grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

29 august 2011

Minnekassett fra 1934-vekkelsen

At Gud står bak små og store hendingar i tilværet, var vel kjent blant dei gamle gudsmenn: Kanskje vil han oss noe med dette? Da to arbeidarar omkom i ei ulykke på Knaben gruver i januar 1934, og da to barn drukna i Galdalsvatnet på same tid, gjorde det sterkt inntrykk. Fire kister stod side om side i Fjotland kyrkje og minna kvar og ein om at den siste dagen kan koma svært uventa. Det store vaskeriet på Knaben brant også ned i begynnelsen av februar. Og mange begynte å søke Gud på møtene, svært mange. Sokneprest Didrik Smith-Øvland var med Bertol Vatne og andre forkynnarar og leda unge og eldre til Jesus, bl.a. 16-åringen og seinare Kina-misjonæren Trygve Veggeland. Kveld etter kveld var Eiesland bedehus sprengt. På ein kveld bad 20 om forbønn, dei hadde forstått budskapet i Salme 65: "Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss, Gud!" 16. januar 1994 vart eit program om denne vekkelsen sendt over Radio Kvinesdal. Det var Kjell Sverre Trodahl som ordna med både dette programmet og seinare då desse to minnekassettane kom ut i 2011. Der høyrer me korleis Sigurd K. Mygland, Oskar Stakkeland og Trygve Veggeland og fleire forteller fra vekkelsen. Kassettene er av stor historisk og oppbyggelig interesse, både for fjotlendinger og andre.

20 august 2011

Gud - oppspinn eller realitet?

Eg besøkte tre eldre i dag, dei var henholdsvis 86, 88 og 99 år gamle. Eg gav meg god tid og var vel ein time hos kvar. Dei to eldste var trøtte av alderdom, einsemd og sjukdom, men klare i sin tillit til Herren. Guds virkelighet vart ikkje diskutert, heller ikkje hans allmakt og styring og hjelpande kjærleik og truskap. Dei mintest med takksemd Guds lovnadsord i Bibelen og dei gode opplevingane dei hadde hatt med Gud i åra som var gått. - Den yngste hadde fortsatt eit godt liv og brukbar helse. Han stod utanfor eitkvart religiøst samfunn, hans kunnskap og tanke hadde forlengst forkasta alle ideer om noen guddom som anna enn menneskeleg oppspinn og overtru. Religion hadde berre ført elendighet med seg gjennom historien og burde ignorerast av dagens opplyste mennesker. Kyrkja burde forlengst ha omdefinert slike absurde trussetninger som "Jesus for opp til himmelen og sitter ved Faderens høgre hand", sa han. - Alle tre tok vel imot meg og bad meg komme tilbake. Eg gav klart uttrykk for min egen tanke: Kva vil skje om dagens skjulte Gud likevel dukker opp? Når Jesus kjem igjen for å dømme levande og døde?

16 august 2011

Kva driver dei?


I to veker står forkynnerne Nils Kåre Strøm og Torgeir Skrunes i eit stort telt på Sira og preiker. Folk kjem kveld etter kveld og vert sitjande på harde trebenker med dårlig ryggstø, for å lytte. Når møtet er slutt står andre ved eit bord og tilbyr kaffe med noe godt attår, gjerne varmmat. Kva driver alle desse til å gjere dette? Ingen gjer det på grunn av egen vinning eller som valgkampsak. Nils Kåre og Torgeir underholder ikkje, dei forkynner Guds ord ut fra Bibelen og egen erfaring. Vi var der fredag og lørdag i forrige veke. Budskapet var klart: Ingenting er umulig for Gud! Du kan få gjort opp di sak med han i kveld. Jesus står klar til å bere din byrde, både synd og sorg og sykdom som holder deg nede. Nils Kåre hadde sett korleis han egen sønn hadde kommet tilbake til dei truandes forsamling etter årelangt opphold borte fra Gud. Å ta Gud på Ordet, å komme til han i bønn, det nytter i dag slik det alltid har gjort. Det er vissheten om dette som driver dei!

