Frelsesvisshet

Metodistkirken vart skilt fra den anglikanske kirken i England for over 200 år siden. John Wesley (1703-91) har prega denne kirken mer enn mange andre. Etter at han hadde fått presteutdanning var han en tur til Amerika for å gjøre prestetjenesten i Georgia. Der fikk han kontakt med brødremenigheten, og deres biskop spurte han: "Kjenner du Jesus Kristus?" - "Ja, jeg vet at han er verdens frelser," svarte Wesley. "Godt, men vet du at han har frelst DEG?" - Her kom Wesley i vansker. Tilbake i England opplevde han sin omvendelse den 24. mai 1738, kl. 20.45, mens han satt på et møte og hørte noe av Luthers fortalte til Romerbrevet. "Da følte jeg mitt hjerte merkelig varmt. Jeg følte at jeg stolte på Jesus Kristus, på ham alene i min Frelsessak. Og det ble gitt meg en visshet om at han hadde tatt bort min synd, nettopp min, og frelst meg fra syndens og dødens lov."
  Det var nok litt fra Rom 8:1 han hørte: "Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus!" Tvil og usikkerhet kan komme til oss selv om vi har kunnskap nok. Apostelen Tomas tvilte på at Jesus hadde stått opp igjen, da kom Jesus selv til han med sine naglemerkte hender. Filip var i tvil om veien videre, da sa Jesus til ham: Jeg er veien! Dette viser hvordan Jesus tar seg av oss også når vi tviler og ikke vet ut eller inn. Israels folk hadde gang på gang ignorert sin Skaper og gått på sine egne veier, derfor havnet de i fangenskap i Babel. Der følte de seg forlatt av Gud på grunn av sine synder, fordi de hadde vendt Gud ryggen. Men Herren hadde ikke forlatt dem, gjennom profeten Jesaia kommer han igjen til sitt folk med trøst og tilgivelse: Trøst, trøst mitt folk, rop til Jerusalem at hennes strid er endt og at hennes skyld er betalt. -  Herren gir den trette kraft og den som ikke har krefter, gir han stor styrke! - Frykt ikke for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg holder deg oppe ved min rettferds høyre hånd. - Vær ikke redd, jeg har løst deg ut! - Du har ikke påkalt meg, eller slitt deg ut for meg. Du plaget meg bare med dine synder og ugjerninger. Men jeg, JEG er den som utslettet dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke! (40:1-2, 40:27, 41:10, 43:1 og 22-25).
I dine tunge stunder med tvil og uro og syndebyrde, ta din tilflukt til HANS ord som alene kan gi deg tilgivelse, frelsesfryd og visshet!
(Min andakt på nattverdmøtet 28.april 2016)

God tur til slekta i Oslo

Det er sjelden me tar toget til våre folk, Bent og Ellen,  i Lørenskog/Oslo, forrige gang var i august 2014, og nå sist helg, 22-25.april. Det vart ein særs fin tur på alle vis. Ungdommane Ole Tobias og Aurora var blitt studenter og flytta heimantfrå, men kom for å treffe oss.

Bent med Bjørg på Opera-taket, havnelageret og Akershus festning  i bakgrunnen

Ole Tobias og Aurora

Bent var guide for oss på ein vel 4 timers lang sightseeingtur både til Opera-taket og Holmenkollen (foto til venstre) og nesten alle stader innimellom. Me kunne ikkje anna enn bli imponert over bygging og fornying i byen, og til Bent som fant fram over alt.

Me vert små på Opera-taket i Bjørvika (under). Bygget var virkelig imponerande

Søndag var me på familiesamling i fullsatt Misjonssalen (NLM), med pizza og mange kjente. Svært gildt. Deretter gjekk me sammen med May Britt Garvik heim til henne og fekk middagskvild og kaffe med is og kaker. Litt snø og kald vind, men også mykje sol i hovedstaden. Me er fylt av takk til alle som me møtte på turen vår.

9-års bryllupsdag for Bjørg og Tobias

Det var den 21.april 2007 bryllupet stod, med vielse i Gyland kyrkje og festmiddag på Tonstadli. Tenk, nå er det 9 år siden! Mesteparten av dagen "feira" me på Gjenbruksbutikken i Kvinesdal, der me solgte varer for kr. 7.100.

Etter at kassaoppgjøret var i havn, nådde me bedehuset i Flekkefjord nett då dei hadde starta med middagen på familiesamlinga for store og små, litt før kl. 17.00. Pizzaen der smakte oss godt, og Sven sin andakt om den bortkomne sauen var tydelig både for små og store. Dei mange mindreårige sang "Alle, alle vil vi ha med, - til himlen!", leda av Bjørg Lilledrange og Tina.

Bjørnstjerne Bjørnson sin sang var også med oss i bryllupet: "Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder. Dog fred er ei det beste, men at man noe vil."
Presten talte over det skriftordet me sjøl hadde valgt ut: "Jeg vil gå foran deg, og bakker vil jeg sprenge. - så du skal vite at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud." (Jes 45:2-3). Så takker me Gud for dei 9 åra me har fått - og for kvar ein dag Han lar oss få sammen i tida som kjem.

