grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

23 april 2013

6årsdag og foreninger

Søndag 21.april var det seksårsdagen for bryllupet vårt, og den feira me med roser heime og middag hos Solveig Forseth sammen med andre venner. Bjørg har måtta tatt seg ekstra av Tobias i dei siste dagane på grunn av hans hørselstap og krystallsyke. Det er godt å vera to!

Mandag hadde me både mannslaget og kvinneforeninga hos oss, først til kveldsmat i stova - der også Ove Sandvik var gjest og fotograf. Fra venstre: Tobias, Øyvind, Leif Jan, Gerhard, Gordon og Olav. Deretter fortsatte mannslaget med bibeltime i loftstova mens damene vart sitjande rundt salongbordet nede. På bildet ser me damene i bakgrunnen til høgre.

Nedl@online.no

12 april 2013

På landevegen i Etiopia

Mange nye asfaltvegar finner me nå i landet der støv og søle var vanlig for 50 år siden. Men dermed er ikkje alt sagt. Bilane er mange, men me savner trafikk-kultur slik me for eksempel finner den i Kenya. I Etiopia har alle og ingen rett på vegen og krysser den om det er fotgjengerovergang eller ikkje. Esel og kyr brauter seg fram, det samme gjer bilane etter som frimodigheten og dumdristigheten til sjåføren er. Gateselgarane er snare til å by fram varene sine dersom dei ser ei ope bilvindu. Dårlige biler og steinet veg kan lett føra til at reiseplaner på forandrast.




Øverste bilde her viser Bent med bilen ved ein moskè i Ginnir, dei andre bildene kunne vore tatt kvar som helst ...

11 april 2013

Ut av Afrika?

Eg held på å fordøye opplevingane etter turen vår i Kenya og Etiopia. Det er med stor glede eg ser tilbake på konfirmasjonen i Nairobi, besøket i Ginnir i Etiopia - der Bent og Ellen arbeider , og rundturen på mine gamle arbeidsplasser i sør Etiopia. Hagere Maryam står i ein særstilling både frå over 40 år tilbake, og på turen nå. Bønnestunda i kyrkja og forbønna til min gamle medarbeider, pastor Ingida Worq (92), gløymer eg ikkje. Vert dette min siste tur til Afrika? Kanskje det. I 1937, det året eg vart født, kom Karen Blixen ut med den velkjente boka si, "Out of Africa". Det samme stod det på eine matplastposen me fekk i flyet på heimreisa. Det er ikkje med vemod eg skriv dette, men med takk til Gud for hans velsigning gjennom eit langt liv.

06 april 2013

Bønnekontakt i Etiopia - og her.


Jeg ble stående i den åpne kirkedøren i stor undring: Den store kirken var allerede fullsatt en halv time før gudstjenesten skulle starte! Nye benker ble båret inn. De der inne satt framoverbøyet  slik at pannene hvilte mot hendene. Det var bønnetid. De hadde kontakt med Herren.

Sammen med flere av mine barn og barnebarn besøkte jeg forrige uke menigheten i Hagere Maryam i Sør-Etiopia, der jeg hadde vært bibellærer og pastor i fem år, 1967-72. Vår gamle bolig var nok litt nedslarvet, men senteret for øvrig var fornyet med frodige peppertre og bygg. Byen hadde utviklet seg og kunne vise fram fine hoteller og et travelt forretningsliv. Alle så ut til å være på farten for å få kontakt med hverandre og med varer og saker. Alle, unntatt de som satt i kirken med kontakten oppad i orden.

Etterpå besøkte jeg den 92 år gamle pastor og kjære medarbeider Ingida Worq, som hadde tatt imot meg da jeg kom til området med familien for 46 år siden. Han var sengeliggende, men prøvde å løfte seg litt opp da jeg kom. Gjensynsgleden var svært stor og følbar for oss begge. Kroppen var nedslitt, men hodet klart. Jeg nevnte den fullsatte kirken og han minnet om andre menigheter i området, også disse var fylte denne søndagsmorgen. Da jeg etter en stund gjorde mine til å gå, sa han: ”Nå vil jeg be om velsigning for deg og ditt virke!” Det var vanskelig å holde tårene borte. Jeg var full klar over at det var siste gang vi så hverandre i dette liv. Men han hadde sin sak i orden med Herren og kunne tale med Ham om det som lå ham på hjerte. Opgaven han hadde hatt her i menigheten og i landsbyene omkring, var enda like levende.

I Salme 23 vitner kong David om hvordan der er å ha Herren som sin hyrde, både i livets gode og vonde dager. Den tusentallige forsamlingen som hadde lyttet til Jesus, led heller ingen nød (Markus 6). Fordi de hadde kontakt med Ham som kunne gi dem både brød og gudsord! Han er også her til frelse og hjelp for hver den som kaller på ham. ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid” står det skrevet inne i kirken jeg hadde besøkt. – også i dag!