grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

21 november 2016

Josefus, "Den jødiske oldtid" og "Den jødiske krig", og om Jesus.



Flavius Josefus, 37-100 e.Kr., er en svært kjent og aktet jødisk-romersk historiker. Jeg har nå lest med interesse en stor og illustrert sammenfatning av hans verker, ved professor  Paul L. Maier. Boka gir oss god bakgrunnsorientering for tida mellom det gamle og det nye testamentet. Av spesiell interesse er det han skriver om Jesus: "I denne tiden levde en vis mann som het Jesus, og hans fremferd var god. Han var kjent for å være av stor dyd. Mange mennesker blant jødene og andre folkeslag ble hans disipler. Pilates dømte ham til å bli korsfestet og dø,  men de som var blitt hans disipler, sluttet ikke å være han disipler. De fortalte at han hadde vist seg for dem tre dager etter korsfestelsen, og at han var i live. Derfor var han kanskje Messias, han som profetene hadde forutsagt skulle gjøre under. Og stammen av kristne, oppkalt etter ham, er ikke blitt borte til denne dag." I standardteksten til Den jødiske oldtid, står det "Han vant mange jøder og mange blant grekerne. Han var Messias."

Sandemose og "en flik av Guds kappe"?



Jeg har nettopp lest boka "Det svundne er en drøm" av den kjente forfatteren Aksel Sandemose (1946), en komplisert og delvis utilgjengelig, biografisk, dagbokliknende historie om diverse kvinner bokas "jeg" kjente i Norge før han reiste til Amerika. I boka nevner han at han drømte at Gud stod ved senga hans, og ble avvist: "Gå vekk, jeg tror ikke på deg!" Men da så Gud tankefullt på han og sa:"Du tar da også bestandig feil, for det er jo jeg som ikke tror på deg?" I sitt etterord siterer Haagen Ringnes bl.a. Dette:"Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om." "Hva er et mord? Det er et punktum for en kjede av handlinger som kanskje har stor interesse, men mordet selv er bare et punktum." Agnar Mykle hadde lest boken tre ganger da han sa at at etter hans skjønn var Sandemose den "eneste skribenten i dag som har rørt ved en flik av Guds kappe."