Foreningsmandag. Ein mikrofon lager fortvilelse. Tirsdagsbesøk hos Olav og Hildur.

Annenkvar mandag er foreningsdag. Dei ni damene var samla hos Hildur Fjose til eit svært godt måltid og prat, for siste gang på Kråketona siden Olav og Hildur snart flytter til ein omsorgsleilighet i Stavanger. Mannsforeninga var på foreningsrommet på Bedehuset, der eg leda samtalen omkring tekstene for komande søndag, Joh 17, etter at me hadde ete medbrakt nistemat og kaffe. Me var sju samla denne gongen, og fekk eit par timer med samtale omkring det som gjerne blir kalt "Jesu øversteprestlige bønn". Men i B2011-oversettelsen er overskrifta blitt "Jesus ber for alle sine", og den passer mykje betre til teksten. Øversteprestens oppgave var jo tempeltenesten og ofringene der, og ikkje spesielt som forbeder. Jesus ba for alle sine, og då inkluderte han også oss.
  Men då eg skulle sette opp min nødvendige mikrofon til ei slik samtalegruppe, då låg den ikkje i skjurtelomma mi der eg hadde lagt den. Litt forundra måtte eg greie meg uten, og be dei andre om å snakke litt høgere. Men vel heimkommen gjekk undringa over i fortvilelse, mikrofonen låg heller ikkje på stovebordet, heller ikkje på loftet, ikkje under bordet, i lenestolen eg hadde brukt, på soverommet der eg hadde kledd meg litt om. Eg lyste med lommelykta under sengene og ute på tunet, var i kjelleren og så mellom skoene i gangen - heile tida med eit rop til Gud om å finne den igjen. Til foreninga hadde eg sitte på med Gordon, derfor sendte eg melding til han om å sjå etter i bilen, også det var forgjeves. Etter vel ein time kom Bjørg heim med bilen vår, kl. 22.30, og me såg etter i den også siden eg hadde vore der og henta nøklene til Bedehuset før ho kjørte til si forening. Nei, mikrofonen min var og blei borte. Så kom Bjørg på at eg hadde jo tatt ut ein søppelpose med plast frå kjøkkenet før me forlot huset. I full fart for eg ut i søppeldunken og tok inn plastposen som vart tømt på kjøkkenbenken. Og der, under all plasten, låg min dyrebare Roger Pen! Han hadde altså glidd ut or lomma mi då eg luta meg ned for å ta opp posen. Plutselig vart hjerta fylt av takksemd til Han som høyrer bønn! Eg sende melding til Gordon med det samme: "Mikrofonen er funnen att, Gud være takk!" Og svaret frå han var like klart: "Ja, vi kan godt takke Gud mye mer, for han er god!"

 I kveld, tirsdag 19.april, var eg oppe på Kråketona og fekk ein god prat med Olav både om Jesu forbønn og om vedtektene som vart satt opp for Bedehuset i 1992, håpte han huska
noe om det. Olav og Hildur besatte seg i Flekkefjord sommeren 1990. I slutten av månaden skal me ha eit samrådingsmøte om eventuelle søndagsmøter kl. 11 på Bedehuset. Noen meiner at vedtektene forbyr oss å ha møter då siden det er gudstenestetid. Men fleire med meg meiner det er mange grunner til å ha søndagssamlinger nettopp på den tida! Me går uansett ei spennande tid i møte.

Har flertallet alltid rett?

 "Flertallets tyranni beskriver et samfunn der beslutninger tatt av et flertall, fremmer interesser som er langt unna interessene til enkeltindivider og minoritetsgrupper" (Wikipedia). Saka blir omtalt alt i 1788 av John Adams, og av Henrik Ibsen i dramaet En folkefiende.
  Vi har det godt i Norge og føler oss frie. Demokratiet vårt står sterkt, stortingsrepresentantene har vi selv valgt, ikke sant? Er det dermed sagt at våre lover er til det beste for hele samfunnet, også for minoritetsgruppene? Jon Kvalbein skriver om en totalitær liberalisme i Dagen 18/8/15: "Toleranse var tidligere forstått som evne og vilje til å tåle meninger som man selv på det sterkeste forkastet, og samtidig kjempe for motpartens rett til å hevde dem. Med tiden er toleranse blitt et krav om at man bør stille seg nøytral i alle spørsmål som gjelder tro og moral. Den som hevder at noe er absolutt sant og rett, blir ikke akseptert fordi han diskriminerer dem som mener noe annet, sies det." Helsepersonell får vansker med å la seg styre av sin samvittighet når det gjelder abortsaker, for abort er jo for lengst blitt anerkjent som lovlig. Nå er samkjønna parforhold blitt anerkjent som ekteskap og kan ganske snart inngås i kirken. Prester kan jo reservere seg mot dette, sies det. Men hvor lenge går det før det blir forlangt at prestens samvittighet må justeres etter kirkens lover og ikke etter Guds Ord i Bibelen? Vi ser det i seniorprest Knut Sand Bakkens innlegg om En land og kronglete vei! (Agder 13/04/16), der han roser seg av å være på flertallets side når det gjelder kirkens velsignelse av homofile "ekteskap", og samtidig omtaler de andre - de bibeltro - som "trange småborgerlige miljøer på Agder". Jeg er redd det blir svært trange tider for slike miljø, med liten respekt og toleranse.  

