forandringer på jorden alltid har vært slik de er i dag, med eventuelle gradvise forandringer i styrke) og regner i stedet med at jorden har gått gjennom store omveltninger og katastrofer - slik Velikovsky har beskrevet det i boka «Worlds in Collision». Velikovsky omtaler en mulig kollisjon mellom jorden og Venus, mens Strandengen regner med flere mulige planetkollisjoner som m.a. har ført til at jordas avstand til sola er blitt forlenget. Dette igjen har ført til at en menneskealder på f.eks. 900 år (Adams alder :930) før storflommen, kanskje vil svare til 150 år (Abrahams alder: 175) for menneskene som levde etterpå. Selv stusser jeg over denne forklaringen på menneskenes lange alder, men har ikke noen bedre forklaring. Strandengen regner med at storflommen kom 1656 år etter Adams skapelse (Gen 5), men omtaler ikke den greske bibeloversettelsen (LXX og Josefus) som regner med 2262 år.

I omtalen av storflommen skriver forfatteren om planetkollisjoner, vann «over hvelvingen», om en mulig «Saturn-ring» om jorden, og «kilder fra det store dyp»(Gen 7:11). Før var det ikke høye fjell, men store omveltninger i denne tiden presset dem opp. Hele tiden regner han med at storflommen er årsaken til mange omveltninger i jordens geologi og biologi, dette er usikkert. Det hebraiske ordet «erets» er brukt både om jorden som helhet (Gen 1:1) og om det landområde som folk bor på, f.eks. dagens «Erets Israel».

Forfatteren drøfter «Ur i Kaldea», på hebraisk «‘Ur-Kasdim», Abrahams fødeby (Gen 11:28), og mener at Abraham var fra byen Ur ved Karan, og ikke fra «Ur-Nammu» helt i sør Mesopotamia. Karavaneveiene gikk fra Babylon til Petra, og fra Baghdad til Damaskus, mens Abraham dro fra Karan til Kanaan. (Den rettskafnes bok 8:33-36).

Interessant er det også at forfatteren tar med de mange forsøk på å finne deler av Noahs ark (hebraisk «tebah») i og omkring fjellet Ararat. Trestykker fra båten kan være funnet, men det er ikke bevist. I boka er det også tatt med hvordan etterkommerne etter Sem, Kam og Jafet fordelte seg i landområdene omkring. Dette er omtalt i Gen. 10 og i gamle jødiske skrifter. Heyerdahl har det med i boka «Jakten på Odin», og Josefus i «Den jødiske oldtid».

24 juni 2021

Jonsokaften


 Me var hos Nelly Sivertsen (89) og feira Jonsokaften i år, som vanlig. Nelly imponerer med deilig rømmegrøt, kaffe og kake til 10 venner. Noen hjalp til, men det var ho som hadde hand om alt, inkludert opplesing og fortellinger. Leiligheten hennes har vidt utsyn over alt som rører seg på fjorden i innløpet til Flekkefjord. Høydepunktet var skøyta med musikanter som for framom, og tenning av bålet ute på fjorden kl 22.00. Da flammen begynte å brenne ut, i 10.30-tida, kom fullmånen fram. Me hadde hatt ein fantastisk fin og skyfri dag, og gjekk frå kvarandre i 23-tida med glede og stor takksemd.


10 mai 2021

Tegn for Jesu Gjenkomst

 


Jesus talte mye om dei siste tidene og sin gjenkomst, det ser me særlig i Matt 24 og Luk 21. Disiplene hadde venta at Guds rike skulle koma synlig, dei var lei av å vera bare ein del av Romerriket. Etter mange tegn beskrevet i Luk 21:7-33, avslutter Jesus med det viktigste, v.36: «Våk, be om kraft til å bli ståande når Menneskesønnen kjem.» På samme vis understreker han det viktigste i Apg 1:6-8: Da disiplene fekk høyre at Den hellige Ånd skulle koma spurte dei om det var da Jesus ville «gjenreise riket for Israel». Han svarte at dei skulle ikkje spørre om «tider og stunder som Far har fastsett», men deira oppdrag var å vera Jesu vitner «i Jerusalem og like til jordens ende.»


