grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

27 august 2014

Bratt tur til Høgåsen

Rett nord for Flekkefjord ligger Høgfjellet med toppen Høgåsen 310 m.o.h. Eg fekk med meg naboen Gordon på ein 3 timars tur dit i strålande solskinn. Han hadde vore der før, for meg var det første turen. Me kjørte gjennom Drangei og under riksveien til ein parkeringsplass ved Selura, og brukte 65 minutter opp dei bratte skråningene til toppen. For ein utsikt over byen! Storfjellåsen tok bort utsikten til Søyland, ellers såg me alt. Men veien var bratt, noen stader så bratt at det var satt opp stiger me måtte klatra i, og tauer til å halde oss fast i. Det smakte godt med vatn, kaffe og eit stykke fyrstekake på toppen! Nedover gjekk det med varsamme skritt, 50 minutter før me nådde igjen parkeringsplassen. Ein ugløymande tur, men ikkje ein slik me kjem til å ta ofte. "Me får prøve igjen neste år", sa guiden min. Her kjem noen glimt:




26 august 2014

Forstå Bibelen (2)

John Stott tar i denne boka for seg Bibelens budskap om forløsning, adopsjon og forherligelse. Det følgende er et sammendrag om Bibelens autoritet:  "De kristne bekjenner at Jesus Kristus er Herre. Kan lydigheten mot ham skilles fra lydigheten mot Skriften? Kan det være at hans formaning om å "høre hva Ånden sier til menighetene" er en oppfordring til å lytte til Skriften som Kristus fremdeles taler gjennom til sin kirke, ved sin Ånd? Tiden og kirken er preget av forvirring med hensyn til religionsblanding og Bibelens autoritet. Tre bibelske uttrykk skal vi merke oss i denne sammenheng: "Åpenbaring", Gud kan nemlig ikke fattes med vår forstand (Job 11:7), bare etter det han selv har åpenbart for oss. Ordet "inspirasjon" forteller hvordan han har valgt å åpenbare seg, nemlig ved å tale til bestemte mennesker, en verbalinspirasjon (1.Kor 2:13). Det tredje ordet er "autoritet", nemlig at Skriften har sin autoritet fra Gud. "På ditt ord", sa Peter (Luk 5:4f). Men vi skal også merke oss at "inspirasjonen" var ikke mekanisk, Gud brukte nemlig den menneskelige utrustning som hans talsmenn hadde, både språk og erfaring. Guds ord, som altså også er menneskeord, er sant i den sammenhengen det står i. Videre skal vi merke oss at Bibelen ofte bruker billedlige uttrykk, f.eks antropomorfe  beskrivelser av Gud. De historiske kristne kirkesamfunn har alltid fastholdt og forsvart Bibelens guddommelige opphav. De bibelske forfatterne var seg også bevisst om at deres ord kom fra Gud, og det ble tatt imot slik (1 Tess 2:13). Vi kunne også peke på den Guds kraft Bibelen har hatt i menneskers liv. (Luk 24:32). Jesus underkastet seg også GT i sitt liv og sin død, fordi det stod skrevet der (Luk 24:26 og 44). Og Jesus forberedte også NT (Joh 14:25f; 16:12f; Heb 2:3f). Å akseptere Bibelens autoritet vil ikke si at vi ikke innser at der finnes historiske, litterære, moralske eller teologiske problem der. Disse kan vi gjerne bruke intellektuell integritet på å løse. Men om vi ikke greier å løse vanskene, skal vi likevel fastholde tekstene som Guds sanne ord."
Den Hellige Ånd lærer oss å fortolke Bibelen på rett måte (Matt 11:25f).Den kristnes eget studium av Skriftene, er av stor betydning. Vi skal heller ikke forakte arven vi har gjennom kirkens lære oppgjennom tidene (Kol 3:16). Ved fortolkning av Bibelen skal vi først se på tekstens naturlige mening, her kommer også språkvitenskapen inn. Allegorier og metaforer og liknelser hører også med her.Vi skal også se etter tekstens opprinnelige mening, det historiske prinsipp. Bibelen må også fortolkes som en helhet, der noen tekster forklares ved andre tekster. Guds Ånd motsier ikke seg selv, men utdyper gjerne ei sak på et annet sted i Skriftene. "Selv om loven gitt fra Gud til Moses ikke binder den kristne med hensyn til seremonier og riter, og selv om de borgerlige bestemmelser ikke nødvendigvis må mottas av enhver stat, så er ingen kristen i det hele tatt fri fra de bud som alles moralske" (Den anglikanske kires 39 artikler, art. VII).

