grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

30 desember 2018

Årsskiftet 2018/2019

Tankene går når me avslutter eit år og begynner på eit nytt. Romerne hadde guden Janus, med to ansikt, han såg  både tilbake og fram på samme tid. Januar måned er oppkalt etter han. Eg skriv nå søndag 30/12, ein stille og fin dag i Flekkefjord. Me var i Metodistkirken i formiddag og hørte Arne Birkedal sin gode preken ut frå Jes. 41:10 "Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd!". Når framtida truer med uvisshet og uløyste problem, og engstelse som alderen fører med seg, då er det godt å vite at Herren er med! Helsesjekkene mine, og daglige tabletter, har halde både kreften og andre ubehagelige ting i sjakk. Brest i ankelen tok seks veker med gips og fleire måneders forsiktig turgåing før den vart lekt. Og som alltid var det kona mi,
Bjørg, som gav meg ekstra omsorg med rullestol og dei rette formaningane. Ho er for meg ei svært kjærlig  livsledsager, omtenksom, raus, arbeidsom, påpasselig. Generalforsamlinga for NLM i juni var svært bra. Men samhaldet på Bedehuset, og innføring av søndags formiddagsmøter med nattverd, har ikkje fått den oppslutninga me hadde vona. Det er nemlig noen som ikkje liker forandring. Og unge familier med barn dukker sjelden eller aldri opp. Så hadde eg skrive eit par gode fortellinger som eg tenkte hadde noe å gje folk, men har ikkje fått noe forlag til å ta dei. Det er vel fordi dei ikkje held mål språklig, og fordi "kristne bøker selger dårlig". Eg er styreleder i Misjonssambandets misjonslag her i byen, og føler sterkt på at eg kjem til kort - men me har ingen til å ta over.
Då Josva fekk kallet til å ta over ledelsen etter den 120-årige kjempen Moses, fekk han også Herrens løfte med på veien videre gjennom Ørkenen og inn i eit nytt land: "Vær frimodig og sterk. Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke, og forlater deg ikke. Vær ikke redd og midt ikke motet!"(5. Mosebok 31:7-8).
Eg skriver regelmessige andakter i avisen Agder, og har andakter på Sunde aldersheim og Tjørsvåg sykeheim, og seier ja til alle spørsmål om å preike både her på bedehuset og i bygdene omkring. Eg gler meg over oppdrag, og prøver så godt eg kan å utføra dei. Me har ingen vansker med å få tida til å gå når me ønsker å slappe av litt: Bjørg strikker, eg skriver og leser. Nett nå held eg på med ei svært interessant bok om "Mrs Lewis", som eg fekk til jul.

Me hadde to vennepar til kveldsmat og prat både torsdag og fredag, det var svært gildt. I morgen, på nyttårskvelden, har me bedt 6 gjester på kveldsmat og kanskje litt "årskavalkade".

 Det vart fire enker som kom til oss nyttårskvelden, eit ektepar måtte nemlig melde avbud pga sjukdom. Me hørte Kongens tale, fekk god mat og prat, og var i seng kl. 01 nyttårsdagen 2019. Regn og sterk vind ute, godt og varmt inne! Me er egentlig forsiktig med å planlegge for det nye året, men har tenkt litt likevel: Eg har bestilt kurs i "hørselmestring" på HLF Briskeby, tre dager både i februar, april og juni. Så har me tenkt oss til Nordkapp med Gann i juli, og bestilt billett dit. Hadde også hatt svært lyst til å besøke bror min, Tønnes, i Florida, til hans 80-årsdag 1.desember. Om Gud vil la oss beholde nok helse til det ...

23 desember 2018

"Da tenner moder alle lys ..."



