grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

27 mars 2017

Møter og nasjonalfest


Møter på Bedehuset er det mange av, men noen husker me betre enn andre. I veka som gjekk hadde me Peru-misjonær Wenche Lunde på besøk. Ho budde hos oss, i kjellerhybelen, og treivst godt der. hyggelig og vital dame å ha i hus. Ho hadde klare gjennomgangstema i talene sine, slik at me kunne huske det. og eit klart siktemål til kvar og ein om å ikkje vera redd, Gud er med! Tirsdag kveld var temaet "Jesus vil!", onsdag var det klærne - også rettferdsdrakta, som var tema. Så kom ørna og Gud som bar på ørnevenger, som vart understreka. Fredag var det sauen sin tur. Lørdag brødet, og åpne og lukka dører på søndag. Gode sangkrefter var med på møtene, søndag kom Musikklaget vårt.

Lørdag hadde me fått innbydelse av Muhammed Baqi til å¨delta på kurdernes nasjonalfest, på Avholdslokalet (nasjonaldagen var egentlig 21.mars). Det vart ei svært interessant oppleving over 3 timer med dansetilstelling, sang og musikk, og så ein veldig god middag - av alle slags kurdiske retter, smakfullt krydra, og kaffe og kaker til slutt. Muhammed talte på godt norsk, dei var flinke.

13 mars 2017

Svakhet og grå hår

I samband med 80-årsdagen min har mi bønn til Herren  blitt den samme som en ukjent salmist har forma slik i Salme 71: "Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme. Berg meg og fri meg ut i din rettferd, vend øret til meg og frels meg. ... Fra jeg ble født har jeg støttet meg til deg, fra mors liv er du min styrke. Jeg vil alltid prise deg ... Kast meg ikke bort i alderdommens år, forlat meg ikke når kreftene tar slutt! ... Gud, fra jeg var ung har du lært meg opp. Jeg forteller fortsatt om dine under. Gud, forlat meg ikke selv når jeg blir gammel og grå, la meg tale om din kraft til hele den slekten som kommer."

Vi feira dagene våre sammen, Bjørg (75)  og eg. På Holmavatn leirsted hadde mine fem gutter bedt oss og over 40 andre til eit svært vellukka bursdagsselskap, med taler, svært god middag, kaffe og kaker, underholdning, og overnatting. På gruppebildet av storfamilien Salmelid, medrekna ektefeller og kjærester, er vi 28 i alt! Og utover i veka hadde vi besøk av medlemmer i mannslag og kvinneforening, styremedlemmer, og gode venner fra Bedehuset. Sjølv om den kroppslege svakheten  ikkje er til å unngå, så er eg takksam og glad fordi eg har fått feira 80-årsdagen, og fordi vi er to til å dele dagene som kommer.

Mikas kamp fortsetter

Kongene i Israel og Juda ønsket å gå til krig mot arameerne for å få igjen et landområde på østsiden av elven Jordan, år 852 f.Kr. For sikkerhets skyld kalte de sammen sine 400 profeter for å "søke råd hos Herren". Disse velkjente predikantene var flinke til komme med oppmuntring som klødde kongene i øret, og forkynte at Herren ville velsigne krigen med seier (1. Kong. 22). Likevel fant kongene på å spørre profeten Mika også. Han var ikke med i den fornemme profetflokken, men kongenes sendebud var klar i sitt budskap til ham: "Nå må også du spå seier for kongene, som de andre profetene har gjort." "Det Herren sier til meg, det må jeg tale!", svarte Mika. For å gjøre historien kort: Mika forkynte for kongene at det var ikke Herrens vilje at de skulle gå til krig nå, det ville de tape på. Men kongene gikk til krig likevel, etter først å ha satt Mika på vann og brød i fengselet. Israels konge, Ahab, ble drept og Juda-kongen Josjafat flyktet med sin hær.
  I Metodistkirken 12/3/17 talte pastor Madsen ut fra denne historien om hvor galt det var å forkynne noe som kom i strid med Guds Ord. I vår tid står mange kjendiser fram, både med tyngde som teologer og politikere og kjennere av vår samtid, og preker slik at det klør i ørene hos representanter både på Kirkemøtet og Stortinget. Når så en av Herrens forkynnere står fram med Guds budskap, blir han uglesett som mørkemann og samfunnet forsøker å overse ham. Jesu apostler var klare i sine skrifter: "Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord" (1. Pet 4:11). "Forkynn Ordet, ... for det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, for de vil ha det som klør dem i øret." (2. Tim 4:2-4). I avisen Dagen 13/3 står det i samband med vedtaket om homofil vigsel i kirken: "I denne kyrkja må skrift og tradisjon vika til fordel for sekulære og politiske og etiske føringar. For kvar ny runde i samfunnsutviklinga framstår ho meir føyeleg og mindre påliteleg som rettesnor for tru og moral." Vi kan spørre: Står det virkelig så galt fatt med vår folkekirke? Det kan bli enda verre.