Boken og bokens folk

Eg (Tobias) hadde tale på Flekkefjord Bedehus søndag 26.august om Bibelen og Jødefolket. I den forbindelse kom eg inn på desse sakene:
Bibelen som Guds Ord, inspirert av Gud gjennom syner, Guds talerør profetene, Sønnen Jesus og øyenvitnene apostlene. Adam fekk kanskje beretningen om skapelsen gjennom eit syn (drøm), fortalde dette videre til etterslakten. Da Moses kom på banen, fekk han klar beskjed om å skrive (Ex 17:14), skrivekunsten var oppfunnet minst 1000 år før Moses: kileskrift, papyrus, byen Byblos ga opphav til ordet "Bibel". GT og NT, betre benevnelse  er "Paktenes bok". Peters vitnemål om Gudsordets opprinnelse, i 2.Pet 1:16-21, og Paulus stadfestelse av dette i 2.Tim 3:15-16.

Ein rød tråd gjennom dette er "bokens folk", jødene, "beviset på Guds eksistens" (kurfyrst Fredrik den store, 1750 og abbed Steimertz) (foto: IHVH på hebraisk)
Abrahams kall i Gen 12, han skulle bli til velsignelse (frelse) for alle folk, og få Kanaàn som sitt land, og dette landløftet står fast. Israels historie klart beskrevet i Dt 28 15-20 og 30:1-5 (Gud bortførte dei frå sitt land pga ulydighet, og detetter vendte dei heimover igjen pga Herrens miskunnhet).
Ulike bibeloversettelser, alle våre tre norske oversettelser er ulike, men svært gode.
Folket vart bortført då Jerusalem og templet vart ødelagt i år 70 e.Kr, og led mykje vondt, forfølgelse og drap og tilintetgjørelse i holocost (Norges historie; 1814 og "Donau"), men fekk igjen sitt land ved FNs bestemmelse nov.1947, og Israels opprettelse i mai 1948. Krigene hopper vi over, men Gud var med folket også der.
Gjennom heile historien ser vi at jødene kunne sei: "Neste år i Jerusalem", og minne Herrens om hans løfter om å vende tilbake, Esek 6:8, Mika 2:12
Harry Wiik Andersom (83) var med på Beit Skandinavias stevne i Lyngdal, og fortalte om sine 125 ferder til Israel, om korleis landet nå var "ein sprek 70-åring", og hans følelse av slektsskap med Land og folk fordi "frelsen kommer fra jødene", som ga oss Bibelen, Jesus og budskapet.
Vi holder oss til det som står skrevet, har ikkje lov til å legge noe til eller fjerne noe av Guds ord; Dt 4:2, 12:32, Åp 21. Vi forstår ikkje alt som er skreve, men det vi forstår, skal vi leve med, Dt 29:29. Apostlenes vitnemål i evangeliene hadde eitt klart formål: at lesarane skulle komme til tro på Jesus Messias og få liv i hans navn, Joh 20:30-31.

Det var i overkant av 30 på møtet, Bjørg leda og Irene og Olav Foss sang. Pianist var Olaf Thormodsæter. To kom bort etterpå og takka meg for talen, og likte den. Dette var gildt for meg å høyre, mitt høgaste ønske er jo nettopp at folk skal ta imot det budskapet eg trur at Herren har lagt på meg til å forkynne.

Mennesketanker og Guds vilje

Presten Runar Foss Sjåstad har igjen en full sides innlegg om sin måte å se og tolke Bibelen på, i avisen Agder 20.august. Det er en forvirrende blanding av menneskers filosofi omkring deres leting etter svar på livets spørsmål, og samtidig en understreking av at han selv er «dypt Jesustroende». «Håpet om evig frelse går som en rød tråd gjennom de 66 bøkene», sier han og avslutter med masse teksthenvisninger som «peker på håpet og troen om en evig gjenopprettelse». Han holder fram at "det er nemlig vår oppgave i dag som mennesker å tolke de gamle skriftene - disse menneskeverkene - i lys av livet og virkeligheten vi lever i dag.» «Det holder å kunne tro på den historiske Jesus som Guds selvåpenbaring.» «Utsagnene om en evig fortapelse står i en uforenlig kontrast til mye av det andre Jesus skulle tilsynelatende ha sagt; det er mange måter å tolke Gud og livet og døden på. Ikke alt er så klinkende klart...» sier presten.

Men tekstene sier ikke det presten legger i dem! Sant nok, tekstene understreker gang på gang at Gud vil at alle menesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse. Gud sendte sin Sønn til verden for at verden - alle mennesker - skulle bli frelst ved ham, Joh 3:16-17. Men heller ikke Gud kan frelse dem som ikke vil la seg frelse: Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på  Guds enbårne Sønns navn. Mennesketanken leser inn i tekstene at alt blir gjenopprettet og alle frelst til slutt (universalisme), men Gud tvinger ingen inn i sin himmel når de ikke vil gå den veien som fører dit.

