Mennesketanker og Guds vilje

Presten Runar Foss Sjåstad har igjen en full sides innlegg om sin måte å se og tolke Bibelen på, i avisen Agder 20.august. Det er en forvirrende blanding av menneskers filosofi omkring deres leting etter svar på livets spørsmål, og samtidig en understreking av at han selv er «dypt Jesustroende». «Håpet om evig frelse går som en rød tråd gjennom de 66 bøkene», sier han og avslutter med masse teksthenvisninger som «peker på håpet og troen om en evig gjenopprettelse». Han holder fram at "det er nemlig vår oppgave i dag som mennesker å tolke de gamle skriftene - disse menneskeverkene - i lys av livet og virkeligheten vi lever i dag.» «Det holder å kunne tro på den historiske Jesus som Guds selvåpenbaring.» «Utsagnene om en evig fortapelse står i en uforenlig kontrast til mye av det andre Jesus skulle tilsynelatende ha sagt; det er mange måter å tolke Gud og livet og døden på. Ikke alt er så klinkende klart...» sier presten.

Men tekstene sier ikke det presten legger i dem! Sant nok, tekstene understreker gang på gang at Gud vil at alle menesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse. Gud sendte sin Sønn til verden for at verden - alle mennesker - skulle bli frelst ved ham, Joh 3:16-17. Men heller ikke Gud kan frelse dem som ikke vil la seg frelse: Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på  Guds enbårne Sønns navn. Mennesketanken leser inn i tekstene at alt blir gjenopprettet og alle frelst til slutt (universalisme), men Gud tvinger ingen inn i sin himmel når de ikke vil gå den veien som fører dit.