"TRO for en tid som denne

Boken av Kjell J. Tveter, 2018, handler "om et kristent verdensbilde" og er anbefalt av mange kjente kristne personligheter. Boken vitner om stor lærdom og trosforsvar. Den er oversiktelige skrevet, men stoffet er ikke like lett for alle. Han går nemlig inn på livssyn, ideologier, filosofiske retninger og tenkemåter som preger vår tid og folkets sekulære verdensbilde, side 1-150. Et kristent verdensbilde, derimot, må la et bibelsk syn prege  våre meninger om skapelse, syndefall, frelse og gjenopprettelse.

  Side 153-237 handler om tro og vitenskap. Universet kan gjerne ha blitt til ved et Big Bang, men må uansett ha en årsak, en første begynnelse, en personlig bevissthet. Beste forklaring på begynnelsen er den jødisk-kristne Skaperen. Vitenskapen har mye kunnskap, men kan ikke uttale seg om Gud. Når vitenskapsmannen uttaler at det ikke finnes noen Gud, da baserer han det ikke på viten, men på sin egen tro, ateisme. Biologisk informasjon er nødvendig for liv; mikroevolusjon kan forandre en art, men det er ikke påvist at en ny art kan oppstå ved makroevolusjon. Fossiler og mutasjoner beviser heller ikke evolusjonen, og ikke noe mellomledd mellom ape og menneske er funnet. Neandertalere og Cro-Magnon-mennesker ser vi på som representanter for det moderne mennesket. Bevissthet, språk og etikk hører også med til menneskelivet.    Kristne kan ha tre ulike syn på livets opprinnelse:

 (1) Evolusjonismen: Gud satte i gang skapelsesprosessen, men heller ikke mer. Noen tror på en Gud-styrt evolusjon. Eller at Gud grep inn spesielt noen ganger, ved Adams skapelse, ved inkarnasjonen og ved Jesu oppstandelse (BioLogos).

  (2) Vi må faktisk velge mellom skapelse og evolusjon. Ungjord-kreasjonisme mener at verden ble skapt for mindre enn 10.000 år siden, men det nytter lite å argumentere for denne for ikke-kristne. Den er heller ikke av grunnleggende betydning for troen.

  (3) Gammeljord-kreasjonisme kalles nå ofte "Intelligent Design", eller "Progressiv

Skapelse" (Kjell Tveters syn). Å skape betyr ikke å danne av intet, men å frambringe noe nytt.

  Side 239-285 tar for seg Bibelens troverdighet, Guds eksistens og omtale i GT, det ondes problem og liberal teologi. Deretter, side 287-307, får vi en kortfattet kristen troslære om Jesus, frelse, forsoning og forløsning. Boken er en forklaring og et godt forsvar for vår kristne tro, "for en tid som denne". Den egner seg neppe så godt for ungdom fordi den krever mye tankearbeid, men ville være meget bra på bibelskoler og forkynnerkurs. I sin omtale av boken i Vårt Land 11.juni skriver Per Eriksen at "utviklingslæren har ingen ting med livssyn å gjøre, og har ingen betydning for troen på Gud som skaper." Det viser bare at en kristen kan vektlegge forskjellige sider av sitt verdensbilde. Vi skylder Kjell J. Tveter stor takk for arbeidet med boken!                  Tobias Salmelid