Travel langhelg

Den tok til på fredag, 17/8, med middag og kaffe på Nedland hos Johannes og Gry som feira gullbryllupsdagen sin. Så fortsatte den på lørdag, då me måtte tilbake til Nedland og feira Benjamins 6 årsdag, Daniels 11-årsdag og mora, Maria, sin 42-årsdag. Marias foreldre og yngste bror var også med. Kjekt med kaker og prat.

Og på søndag var me borte heile dagen: Først til Inger Helga på Øvrebø ved Kristiansand, der me fekk middag og kaffe - med middagskvile innimellom. Så drog me tilbake til Mandal, der det årlige Haydom-stevnet var på Mandal vid.skole kl. 17.00 Haydom har mange venner. Fleire leger som hadde gjort teneste ved sykehuset, fortalte og viste bilder, Me fekk informasjon om økonomien, som alltid er vanskelig, og i tillegg måtte dei nå ha ny CT til vel 3 millioner.  Me fekk kaffe og boller, kjøpte lodd, og lytta til Mama Kari som har passert 90 og er klar og god. På bildet ser me henne og Bjørg og Inger Helga, i samtale med alle kjente Haydom-venner og tidligere Tanzania-misjonærer.

Bibelsyn - hvordan får en det?

Det har vært noen innlegg i avisen Agder i det siste om bibelsyn, og 8/8 fikk vi et langt innlegg av sokneprest Runar Foss Sjåstad om hans syn og forståelse av Bibelen. Innlegget forklarer så mye at en leser vil bli mer forvirret enn opplyst. Vi er enige om at det er flere bibelsyn, og av de fire han nevner vil jeg personlig holde meg til det konservative, og jeg vil også være forsiktig med å lage en inspirasjonsteori.  Men på samme måte som enhver vitenskapsmann må starte med å håndtere selve stoffet han har fått til å studere, så må også en teolog gjøre det samme med sitt emne og ikke studere det som en religionshistoriker eller en filosof ville gjort. Hva sier så Bibelen om seg selv? Jo, at "hver bok i Skriften er innblåst/inspirert av Gud"(2.Tim 3:16-17) og at "aldri har noe profeti (profetord i Skriften) blitt båret frem fordi et menneske ville det, men drevet av den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud"(2.Pet 1:20-21).  Ut fra dette og liknende ord ser vi at "verbalinspirasjon" ikke er helt dekkende fordi menneskelig ordforråd og tankegang selvsagt er med.  Men uansett fremstår Bibelen som Guds ord til menneskene, og det må en teolog ta til seg i sine studier. Presten siterer også Tom Egeland som ikke er noen bibelforsker i det hele tatt, og heller ikke har noen gudstro, hva verdi ligger det da i hans meninger? Ikke alt i Bibelen er klart forståelig, noe må vi la ligge fordi vi finner ikke ut av det. I prestens artikkel ble det også nevnt at homofili blir kraftig fordømt gjennom både Mosebøkene og Paulus sine brever. Ser vi nærmere etter, så ser vi at det er ikke homofil legning som er fordømt, men en homofil praksis. Samleie utenom ekteskap er forøvrig sterkt fordømt i Bibelen ellers også. Så er det debatten om helvete og himmelen. Her skal vi være forsiktig med å slå fast det Bibelen uttaler seg forskjellig om, men at utgangen av dette liv fører oss til evig liv eller evig død er sikkert stadfestet gjennom hele Jesu forkynnelse. Presten mener at det vil gå bra til slutt med alle mennesker, det er hans egen mening som han ikke har fått etter studier i Skriften. Likevel forkynner han både Jesu kjærlighet (som består i å holde hans bud), misjonsbefalingen, dåpen og troen! Det er bra! Til sist nevner han at «alle må bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære" (Fil 2:10). Den bekjennelsen begynner her i livet for en kristen! Tobias Salmelid

Fredag 10/8 kom det tre innlegg i avisen som gikk imot prestens bibelsyn, de var skrevet av Astrid H. Tjørhom, Lars Fossdal og Bodil Frestad. Og i min avisandakt 31/8 vil eg nevne det samme med overskrift "Copyright Gud".

Skrivekløe og bokdrømmer

Det er nå gått flere år siden eg skreiv sjølbiografien min, "Med skrivekløe i misjonærbagasjen" (2011). Men skrivekløa stopper ikkje opp så lett. Nå har eg sendt eit manus til eit av forlagene, "To fortellinger om Livet",  og er spent på korleis det vil gå med det, om det dømmes uferdig eller upassande på eit eller anna vis.

Eg har hatt eit handskreve manus liggjande, det tok eg til med under Englands-opphaldet i 1961, og prøver nå å skrive det av på pc. Dette manuset har ein indre, sjelelig dramatikk, og skriver seg fra tida omkring Jesu siste dager. Eg kaller det "Flukten fra dommen". Om det vert til noe, veit eg ikkje i dag, men det gler meg i alle fall å skrive på det.