Betyr det at me skal la dette emnet ligge? Nei, Jesus har sagt så mykje at me forstår at hans gjenkomst er viktig, for da er trengselstiden slutt og dei truande skal settes fri, «forløsningen» er nær, Luk 21:28. Men før gjenkomsten, endetida, vil det komme tegn som me skal merke oss.

Ulf Magne Løvdahl har skrive boka «55 endetidstegn: Jesus kommer snart». Der blander han sammen stort og smått i den siste utviklinga her i verda og setter det inn i eit skjema: bortrykkelsen 1.Tess 4:16-18 (og Gog-krigen Åp 20:8, Esek 39:11-13), trengselstiden Matt 24:21 (som ender i Harmageddon Åp 16:16 og dommen over folkeslagene), Jesu gjenkomst Åp 19:11 og tusenårsriket Åp 20:4(som ender i Gog/Magog, Satan løses, den store hvite trone Åp 20:11), og så himmelen Åp 21 (og helvete). Rekkefølgen av desse hendinger er uviss.

Paulus skriver slik i 2.Tim 3-4: Det skal komme «vanskelige/ville tider» (3:1), forfølgelse og forførelse (3:10-13, 4:1-5). Jesus nevner i Matt 24 falske messiaser, falske profeter, forførelse, stor trengsel, angst, tegn i sol og måne. Når han snakker om fikentreet og andre tre i Luk 21:29f så kan det bety Israel og dei andre nasjonene.

Me seier det gjerne slik at tegnene skjer i naturen (sol og måne, jordskjelv), i folkehavet ( utvikling, umoral, abort, ødeleggelse av ekteskapet, fornektelse av Skaperen), og i menigheten (Ånden i virksomhet, misjonens arbeid, forkynning, men også falsk lære, myter, religion uten kraft). Og me kunne også legge til at Israel fekk igjen sitt land, og vil til slutt komme tilbake til Gud, Rom 11:25-27.

Kva gjer me så i ventetida?
  • Holder oss våkne og i bønn. Luk 21:34-36; Kol 4:2
  • Tar vare på kvarandre i forsamlinga. Rom 15:7; Heb 10:25; 3:12-13
  • Gjer folkeslaga til Jesu disipler ved dåp og opplæring. Matt 28:18-20

06 mai 2021

Bjørgs dag

 Bjørg hadde bursdag i går, 79 år, og synest sjøl at det er utrulig. Eg er enig, men ho har fått gjort mye i livet og fortsetter dag for dag på samme vis. Det vert mindre av helse og hjelp for andres sjukdom nå, men   eg må jo tilstå at eg bruker av hennes kunnskap og snillhet rett som det er.


Eg spanderte velsmakende lunch på oss begge på den nyåpna Englekafeen midt i byen: salat med kylling. Fin plass, god mat. Og Bjørg hadde sjølsagt laga bursdagskake, den begynte me på til ettermiddagskaffen, og så kom Johannes og Gry til kvelds, med smørbrød og kake igjen, og prat. Ein hyggelig dag som det var godt å vera inne i, ute var det kald regnluft og sur vind.Kaka er verdt å omtale. Den har ikkje fått navn, men består av knust havrekjeks, dynka i eplejuice, med krem, store blåbær og deilige jordbær. Nam nam.

Ein ikkje uvanlig lidelse er blitt meg til del. For ti dager siden fekk eg svært vondt i venstre side, omkring hofta, vanskelig å finne plassen, særlig ille om morgenen når eg nesten ikkje fekk på meg strømpene.Var hos legen, men me fant ikkje ut av det. Eit par dager etter var det vonde lokalisert til lysken, og ved hjelp av nettet fant eg fram til det eg trur er den rette diagnosen: artrose, slitasjegikt i hofta, den er ikkje vond når eg ligger i senga eller går tur, men bare når eg bøyer og strekker meg. Så vil den gradvis bli verre, samme kva stilling eg har, inntil eg må ta operasjon og skifte ut den vonde hoftekula mi. Akk ja. 

03 mai 2021

Utburd var et barn som ble båret ut av heimen og satt ut i skogen for å døy.

