Julen 2012: Snø, selskap, bøker, kirkegang

Ei tradisjonell julefeiring som me ser tilbake på med glede og takksemd. Det vart ein god del snømåking, og uværet gjorde at me faktisk kutta ut gudstenesten juleaften og gjekk heller til kyrkje både juledag (Flekkefjord) og 2.juledag (Gyland, med samme tekster som 1.dag). Garviksfolka kom til oss og fekk pinnakjøtt og multekrem julekvelden, og så fekk me ribbe og riskrem 2.juledag på Nedland. Me fekk mange harde pakker til jul, 10-12 bøker som delvis var "bestilte" (Hobbiten, Livet - skapelse eller tilfeldighet, og bøker av Sverre Bø, Bjerkholt og Nummela) i tillegg til overraskelser (Gjertrudas løfte, Det doble håpet, Boktyven, Stormfullt hav, og av Allende, Tatlock m.fl.). Desse bøkene skal ikkje gøymast bort i ei bokhylle! Me ga kvarandre noen "nytteting" i tillegg. Eg hadde gitt alle barneborna penger som julegave, og gledde meg over at dei gav uttrykk for at alt kom vel med. Jovisst er rammen kring julebudskapet både mangfoldig og glitrande, uten å skjule hovedsaka: Sleppe Jesus inn i hjerta vårt, la han få eiga oss og styre med oss i kvardagen - i takksemd over at Gud har gjort oss til sine barn ved at han kom her ned og ordna vår sak..

Maya-kalenderen og "en ny begynnelse"

NASA-rapporten om dommedagen som ikke kom i dag, tilføyer ”Men en gang går virkelig jorda og/eller menneskeheten under” (forskning.no/artikler). Slik vi kjenner kloden vår, vil den fortsette sitt kretsløp i det uendelige, nesten. Katastrofer kan legge naturen øde og kulturer døde. I tillit til Gud har menneskelivet likevel fortsatt, Han er nemlig ”vår tilflukt og styrke, derfor frykter vi ikke når jorda skaker” (Salme 46:2-3). Gud ”gjør jorda ny” (Salme 104:30). Men en gang vil denne tidsalder ta slutt, det vil bli en ”ny jord fordi den første jord blir borte” (Åpen.21:1). Apostelen Peter skriver om den verden som gikk under i vannflommen i Noas dager, og nå venter han at det skal komme enda en undergang da verdenen i dag skal bli ødelagt av ild. Ved begge disse katastrofene er det Herren selv som griper inn i menneskeslekta. Deretter kommer ”etter hans løfter, en ny himmel og en ny jord (=en ny tidsalder), hvor rettferdighet bor” (2.Peters brev 3: 5-10,13). ”Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid” (Salme 121). Det er rett at dommedagen står for døren, men den kommer ikke på et gitt tidspunkt ut fra en menneskeskapt kalender eller profeti. Vi har imidlertid fått så mange påminnelser om den i Bibelen at vi skjønner at det gjelder å være forberedt. Du er forberedt om du har tatt din tilflukt til Jesus, det betyr får hvile i tillit til Hans Ord. Våre fedre og mødre levde og døde i troen på Jesus, det holdt! Nå venter vi på at Jesus skal komme igjen, etter sitt løfte. Blir det dommedag da? ”Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt.Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne sønns navn.” (Joh. 3:17-18)

Travel snøuke desember 2012

Så kom altså snøen, bildene her er tatt lørdag, i dag altså. Fortauene i byen vart nesten uframkommelige, og snøspadene måtte fram. Mandag hadde Bjørg vakt på sykehuset og etterpå var Musikklaget og sang julesanger både på Tjørsvågheimen og Sundeheimen - til glede for mange der.Tirsdag var det adventsmisjonsmøte på Bedehuset, med Arnfinn Røyland.

Familien Leif Helge og Maria Garvik kom til oss til middag onsdag. Torsdag var det bakedag for oss. Fredagen bar det til Tonstadli der 60 misjonsvenner var samla til førjulsfest/julebord (som me betalte kr. 300 kvar for å vera med på - til inntekt for misjonssenteret vårt). Birger Helland skulle ha komme frå Sandnes for å delta på festen, men vart stoppa av uværet i Rogaland og måtte snu. Ove Sandvik tok hans plass og hadde andakt over eit fint juleevangelie i Jes 25:9 På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.

Fredag ringte ein av eldstene i Frikirken og spurte om eg kunne ha preika der søndags kl. 11.00 fordi pastoren deira var blitt sjuk. Eg sa ja til det og fant fram teksta frå joh. 5:24, 31-36 og vers 39-40. Kva får oss i dag til å halde fast på Jesus som vår einaste frelsar. Kva gjer me når tvil og usikkerhet  kjem til i livet vårt? Me held fast på det som står skrive i Salme 37:5: Legg din vei i Herrens hand! Stol på han, så griper han inn. Det var dette fedrene våre gjorde, og det har holdt for oss også inntil i dag.

Teltmaker og kunstmaler

Maleriet er hentet frå roylandart.com

Me hadde besøk av Afrika-misjonæren og kunstmaleren Arnfinn Røyland på bedehuset i gårkveld, han gav oss eit ugløymande inntrykk av ei unådd misjonsmark, hard kristenforfølgelse, og malerier som kunne vera ein inngangsport for vennskapsevangelisering. Paulus levde av å sy telt, i tillegg til pengegaver frå menighetene. Arnfinn kunne bruke sin malerkunst for å komme i kontakt med andre - både ved å etablere "malergrupper"  i Afrika og i samtaler med innvandrere i Stavanger. Forteljinger  frå misjonsmøtet skal ikkje skrivast om, berre minnast i våre bønner. Men dei to maleriene han viste oss, av sin bestefar og av geparden - begge med småen ved siden av seg - var virkelig levande og rike på detaljer. Måtte Herren velsigne Arnfinn i all hans gjerning.