Slik står det i julesangen " Jeg er så glad hver julekveld", Og tradisjonene våre må me jo ta hand om. Bjørg sin familie på Nedland feira julekvelden etter tur sammen med naboene, og hadde koldtbord om kvelden og risgrøt enda seinare. På Randaberg hadde svigerforeldra mine god julemiddag uten noe spesielt på julekvelden. Men hos oss - både da eg var liten og seinare - har me hatt pinnakjøtt med multekrem til dessert. Det smaker oss enda like godt som indjera og wott for ein norsk "Habasha". Kanskje lurer du litt på det juletreet Bjørg steller på bildet, det er fint, og vårt einaste denne juletida. Større tre får liggja igjen i fortida. Då eg var liten fekk eg og Tønnes vera med far til skogs og finna ei fin lita furu til juletre. Pakker var det svært lite av, men me fekk appelsiner, ingen leker som eg husker, litt klær, trur eg. Og så vart det kjøpt noen hårspenner eller hårnåler som skulle bli vår gave til mor. Mor var vant med julesanger og juletregangen heimantfrå, og me laga ring kring treet ved å bruke skjerf eller strømper å halde i mellom oss, for me var jo bare oss fire. Gjester julekvelden var ukjent for oss. Tida har gått, nye tradisjoner er komme til. Julen 2017 var me hos Lillian og Arne, i år får me besøk julekvelden av Bjørg sine folk på Nedland. Måtte det bli ei gild julehelg for oss alle, ei lang og velsigna julehøgtid. Måtte ikkje innpakningspapiret skygge for gavene, og Guds store gave til oss!
La meg også ta med dei juletankene eg skreiv i dag og sendte til avisen Agder, veit ikkje om stykket mitt kommer inn ...

Julegaven - innhold og innpakning

Vi pakker ikke inn julegavene i vanlig brunt papir eller i en velbrukt plastpose, innpakningen skal være fargerik og fin, og til glede for mottakeren. Pakken blir likevel fort åpnet, og det fine papiret havner i restavfallsdunken. Julefeiringen er en fantastisk lysfest som vi synes vi fortjener  i mørketida. God ferietid er det også for både skoleelev og arbeider. Men midt i all stasen er det som om selve kjernen blir borte: At Gud gav oss sin sønn Jesus, for at hver den som tar imot ham skal bli frelst og ikke gå fortapt. Har du fått tatt imot den gaven?Du får den ved tillitsfullt å lese om eller lytte til fortellingen om Jesus.
Et verdifullt og vakkert maleri fortjener en stilig og kostbar ramme, men får du et Munch-maleri som gave, er det upassende å være så opptatt av rammen at du glemmer hvordan bildet ser ut. Avisen Agder hadde "julenøtter" fredag før jul, 25 gode og aktuelle spørsmål om julen og tradisjonene. Men julenøttene hadde å gjøre med rammen omkring julen, om innpakningspapiret som er omkring gaven. Bare ett spørsmål omhandlet Jesus, Guds gave til oss, og der var svaret galt. Jesus var nemlig i ødemarken i 40 dager (Matt 4:2), ikke 30.
Må vi ikke være så opptatte av våre godt innpakka julegaver og vakre tradisjoner at vi glemmer Guds julegave til oss. Ha ei fortsatt god julehøytid, og la den vare lenge!  

20 desember 2018

"Solgudens autostrada"



Dette merkelige navnet var det Aril Edvardsen satte på det store verket sitt om "en helhetlig oversikt om hva historien, arkeologien, mytologien, ... og andre vitenskaper og Bibelen, forteller oss om menneskehetens erobring av jordkloden"(2001-05).  De fire bøkene består av 2030 sider fordelt på 71 kapitler, og med boktitler som Herakles gylne epler, Ofirgullets makt, Pyramiden og Orionmysteriet, og Atlantis og globusenes hemmelighet. Mystisk og eventyrlig oppspinn? Nei, forfatteren underbygger alt han skriver med gode forklaringer, lange lister over fagfolks bøker, og tusenvis av teikningar av forhistoriske minnesmerker frå alle verdens kanter.
  Frå Mosebøkene henter han fram Adam i Eden, og fra sumerenes leirtavler vismannen Adapa i Eridu. Så går me til Storflommen, ca. 5000-4500 f.Kr., fortalt både i Bibelen og på babylonske leirtavler, der "dei 8" kom ut or Bergingsbåten og danna jordens eldste sivilisasjon mellom Ararat-fjellene, Metsamor-kulturen. Seinare drog dei tilbake der dei opprinnelig kom frå, sør i Mesopotamia og starta med å bygge Babels tårn og deretter spre seg utover til alle verdens kanter. På sivbåter drog dei over havene til kystene langt borte, det forteller kulturlikheten mellom folk f.eks. i Egypt og Mexico. Deira opprinnelige Gud blei forlatt til fordel for solguden (Ra, Utu, Ara/Ares), modergudinnen (Astarte, Istar, Elat) og andre. Sitat etter den greske historikeren Euhemerus (300 f.Kr.) og Diodorus Siculus (96-21f.Kr.): "Mytologi er bare forvrenging av virkelige historiske hendelser, og gudene bare menneskelige helter som er blitt glorifiserte."
  Det er imponerende å lese om alle dei tusener av sitater, påstander, gjetninger, muligheter, forklaringer og antagelser som Edvardsen har samla frå bokstavelig talt alle folk og alle stader omkring i verden. Då vert det ofte vanskelig å finne trådene som knytter det heile sammen. Tvilen kommer gjerne når me leser at det hebraiske ordet "yi" som brukes om befolka kystområder, bl.a. i Jes 23:6-7 og Jer 25:22, henviser til Tarsis-kysten, til Atlantis og Amerika (IV,s. 553). At gull-landet Ofir (1.Kong 9:28, Gen 10:29) skulle ha gitt navn til Afrika (II, s.403), kunne vore ein brukbar hypotese, men er ikkje omtalt verken i Wikipedia eller andre stader. Men han har også konstatert klare fakta som går imot dei "godtatte vitenskapshypotesene", slik også Thor Heyerdahl gjorde det med sivbåten Ra.


