grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

28 november 2011

Adventshelg

Me hadde ei fin helg denne 1. søndag i advent, trass i uvær med sterk vind og regn. Olav Fjose fyller 80 år på onsdag, og dette fekk me markert hos oss med eit lite vennelag lørdags kveld, der også Leif Jan og Randi var med - og Kristen og Andreas på gjennomreise. Me hadde vore på NMS si julemesse på Bedehuset lørdag formiddag, og søndags ettermiddag fekk me med oss den store adventskonserten i kyrkja, der byens musikklag og korps stiller opp med veldig fin sang og musikk. Det var den pensjonerte presten Daasvand som hadde andakt, han minna oss om sangen Go tell it on the mountains, over the hills and everywhere! Go tell it on the mountains: Our Jesus Christ is born! Advent betyr ikkje bare at me venter på juledagene med juletre og godt lag og lys i vintermørket. Advent betyr at Frelseren vår har komme - han kommer i dag for å banke på din hjertedør - og han kommer igjen til evig frelse for dei som venter på han. Måtte Herren gje oss alle ei velsigna og god adventstid, for Jesu skuld.

18 november 2011

Bokens plass

”Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett. Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud!” Dette bibelsitatet fra Forkynneren 12:12 kom til meg ved lesingen av omtalen av Karl Ove Knausgårds siste bok Min kamp 6. Han avslutter boken med et angrende (?) ”det jeg har skrevet må jeg leve med” og ”nå skal jeg virkelig nyte tanken på at jeg ikke lenger er forfatter.” (Walgermo i Vårt Land 17.11.11). Han har gått altfor langt i å tøye grensene for ytringsfriheten og andres privatliv. Men den sjølbiografiske boka i seg selv har absolutt sin plass i menneskenes historie. I de gamle bibelbøkene er det oftest Herren selv som forlanger av sine profeter at hans ord skal bli skrevet ned. Moses gjorde det, 2. Mos 17:14, og Jeremia ved sin skriver Baruk, Jer 36:1-4, og apostelen Johannes i Åpenbaringen 1:11. Men vi ser også at mennesker med en spesiell historie ønsket det samme, Job 19:23: ”Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull!” Kunnskapen om gammel historie skriver seg ofte nettopp fra samtidige, selvbiografiske bøker og fortellinger. Både jødedommen og kristendommen og islam er bokreligioner.
Noen skrifter er blitt kanonisert, anerkjente som hellige, d.v.s. som inspirert av Gud selv. De er ikke menneskers tale om og erfaringer med Gud, men Guds tale til menneskene. Guds muntlige kommunikasjon med menneskene – gjennom hans talerør, profetene - ble etter hvert avløst av det skrevne ord. Fortellingen om kong Josjia i 2 Kg 22:10-15 er typisk: Kongen tok Guds ord på den gjenfunne bokrullen svært alvorlig, sammen med øvstepresten Hilkia og profetinnen Hulda, ca. år 620 f.Kr. Det samme gjorde alt folket da Ezra og de andre prestene las fra lovboken og forklarte hva ordene betydde, ca. år 450 f.Kr., Nehemja 8:1-12.
I dag er det ingen ende på all bokskriving, det er sant. De kristne er blitt kalt leserfolket, og da er det ikke bare Bibelen som blir lest men også annen oppbyggelig litteratur – slike bøker som hjelper oss i vår kristne tro og gjerning. ”Men slutter kristne å lese kristen litteratur, er det krise”, skriver Dagen i november 2011, og tilføyer: ”Når forlagene er ute på stevner og festivaler er ikke vår stand i konkurranse med det som forkynnes. Vi er en forlenget arm av forkynnelse. Det er viktig at lekfolket leser” – og det gjelder både teologiske bibelbøker og kristne fortellinger og romaner.