09 august 2011

Familien - oppstart og vedlikehald


Alle veit at bilen er ein eigedom som starter ved innkjøp og fortsetter med vedlikehald. Den nyfødte babyen treng også "vedlikehald" heile livet - både av kropp og sjel. For ekteskap og familieliv gjeld den samme livslov: Starten blir markert ved kjærleik og vielse - ikkje ved samleie og samboerskap - og så bygges den opp ved bruk og vedlikehald der ordene "gjensidig" og "for og med kvarandre" står sterkt. Kvifor skriver eg dette i dag? Jo, fordi eg har nettopp hatt gleda ved å delta i selskapet på Kristen og Elin sin sølvbryllupsdag der mottoet såg ut til å vere "25 års ekteskap er stort - vi går for gull!" Gode råvarer var blitt smakfull selskapsmiddag for oss alle (sjå foto). Me sat kring bordet i timesvis og mimra om barneår i Etiopia, ungdomsår på Kvitsund og andre skoler og UL, og barna som var blitt ungdommer med brytninger og lengsler og både klare og uklare framtidplaner. Fleire par hadde runda 25 års ekteskap, fleire av ungdommene er ferdige med videregående - det vart for meg eit vitnemål om eit godt og bevisst vedlikehald, og om Guds velsigning. Så husker me også på tenesta me står i, både i Norge og Nairobi, der mine yngste barnebarn fyller 11 år i morgen, Joakim og Renate. Fortsatt står dei gamles råd fast: "Sett din vei i Herrens hand og stol på han, så griper han inn!" (Salme 37:5)

04 august 2011

Knausgårds kamp


Forfatteren er kjent. Bøkene hans også. Jeg har lest de 435 sidene av "Min kamp 1" og synes han mestrer ordene og fortellerspråket meget godt, men livet dårlig. Han skriver en side om familien, men tar ellers med alle detaljer i samtaler, tanker og beskrivelser av ting og steder. "Å knause" har jo fått betydningen "å huske alle ubetydeligheter fra oppveksten". Mye av denne første boka av en seksbinds selvbiografi, handler om faren og hans død da Karl Ove (f. 1968) var knapt 30 år. Boka er sikkert god litteratur, den fikk bl.a. Brage-prisen 2009. Jeg akter likevel ikke å lese mer av han eller om han. Det blir for lite spenning og for mye drukkenskap og selvopptratthet. Jeg leste boka av nysgjerringhet, og er ikke bedt om å skrive bokmelding. Dette er heller ingen anbefaling.

01 august 2011

Salmeli - med solvarme og kultur

Den 4. kulturdagen i Salmeli blei innleda av Astrid Olsen med ordene "Tobias og eg har bedt om godvær for dagen, og er virkelig blitt bønnhørt!" Ho og Åge hadde lagt alt til rette for dei nærmere 300 som brukte den fine søndagen på tur til Salmeli. Og kulturdag blei det: Lista trekkspillklubb starta opp med "La oss leve for hverandre og ta vare på den tid vi har" og avslutta med "O store Gud" og fedrelandssangen. Eg las og fortalte frå boka "Fengslet i fjellheimen" og fekk helsa på dei mange Salmeli-interesserte slektninger og venner. Gudrun Mjaaland på 94 var den eldste - det er hennes folk som har overtatt det gamle skolehuset. Karbonader og pølser og lapper og kaffe fekk me kjøpt så mykje me ville. Alle fryda seg over staden og godværet. Siden me kom opp til Salmeli allerede fredag ettermiddag, fekk me også god til til turgåing både på kjente og ukjente stier. Etter fleire forsøk fekk eg endelig samla Astrid og Åge så me fekk ta bilde - dei var ellers over alt for å ordne alt til det beste for alle.