16 desember 2018

Angrepet


En rød VW boble hastet av sted bortover riksveien. Inni satt en ung dame i Frelsesarméens nette, svarte uniform, med en ensom stjerne på skulderen. Det var løytnant Liv som var ute på oppdrag. Hun hadde sagt ja til å besøke noen trofaste sjeler i denne vesle bygda, og håpet bare at hun snaret fant fram til forsamlingshuset. ”Tredje vei til høyre” var det blitt opplyst, og det var denne hun var på utkikk etter hele tiden. Kassettspilleren stod på. ”Fremad, Kristi hærmenn!” med hornmusikk fylte bilen. Endelig. Den smale grusveien som snodde seg opp mot det gamle, hvite skolehuset, kunne ingen ta feil av. Nettopp da hun svingte av, kom en ungdom i joggedress farende over veien så hun nett så vidt fikk bremset ned i tide og unngikk å kjøre ham ned. Men med det samme kjente hun et dunk bak. Det var tydelig at bilen som kom etter henne, ikke hadde like gode bremser. ”satan!” bryter hun ut, sjokkert og forfjamset. Forferdet hører hun ordet komme over leppene, og sanser ikke at hun med høyre hånd også kom bort i knottene på bilradioen slik at  den ble skrudd på samtidig som musikken ble borte. En hånlig, ekkel stemme fra bilens høyttaler gjorde at hun knapt registrerte at den andre bilen gasset opp og for forbi. - Var det meg du ville ha kontakt med? Virkelig? Etter at du i disse tre årene har snudd meg ryggen og forsøkt å holde deg unna mine fangarmer! Du har ikke hatt bruk for meg i disse årene, flyktet fra fortiden, trodde du. Men nå har den altså innhentet deg!
Liv holdt krampaktig fast i rattet mens hun febrilsk famlet etter bryteren på radioen, men fant den ikke. Hun kunne ikke ta øynene fra vaskebrettene i veibanen. Stemmen fortsatte uforstyrret: - Du ropte på meg, endelig! Jeg skal ha deg tilbake, innta deg igjen. By deg fram, bit for bit, til du bare er et skall igjen. Du trodde du bare solgte en del av kroppen din da du tjente gryn i Storgata, som en fingernem håndverker selger sitt gode håndlag … nei, du solgte din sjel!
Liv grøsset. Veien var humpet og stygg det siste stykket fram til bedehuset. Var hennes eget liv virkelig like ødelagt? Hun hadde en fortid. Den var glemt og borte, trodde hun. Var ikke alle sår fra den tid lekt, likevel? Hendinger dukket opp og kastet glimt på minneskjermen. Jo, hun hadde fått føle satans maktmiddel: narkotika, alkohol, sexrus. Levd som ei satans slavinne hadde hun, trodde at det hadde vært slutten for henne. Men så hadde slumsøster Marta funnet henne og tatt seg av henne, før hun bukket under --- - Du trodde at denne omvendelsen din skulle bli slutten på årene sammen med meg. Avvendingskurset, botsbenken og krigsskolen skulle liksom gjøre til intet hele min infiltrering i ditt liv. Trodde du. Jo, langt på vei lykkes du i dette, det må jeg tilstå. Jeg fikk deg jo ikke alltid dit jeg ønsket, selv om du av og til måtte vedstå deg der gamle bånd mellom oss. Men nå kommer jeg igjen ---