- Hei! Snakker du norsk?

Det var på Gjenbruksbutikken i Kvinesdal torsdag 7.april. Ein og annen "stamgjest" dukker opp, om ikkje dei finner det dei leiter etter, så kommer dei alltids over noe billig som dei kanskje kan få plass til heime likevel. Innflyttarane kommer gjerne to-tre sammen: Skautdekte muslimkvinner med eller uten barnevogn, brunfarga ungdommer frå Eritrea og Somalia, og litt lysere karer frå Syria og Afganistan. Klær og vesker, enkle kjøkkensaker og elektriske artikler har dei fleste bruk for. Noen smiler gjenkjennande til meg og helser på amharisk. To nye frå Eritrea stod ved kassa og skulle betale for noe, eg for bort og helsa på dei: - "Snakker dere norsk? Er dere kristne eller muslimer?" - "Eg er kristen", svarte den eine, "men har ingen bibel". Så var eg borti den godt synlige bibelhylle og henta ein tigrinja-bibel, og han for rett til kassa med ein 50-lapp for å betale. "Nei, denne boka er jo kristen, eg er muslim og vil ikkje lesa slikt!" kom det bestemt frå ei dame som likevel tok imot ein kristen traktat på arabisk. Ei norsk kvinne hadde nett fått ei orientering frå Bibelselskapet og lurte på kva vi gjorde for å nå våre nye landsmenn. Ho vart glad då ho såg alle eg tok kontakt med og dei bibeldelene vi hadde, men fekk også høyre at kjennskap og vennlighet ofte var vilkåra for evangelisering. Forøvrig er språk fortsatt menneskenes beste kommunikasjonsmiddel, og så ber vi Herren velsigne ordene.

Bedehuset, "veien videre".

ImF hadde misjonsmøte tirsdag 5.april, då Edvard Foss hadde andakt ut fra 1.Joh 1. Etter kaffepausen innleda Bjørg Lilledrange engasjert om "veien videre" for bedehusforsamlingen. Ho nevnte både situasjonen i Dnk og vedtaket som ImF sitt landsstyre hadde sendt ut om å bygge ein kristen forsamling på bedehuset. Ho visste at forandring ville smerte, men understreket at ikkje bare styret, men alle på bedehuset måtte bli orientert om ansvaret for å nå ut til andre med evangeliet - i dette tilfelle ved å prøve med møter og søndagsskole noen søndags formiddager alt nå i høst.

Ingen andre greip ordet, derfor gjorde eg det ved å peike på at forandring av og til var naudsynt: - Bjørg, kona mi, vanner og steller blomstene heime slik at dei står fint, men av og til treng plantene ei større potte eller bytting av jord. Dette er uttrykk for vekst. På samme vis er frigjøring fra Dnk etter 1842 uttrykk for vekst og modenhet i kristensamfunnet: bedehusbygging, etablering av organisasjoner, fri nattverd og dåp. Me er med rette sterkt knytta til våre misjonsorganisasjoner, eg sjølv med over 60 år i NLM, og må fortsatt ha våre tirsdagsmøter og innsamling av misjonsoffer. Men skal me bygge ei samla bedehusforsamling på søndagsmøtene, må me gløyma at noen av oss er ImF-folk og andre tilhøyrer NLM. Denne forsamlinga trenger også ei ledergruppe (hyrder/eldster) med ein "forsamlingsleder" i tillegg til "diakoner". (Nå skal det oppnevnte "utvalget" ha samling 11.april, og så vil nok bedehusstyret ha styremøte og kalle inn til ekstraordinært årsmøte i slutten av måneden.)

Ei møteuke under lupen

ImF og NLM har nettopp hatt ei firedagers møteuke på bedehuset, med nygifte og folkehelseutdanna Marie Hornnes (28) som taler. Ho har gått på bibelskole i Grimstad, og har ei klar og bibelsk forkynnelse om frelsa. Utgangstekstene hennes her var Peter og den verkbrotne mannen i templet, Peters tale i Apgj 4, grekerne som ville treffe Jesus, og "i ei tid som denne" i Esters bok. Talene var konkrete og med innbydelse til å få si sak i orden med Gud. Sanggrupper hadde me på alle møtene, det var ekstra fint å høyra vårt eige Musikklag og Rom Musikkor (Lyngdal), med klare sangtekster med budskap. Men på dei første møtene hadde sanggruppene så mye musikkanlegg på scenen at dei holdt på å snuble i ledningene, i tillegg til at musikken overdøvde sangtekstene. Det kom godt med folk på dei siste tre møtene, og me hadde kaffe og kaker til alle. Også folk frå nabobygdene deltok