13 november 2011

Reker, misjonsbudskap, dugnadsarbeid og sangkor

November er julemesse-måneden, i alle fall i Flekkefjord. Misjonssambandet var først ute i
helga 11-13. november med fulle saler på Bedehuset, inkludert kjøkkenet. For ingen kommer bare for å kjøpe ”årer” (basarlodd), de kjøper også smørbrød, bløtkakestykker, ertesuppe og annet med god smak. Og så kjøper de julekaker og bøker og håndarbeid – selv om de yngre kanskje ikke vet å verdsette nok de eldres nitide broderingstradisjoner. Formålet med julemessa ble oppfylt: Det kom ikke bare inn mer enn kr. 150.000 til misjonsarbeidet, de mange tilhørerne fikk også med seg et klart frelsesbudskap ved Arve Myra og levende misjonsfortellinger fra Pokot i Kenya ved Ingrid Johanne. Egersund Musikklag og Frisk Bris fra Hidra gledde oss med fin sang. – Men dermed er ikke alt sagt. Medlemmene av både kvinneforeninga og mannslaget vårt har stått på etter den mulighet hver og en hadde. Når Lølandsjentene kom med rundstykker og gresskar og 50 liter ertesuppe, når Nelly laget ”øyeblikkslodd” (bøttelodd) og solgte for kr. 4.200, og Mary kom med et billass med utsøkt håndarbeid og snakker, så er dette bare noen eksempler på det 15 andre også deltok med. Birgit åpnet julemessa på fredag, det var jo hun som startet opp med slike førjulsamlinger i Kristiansand for 55 år siden, og Reidar, Sven og Tobias ledet møtene disse tre dagene. Alle gikk nøgde hjem, noen fordi de hadde vunnet duker og julekaker og
reker, andre var trette men glade fordi Herren hadde velsignet strevet. De kommende helgene er det på igjen, da er det Indremisjonen og Misjonsselskapet som har regien. Bildet viser loddselgerne Kjell Sverre Trodahl og Synnøve Stakkeland

10 november 2011

Kristenfolkets politikk

”Kristenfolket må ved politisk engasjement vinne politikken tilbake der den hører hjemme, ikke hos Karl Marx og sosialistene, men hos Jesus Kristus.” Dette er budskapet til den 80-årige kommunepolitikeren Jan Pedersen fra Søgne (Dagen, 7.11.2011), og han fortsetter: ”Ut fra sosialismens politiske arbeid har Norge blitt avkristnet, slik at vi i dag har en menneskeforaktens
abortlov, en ”ekteskapslov” som er imot naturen og Guds vilje, og en skole der kristendomsfaget er strøket ut.” Han siterer Arbeiderpartiets historieprofessor Edvard Bull fra hans bok i 1923: ”Vi skal gjøre skolen verdslig, likeså sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig mot den bestående og offisielle lutherdom, som mot andre fordummende
sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener religionen i og for seg er en privatsak.” Sosialisten Erling Falk utformet i 1920-årene følgende strategi når det gjaldt kirken: ”Behold statskirken og bruk den som politisk middel. Tøm kirken for innhold ved å bruke den liberale teologien. Når kirken har blitt blodløs og kraftløs, da kan den få sin frihet.”
Er betingelsene for å få sin frihet snart oppfylt for Den Norske kirke? Nå er det på tide at kristenfolket ikke lenger bøyer seg for de hedenske lover vi har blitt påtvunget i demokratiets navn. Da må vi erobre demokratiet, vinne de fora som blir til ved demokratiske valg. Fedrene våre lot Kvite-Krist være lovgiveren på Moster. Nå er det på tide at også vi står opp og taler, skriver og forkynner at sosialismens kristendomsforakt er vår ulykke. La ikke dette være Jan Pedersens budskap alene. Det er nemlig ikke sosialismen som har fått all makt, men Jesus Kristus – og hans vilje skal vi være med og synliggjøre i samfunnet. Som kristne er vi kalt nettopp til å være lys og salt i verden, på vårt hjemsted.

09 november 2011

Alternativ til Halloween?

Arild Vøllestads artikler i Agder med overskriften EtikkTakk! er svært gledelig og interessant lesestoff. Mandag 7.nov. skrev han om Halloween-feiringen og etterlyste et positivt alternativ uten de mange negative innslagene. Takk fordi du setter ord på det mange av oss føler! Siden 2007 har vi hatt et slikt alternativ, HalloVenn. Det begynte i Hamar og ble brukt av lokale foreninger på 19 nye steder i 2011, bl.a. Lista, Stavanger, Tønsberg og Røros. Målet er å spre glede mellom folk, og ha god kontakt med nærmiljøet. De har bl.a. karneval, HalloVenn-Party m.m. Hvem i Flekkefjord kunne tenke seg å forberede slikt her i 2012? Du finner nødvendig informasjon på http://hallovenn.no/