 


Dette forteller de gamle norrøne sogene om, og det kunne skje på grunn av fattigdom og sult, på grunn av æresbegrepet, eller fordi det var misdannet eller fordi det var jente. Det var husbonden som bestemte til liv eller død når det nyfødte spedbarnet ble båret fram for han. Men slikt ble det slutt på da kristenretten ble vedtatt av Olav den hellige på Moster i 1024, og innført i landet ved Gulatingsloven. Kristenretten verna om både ekteskapet og spedbarnet.

Til alle tider har kvinner blitt gravide på uønska vis, ved voldtekt eller ubetenksomhet, eller ved mangel på prevensjon. Men fosteret er ikke bare en celleklump ekstra i magen på mora, det har livsvern (rettsvern) som kom til uttrykk ved at provosert abort og barnedrap ble straffet med harde fengselsstraffer så sent som i kriminalloven av 1842, da dødsstraffen for dette ble avskaffet. Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort startet i 1913, og førte fram til abortloven av 1978. Da fikk kvinner rett til selvbestemt abort innen 12.svangerskapsuke.

Tv-programmet Debatten 29/4 viste klart hva stilling de politiske partiene KrF, H, Ap og SV har til selvbestemt abort i dag. KrF vil helst sett at abort ikke ble utført i det hele tatt, dersom ikke medisinske årsaker eller voldtekt lå til grunn. Begrunnelsen er at et foster har livsvern (rettsvern) som et lite menneske allerede fra unnfangelsen. At kvinna kan ta selvbestemt abort før uke 12, er nærmest en politisk nødløsning. Ap ønsker selvbestemt abort fram til uke 18, og SV helt til uke 22 - da fosteret er klart levedyktig utenom livmora.(Se fosteret på Dagens framside) Da blir ikke fosteret sett på som person med livsvern (rettsvern) før det er født. Hedenskapets holdning da mannen bestemte over liv og død for det lille mennesket, er nå blitt erstattet med kvinnens (moras) rett til å ta det ufødte liv. Men i dagens VG ser vi at «feminister gikk sterkt imot SVs program» om å legge ned abortnemndene og la mora bestemme alene over fosterets liv fram til uke 22. Nemndene hadde nemlig vært til stor støtte for mange kvinner i ei vanskelig tid.

De kristne vil alltid støtte seg til det kong David uttrykker slik i Salme 139: «Herre, du ransaker meg ... din høyre hånd holder meg fast ... for du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle mine dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet.»

03 april 2021

Påskemorgen: Han har stått opp!

Påskebrev til redaktøren

Kjære redaktør. Takk for dine mange innlegg og ledere i avisen Agder, og for dine tanker i samband med påskemiraklet. Etter litt nøling om Jesus, «datidens superstjerne», «tømrersønnen som ifølge historien ofres for menneskehetens dårlige oppførsel og synder», går tankene dine til påskebudskapets skildringer som «noe vår vestlige kultur er tuftet på: Han døde, men lever igjen!» Avslutningen kobler sammen «årets påskemirakel: vaksinen virker» med «det egentlige påskemiraklet om snekkersønnen som påtok seg skylden for all verdens elendighet og sto opp igjen etter å ha vært død i tre dager.» Gode og viktige ord, men jeg savner likevel det viktigste.

Den kjente språkforskeren, forfatteren og ateisten C. S. Lewis sa, etter å ha studert og sammenliknet mytologien hos de gamle kulturene for 2-4000 år siden, med den bibelske historien om Guds Sønn som ble et sonoffer for menneskenes synder: Tenk om fortellingen om denne gode Jesus er sann! Hva betyr det for meg at Gud virkelig lever, ser meg og kaller på meg i dag? Lewis dro konsekvensen av det de gamle historiene vitnet om, han gav seg over til Gud og ble en verdensberømt kristen apologet. - Påsken er ikke avlyst. Også i dag kan du og jeg ha tillit til den gamle fortellingen og legge våre liv i Herrens hånd.             Tobias Salmelid 

--------------------------

Han er oppstanden, Halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt.

Lov ham og pris ham! Halleluja! Han har beseiret mørke og død.

Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav.

Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi.

    (Ord og tone fra Tanzania, Sangboken 78)