Stemmen døde brått i en ulykkesvarslende disharmoni. - Å Jesus! Hjelp meg! Brast det ut av henne mens fingrene febrilsk forsøkte å skru av radioen. Med et lite klikk ble den plutselig stille. Hun så seg selv i et glimt sløvet av stoffmisbruk, da hun ved botsbenken fikk se Jesus første gang, gjennom tårefylte øyne. Det hadde vært så uendelig tungt å dra seg fram til benken den kvelden, mens alle så på. Det var jo mange slags folk i salen, noen som kjente henne personlig fra før, visste om hennes fall og fornedrelse. Men oppmuntrende ord fra slumsøstera hadde fått henne fram likevel, det fikk bli denne kvelden eller aldri. Og hun fikk hjelp og den styrke hun hadde bruk for nettopp da. Tilgivelsen som skjulte hennes mangfoldighet av synder, gjorde det mulig for henne å begynne et nytt liv. Rosenrødt og uten nederlag var det så visst ikke blitt, og hun hadde mange ganger måttet komme tilbake til botsbenken, både hjemme og på frelseslokalet. Tre år som skrøpelig kristen i en hard hverdag, hadde tvunget fram både nødrop og tårer. Men hun hadde også fått erfart at det hadde holdt, inntil i dag. Hun stoppet bilen ved veikanten og fikk satt den i fri før hun sank sammen over rattet: - Å Gud, forbarm deg over meg! La aldri satan få tak i meg igjen!
Synlig beveget kom hun noen minutter etterpå til det vesle møtelokalet. Det gamle klasserommet var blitt godt oppvarmet av både ovnen og de fem som hadde funnet veien dit. For disse fem hverdagskledde eldre på nest bakerste benk, brann for sine og andres sjelers frelse. De hadde voksne barn som etter dagens pengejag og kjøpemas var for trette til å være med på møtet, og barnebarn som ikke kunne unnvære å se kveldens episode i en eller annen endeløs såpeopera.
Liv tok fram gitaren og Bibelbudskapet hun hadde fått til dette møtet. Varmt og selvopplevd forkynte hun evangeliet. Etter litt nøling kom det stille til slutt; - Før jeg synger den siste sangen, har jeg en bekjennelse å komme med. Jeg var ute for en nestenulykke i dag på veien hit. Alt gikk imidlertid bra, heldigvis. Men i forskrekkelsen kom det et stygt ord over leppene mine. Det skulle ha vært usagt, og jeg følte det som et djevelens angrep. Jeg måtte rope til Jesus om hjelp. Dette sier jeg til dere som min bekjennelse, som jeg ikke ønsker at dere bringer videre. Jeg sier det fordi det står skrevet: Dersom vi bekjenner våre synder for hverandre, så er han trofast og tilgir!
Herre, til deg får jeg komme, stille meg åpen for deg.
Jeg kan ikke skjule det minste, du kjenner hver tanke i meg.
Men enda du vet om min skrøpelighet, får jeg likevel komme som jeg er.
All din tale er sann, og den gjør at jeg kan, være trygg på at du har meg kjær.
 Først da hun hadde satt fra seg bilen hjemme i småbyen, kom hun på å se etter bulken bak, men fant ingen. Lettet og litt forbauset gikk hun rett inn og lette fram radioprogrammet i dagens avis. Der stod: Kl. 19,15 ”Gatepiken som gikk tilbake, hørespill.” Hun sank i kne ved stolen. satan trakk seg såret og knurrende tilbake, overvunnet enda en gang – ikke av en sterk kristen, men av et skrøpelig og tilgitt menneske på kne. (Denne novellen ble skrevet av meg ca,1985 i Mosjøen. Tobias Salmelid)
Botsbenken hos Frelsesarmeen i Flekkefjord

12 desember 2018

Sei "isji"