25 august 2014

Forstå Bibelen

John Stott, 1921-2011, verdenskjent engelsk prest (All Souls Church i London) og forfatter av 50 bøker (deriblant den mye gode "Understanding the Bible", 1972, og "Lausanne-traktaten, 1974). Han understreket den "double listening": Lytting til Bibelens ord og til vår egen kultur.
Her siterer eg litt frå avsnittet om Skapelsen (side 46ff), med formuleringer som eg sjølv godt kunne brukt: "Moderne lesere går uvegerlig til de første kapitler i 1.Mosebok med  kjennskap til at disse har vært en slagmark mellom religion og vitenskap i de siste hundre år. Tidliogere har representanter for begge sider vært raske til å slå fast ting med absolutt sikkerhet, som enten de selv eller deres etterfølgere senere har vært nødt til å gå tilbake på. Vitenskapsmenn må skille mellom fakta og teori, og bibellesere mellom klare skriftutsagn og ufullkomne menneskelige fortolkninger. Prinsippet må være klart: Det skriften fastholder, det fastholder Gud, og det Gud fastholder, er sannhet. Gud skapte, men hvordan skapte han? Det er beklagelig at enkelte debattanter begynner med å anta at begrepene "evolusjon" og "skapelse" gjensidig utelukker hverandre. Selvsagt må kristne avvise evolusjonsteorier som framstiller utviklingen som en blind og tilfeldig prosess, men det er ingen bibelsk grunn til å benekte at en målrettet evolusjon var den metode Gud brukte da han skapte. Mennesket er likevel enestående i skaperverket, og Adam og Eva historiske personer som alle mennesker nedstammer fra. Men mitt syn på Adam og Eva som historiske strider ikke mot min akseptering av at det har eksistert en rekke former for "pre-Adame hominider" tusenvis av år tidligere. Disse begynte å utvikle seg kulturelt, og kan nok omtales både som Homo Erectus og Homo Sapiens, men Adam var den første "Homo Divinus", skapt i Guds bilde og med kontrakt med Gud. Ættetavler som går ut fra at Adam ble skapt 4004 år f.Kr., er gjerne ufullstendige. Ut fra beretningene i Bibelens første kapitler kan det se ut som om Adam og Eva levde i den yngre stenalderer, omkring 6000 f.kr. Syvdagersuken og det monogame ekteskap hører klart til Guds skaperordninger. Menneskenes ulydighet førte til Guds dom gjennom storflommen, "syndefloden", som sikkert var relativt lokal, men en svært omfattende katastrofe. Byggingen av Babels tårn er også tatt med for å vise Guds dom over menneskelig stolthet, som førte til at nasjonene ble spredd. Så forteller Bibelen om Guds utvelgelse av Abraham, og etterkommernes opphold som nomader i Kanaan og senere i Egypt, og senere om Israels
bosetting og historie i Kanaan."  For John Stott er frelsesåpenbaringen i Bibelen klart utforma i Heb.1:1-2:  "I fordums tid tala Gud mange gonger og på mange måter gjennom profetene. Men nå, i desse siste dager, har han tala til oss gjennom Sonen".

19 august 2014

Oslo-ferien vår august 2014

Torsdag 14.august starta me på årets ferietur med tog og buss til Bent og Ellen i Skårer/Lørenskog, og samme veg tilbake til Flekkefjord att mandag. Me fekk eit skikkelig "hotellopphald" i Tunveien 41A og vart litt kjent med effektive bussruter (Ruter#) og T-bane. Då me kom fram fekk me treffe både Ole Tobias (som drar på studieopphald i NY om ei veke) og Aurora (som har flytta heimefrå). Bilde viser Ole Tobias i farens
 frukthage (epler, plommer, rips og solbær).
Her er ein "selfie" av oss utenfor handelssenteret Triaden, ved det store skovlhjulet som også er kommunevåpen for Lørenskog.

