Tanker ved opning av eit bedehusmøte

Når me kommer sammen til møte -  slik som nå, kveld etter kveld - så har me nok lett for å bli passive. Me sit jo her og lytter, men heller ikkje meir. Det er taleren som "har Ordet", og lederen, og sanggruppa. Det er så greit å få ta imot budskapet om at alt er ferdig, det er nok det som Jesus gjorde. Me har fått kvila i Guds ord i Heb.10:18 (synda er tilgitt, det trengst ikkje meir offer) og 10:19 (har fått frimodighet til å gå til Gud med alt). Dette er nok til å leve på og døy på. Også når hjertets følelser og tanker vert tunge og mørke, kan me likevel stemme i: Salige visshet, Jesus er min! Men dermed er ikkje alt sagt. Bibelavsnittet fortsette med ein forsiktig anklage over vår passivitet, 10:23-25: La oss ikkje tie, men halde fast på vår bekjennelse - bekjennelse i ord og liv om at Jesus er vår Herre. La oss ha omtanke for kvarandre, oppgløde kvarandre, oppmuntre kvarandre. Noen har kanskje bruk for deg!  La oss ikkje halde oss borte frå forsamlinga vår (Her er brukt eit skjeldent ord, "episynagogè", som ikkje betyr menighet, men sammenkomst). Og la oss gjere dette nå så mykje meir fordi me veit at DAGEN nærmer seg, den dagen då Jesus kjem att for å dømme levende og døde. (Nattverdsangen vår, nr. 565, minner oss nettopp om dette).

Kom søsken. la oss haste!Vår livskveld kommer nær.
Vi alt vil fra oss kaste, som hindrer sjelen her.
Kom, la oss fatte mot, i Åndens kraft å vandre
til himlen med hverandre! Så blir vår utgang god.

De sterkere de svake, skal hjelpe trofast frem.
så ingen går tilbake, men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver, seg selv for intet akte,
og kun deretter trakte, at Gud ham allting er!
 

Inspirasjon ved Guds Ord

Noen bedre kilde til inspirasjon kan vi neppe finne, enn Guds Ord. Men da må vi også vite hva vi mener med ordene, vi må definere dem. "Inspirere" betyr ordrett å inngående eller innblåse, men i vanlig språkbruk brukes ordet on en opplevelse eller sanseinntrykk som tilskynder oss til å gjøre noe positivt.  "Guds Ord" er bokstavelig talt alle ord som Gud uttrykkelig har talt, men oftest brukes uttrykket om alle Bibelens 66 bøker, disse som er "innblåst av Gud" og gjennom "opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse" tilskynder og utruster den troende til "all god gjerning" (2. Tim 3:16-17).
Å la Guds Ord inspirere oss vil dermed si å lytte til forkynnelsen på en slik måte at vi som tilhørere merker at det gjelder oss. Det er altså ikke nok at forkynneren belærer om en objektiv sannhet om det som står skrevet  - selv om en språklig og historisk opplysning også hører med. Men sannheten må også bli subjektiv, det vil si den må bli livsviktig for tilhøreren. Dette ser vi blant annet i fortellingen om Jesus og Emmaus-vandrerne (Luk 24:27-32), om Filip og den etiopiske hoffmannen (Apgj 8:35-37), kong Josias reaksjon på ordene i bokrullen (2. Kong 22:8-11), og Esras forklaring for folket (Neh  8:8-12)".
Det er selvsagt ikke galt å slå fast at Guds Ord står fast, er levende og gir liv. Men hovedsaka blir om tilhøreren blir en "gjører" og ikke bare forblir en "hører" (Jak 1:22). Se også Åpenbaringen 3:20 ("hører og åpner") og  1.Joh 4:2 ("ordet ble til ingen nytte"). Konklusjonen blir denne: La deg inspirere av Guds Ord!

Død - etter eit langt liv

Den 1. mars 2015 kl. 19.00: Gurine Nedland døde fredfullt på Tjørsvåg sykehjem, ho ville blitt 103 år den 19.juni. Det er fantastisk at eit hjerte kan fortsette å slå minutt etter minutt i over 100 år! Gurine var Bjørgs tante, ho hadde vore gift med Bjørgs farbror, Lars "lærer" Nedland. Det var Misjonsselskapet som stod henne nærmast og ho var mykje opptatt av "Fjelltun", NMS sitt misjonssenter nett utenfor Flekkefjord. Etter mange år på Sundeheimen hadde ho nå vore 4-5 år på Tjørsvåg og hadde hatt besøk av Bjørg og dei andre tantebarna sine titt og ofte. Ho døydde av alderdom, og me som levde henne nær er takksamme fordi Jesus endeleg tok henne heim til seg.

Gurine med sine nærmeste på 100-årsdagen. Da kom også gjester frå Amerika.

PS: Gurine ble gravlagt fredag 13.mars fra Gyland kapell, ein fin soldag. Sverre Jakobsen var prest, han leda også minnemøtet på Gyland bedehus etterpå, der  ca 70 personer deltok. Gry og Johannes, Bjørg og Tobias hadde stått for tilretteleggingen på bedehuset, inkludert serveringa og ryddinga etterpå. Gurine hadde heile livet vore ei ivrig NMS- misjonskvinne, og i kollekten ved kapellet kom der inn kr. 9560 til Fjelltun leirplassen her utenfor Flekkefjord. Gurines son, Lars Sigmund hadde kome frå Oslo sammen med sin andre kone, Katrine, og dei to sønnene som han har med sin første kone - dei bur her i distriktet.