Me vart plassert i Hagere Maryam i vår andre misjonærperiode i Etiopia (1967-72). Misjonssambandet hadde bevilga mye penger til å bygge ny barneheim, stor folkeskole, nytt klinikkbygg og romslig kyrkje på den delen av misjonsstasjonen me nett hadde fått kjøpt. Eg hadde meir enn nok å gjere med sterkt voksende menigheter, og ikkje noe greie på byggearbeid. Me fekk derfor med oss ein habil byggmester frå Randaberg. Han skaffa trematerialer, brende murstein, vaska sand til alt støpearbeid, og fekk tak i arbeidsfolk. Mellom dei var også ein fagmann med erfaring. Men etter ei kort tid kom han og sa opp jobben, han hadde nemlig blitt kritisert for noe arbeid han hadde gjort, og tålte ikke å bli overstyrt av andre. Dette var leit å høyre for byggmesteren vår, men han måtte jo bare godta det. Kva hadde gått galt? Jo, den etiopiske fagmannen hadde unnlatt å bruke det mest brukte ord i det amhariske språk, ordet "isji", som ellers i verden blir oversatt med OK. Å stå på sitt og gje uttrykk for faste og klare meiningar, høyres gjerne godt ut. Men stundom er det både klokere og betre å gje etter for ein annens meining, og seia "isji". Det fører til samarbeid.
  Eg har bestemte meininger om store ting i livet, slike som betyr mykje for meg sjølv og oppdraget eg har fått. Men dei fleste ting i livet er småting der eg ikkje ønsker å framheva mi sjølstendige meining, men kan godta andres meining om saka. Kvifor skriver eg dette nå? Jo, me har nett vore på gildt julelag i regi av Gjenbruksbutikken (Kvinesdal), der me arbeidde i over fire år. Her betyr samarbeidet mye. Noen medarbeidarar har klare meininger om kvar skapet skal stå eller kva hylle som skal ha dei ulike bøkene som kjem inn. Då er det svært godt om medarbeideren tenker "isji" og seier OK til det han vert bedt om å gjere.  Det vart eit gildt medarbeidarlag i går kveld, med 30 deltakarar, leda av Kjell Trodahl. På fotoet ser me mellom andre sangarane Randi (med gitar) og Karsten (med munnspill). Grøten og kakene var bra og julepynten fin. Me fekk kvar vårt julekrus med oss heim, så slapp dei å vaske opp kaffekoppene våre.


09 desember 2018

Herren gjenreiser det som var falt.


Gode venner, me ønsker kvarandre ei god adventstid.
 Formiddagsmøtet i dag (9.des) hadde me bedt mye over, både over budskapet og forsamlinga. Bjørg Salmelid leda møtet, Stein og Reidar var på plass som vanlig ved miksepulten og pianoet. Forsangergruppa med Svein Arve, Åse og Bjørg Lilledrange var god å ha med. Nærare 30 kom til møtet, av dei deltok 26 i nattverdsamlinga etterpå, som Tobias leda. Det kom noen me ikkje hadde venta, og så var det noen me savna. Øystein Meling (67) frå Stavanger talte over dagens tekst, svært personlig og tankevekkande. Han har vore sjuk svært lenge og dårlig nattesøvn gjorde at kona Anna var med og kjørte, men tanken og stemmen var god. Og budskapet klart: "Herren kommer til sørgende hjerter og gjenreiser det som var falt." Me er takksamme til Herren for eit godt møte! Neste formiddagsmøte med nattverd blir søndag 13.januar, med taler Asbjørn Handeland, og møteleder Bjørg Lilledrange. Kommande søndag "synger me julen inn" på Flekkefjord bedehus kl 19.00. Me ber fortsatt mye for bedehus-forsamlinga vår.

03 desember 2018

Bedehusmøtene desember 2018

1/12 lørdag kl 11.00 NMS julemesse åpner
2/12 søndag kl 17.00 Stor adventskonsert i kirken.
3/12  mandag  Musikklaget synger på Tjørsvågheimen og Sundeheimen
4/12 tirsdag kl 19.30 NLM, misjonsmøte v/Kristoffer Ueland, sang, grøt.
9/12 søndag kl 11.00 NLM/ImF, formiddagsmøte m/nattverd. Øystein Meling.
11/12 tirsdag kl 19.30 NMS misjonsmøte
12/12 onsdag kl 19.00 Logos bibelundervisning for ungdom.
16/12 søndag kl 19.30 ImF, "Vi synger julen inn"
29/12 lørdag . Bedehusets julefest