Våren, kommer den?

Det er ikkje mange vårteikn vi ser her i Flekkefjord denne søndags morgen - etter nok ei snønatt med snømåking etter frokosten. Men kalenderen seier at vi kommer ganske snart til mars, og dagane vert lengre etter kvart. Jo, våren kommer nok i tide, også i år. I gårkveld hadde vi ein alle tiders internasjonal fest på bedehuset, med full storsal og lang matkø etterpå. Bildene taler for seg sjølv, både av huset vårt og matbordet med det etiopiske flagget. Vi ble minnet om kva "bedehus" egentlig betyr, og om Sakeus som fekk eit møte med Jesus. Vi fryda oss også over mange kulturinnslag både frå heimland og utland. Og så til sist: Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vekt på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred. Og akt vår Herres tålmodighet - når han venter med å komme igjen - som frelse! (2. Pet. 3:13-15). Sammenlikna med Herrens vår med ny himmel og ny jord, vert våre egne grønne bjørkeblad og kvitveis som ingen ting å rekne.

Mitt håp her på jorden

Si hva er ditt håp her på jorden, Hva ser du vel fram til en gang?
Mitt håp begynner med Jesus, han fødtes i stallen en gang.
- Så skal jeg ham evig få følge, i tid og i evighet.

På musikkøvelsen mandags kveld nevnte Olaf, dirigenten vår, at han hadde sett tone til denne nye sangen av Kjell Svindland. Dette håpet ønsker vi å formidle gjennom sangen vår til andre. Samme dag hadde Kjells søster, Birgit, ringt og fortalt om det Gudsordet hun hadde fått for dagen. Også dette ble til hjelp for oss alle i den situasjonen hver og en av oss befant oss i nettopp da: "Jahasiel sa: Hør etter! Så sier Herren: Frykt ikke! ... Denne krigen er ikke deres, men Guds. ..Det er ikke dere som skal kjempe her. Dere skal bare stille dere opp og stå og se den frelse Herren vil gi dere. Frykt ikke og vær ikke redde! Dra ut ... og Herren skal være med dere. Da bøyde Josafat (konge ca. 850 f. Kr.) seg med ansiktet mot jorden. Og alle falt ned for Herrerns åsyn og tilbad Herren." (2.Krøn. 20:12-18)- Også for meg gjorde dette Ordet godt. Jeg har nemlig en travel uke foran meg og skal forberede meg til to andakter, to styremøter og ett søndagsmøte. Også det er Guds krig, ikke min alene.

HAN grep meg ...

Klaus Muff fikk Kongens Fortjenestemedalje for en måned siden, som landskjent forkynner for Misjonsselskapet. I går kveld talte han på Si-reiser-møtet på Bedehuset. Jon Teigen, Jonny Segal, Torstein Remme og Musikklaget deltok også. - Paulus nevner i Fil 3:12 at han er grepet av Kristus Jesus, det betyr at han hadde fått et møte med Jesus som virkelig gjorde inntrykk på ham - som det har gjort på så mange andre: Han grep meg, ja, han grep meg, mitt liv nå helt forandret er. Noe skjedde og nå jeg vet: Han grep meg og er meg alltid nær! Kong David sier i Salme 40: "Jeg ventet på Herren. Da bøygde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen, og satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste." Hva så? Jo, nå skal vi ikke frykte, sier profeten Jesaia i 41:10, "for Han holder meg oppe ved sin rettferds høyre hånd (=frelserhånd). "I Herrens händer, i Herrens händer, Där får jag vila, där är jag trygg. Det kanskje stormar rundt omkring mej, men i Herrens händer, där är jag trygg!.

Døden, troen og vitenskapen

Eg var i gravferdpå torsdag, i den stilreine Eiganes kapell i Stavanger. Det var ikkje sitteplass til alle som møtte opp, og på minnesamværet etterpå var 40-50 samla. Mange fine og gode ord blei sagt om den avdøde, sikkert med rette. Han hadde vore ein god arbeidsmann og far, men måtte tape for kreften bare 63 år gammel. Vi forsikrer oss på alle vis til vern mot alt vondt som kan komme på, men det hjelper ikkje mot døden. "Den kommer når du minst den tenker nær", som dikteren seier.
I ettermælet ser vi korleis livet og døden er kobla sammen. Det er jo etter døden at ein får sitt ettermæle, og det igjen har sammenheng med livet som gjekk foran. Er det berre ettermælet som lever videre, eller er det noe anna også etter døden? Som kristne er vi ikkje i tvil om svaret
To svært gode og kjente forfattarar stod fram på NRK2 her om kvelden: Jan McEwan og Gert Nygårdshaug. Dei roser seg av å vere ateister og sterkt kritiske til all slags gudstru. Setningen "Alt som ikkje kan bevisast vitenskapelig, er dårskap og overtru!" er ikkje berre ein tese eller teori for dei, men den er blitt deira livssyn og religion. Kanskje blir dette for dei ein brukbar leveregel gjennom livet, dersom døden virkelig er slutten ...

Kongens fortjenestemedalje til Jon Rasin og Nelly Bø!

Det var stort å være til stede på fest- og basarsamlinga på Sira bedehus i ettermiddag - lørdag. Solide og kjente NLM-forkynnere var annonsert: Kjell Trodahl, Kolbjørn Bø og Arild Lodden fra regionskontoret i Stavanger, i tillegg til kaker og kaffe og loddsalg. Blant misjonsvennene som fylte salen satt også Flekkefjords ordfører Reidar Gausdal med ordførerkjede kring halsen! Hva var det som skulle skje? Jo, da han slapp til på talerstolen kalla han opp Jon Rasin og Nelly Bø og overrakte dem begge hver sin Kongens fortjenestemedalje i sølv! Dette var for deres innsats med barnelaget "Kjellerbarna" i huset deres på Sira gjennom 40 år, i tillegg til innsatsen på leirstedet Ersdaltun og i misjonsarbeidet forøvrig. Svært overraska fikk de også med seg mange blomsterhilsener og gode ord, i tillegg til ei kjempestor fløtekake fra Flekkefjord Sparebank. Søskena til Jon Rasin og Nelly var også med. Hvordan det hele hadde begynt? Jo, ei nabokone borti gata hadde nevnt at i husrekkene i nærheten var der nå over 50 barn - det var ingen der som hadde noe tilbud til dem. Og den unge tilflytta Bø-familien hadde et uinnreda kjellerrom som kunne brukes ... og ble lydige mot kallet uke etter uke, år etter år.

Når døden kommer ...

En dalende dag, en stakket stund
Har legemets liv vi til gave,
Og slektene skifter som løv i lund
I jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så ha vi vårt sted
Blant tusene glemte grave.

Og dog mitt hjerte forferdes ei,
Min sjel er freidig og rolig.
I liv og i død jeg vet min vei,
Med begge jeg er fortrolig.
For Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
I Faderens hus en bolig.

Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender.
En evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender .....

(Johannes Johnson i Sangboken nr. 863. Gjengitt her etter å mottatt budskapet om en venns død 3.feb. 2011)