Fredag drog me på besøk til Jon (88) og Kjellaug (86) Jøssang, Bjørg sine næraste medmisjonærer då ho tok til med arbeidet i Dongobesh i Tanzania. Me fekk også treffe eit par av mine gamle medmisjonærer frå Etiopia: David Andersson (90) og Ella Magerøy (snart 89), dei budde i samme aldersbolig som Jøssang.

Lørdag drog me til May Britt Garvik, der me fekk ein smakfull lunch (sjå bildet) før me alle tre tok ein bytur i det fine været. Me var innom Aker brygge (eit hav av folk) og Carl Johans gate, der me så ein "fakir" som svevte i lufta midt i ein stor  flokk mennesker som tok bilder og prøvde å finne ut korleis han kunne sitte der oppe i lufta uten å falle ned.
Søndag var me først i Skårer kirke, og etter middagen kjørte Bent oss til kjellerleiligheten der Benedicte, Jarl og Oscar budde. Det var vårt første besøk hos dei, me fekk nysteikte vafler, ein god prat og lek; Det så ut som Oscar trivdest bra sammen med oldefaren.









11 august 2014

Storm på Preikestolen og selskap på Lye

Det var fredags kveld, me hadde nett klipt plengraset då Geir Tore ringte og sa at prognosene for lørdagsværet var så bra at me kunne ta ein tur til Preikestolen  slik me opprinnelig hadde planlagt. Det var jo alt blitt kveld, men me pakka i hast og kjørte til Lye likevel. Det var regnet me var litt redde for, men det skulle ikkje komme før utpå ettermiddagen. Me kjørte 07.45 og kl. 09.30 kunne me ta til med oppstigningen: Geir Tore og Margunn med barna, Ernst R. med familie og så Bjørg og eg. Vegen er ca. 4 km, og me hadde gode klær og sko, mat og vatn med oss. Veien er bratt, noen gonger var det lagt til rette trapper, andre gonger var det helst som å klatre i ei steinur.Bildet viser Bjørg, Ernst og Geir Tore

Det vart nødvendig med noen "puster i bakkene". Heile tida var turister på vei opp eller ned. Då me kom meir på høgdene innover mot Preikestolen, møtte me noe me ikkje hadde venta: svært sterk vind som stadig auka på. Då me endelig kom til sjølve Preikestolen, var stormkasta så overveldande at det var umulig å klarte utpå. Klokka var då blitt 11.45, men den matpausen me hadde planlagt, var umulig å ta. Sand og småstein blåste omkring oss, me heldt fast i kvarandre for ikkje å bli tatt av vindkasta.
Me var svært forsiktige og redde då me passerte ei første 2-300 m tilbake, for ikkje å bli dratt utfor stupet. På veien nedover stoppa me ved eit lite vatn og fekk i oss nistematen. Men påkjenninga vart for stor for Bjørg på nedturen, høgre kneet svikta,  Truleg var det senefestet som vart skadd og gjorde det umulig for henne å ta seg fram i dei lange  og bratte steinurene. Då var det at dei sterkeste i følget vårt, Ernst og Geir Tore, bar henne på gullstol meter for meter. Det vart mange pauser, på slett veg prøvde ho å hinke seg fram, og så måtte ho berast igjen. Dr. Ernst hadde Ibux-tabletter som ho fekk for smertene i bilturen på heimvegen. Det var stormen "Lena" som me hadde vore borti, Lysefjorden låg ikkje stille lenger, på brua hadde ein bobil blitt tatt av eit vindkast og velta. Det var svært godt å komme tilbake til Lye og ha ein god kveld sammen med våre der. På søndag, 10.august, var det stort selskap om ettermiddagen: Tvillingane Joakim og Renate fylte 14 år! Her ser me dei i arbeid på kjøkkenet sammen med faren: førebuing av bursdagsselskapet.
Det vart ei dramatisk og minnerik helg for oss alle!