Når døden kommer ...

En dalende dag, en stakket stund
Har legemets liv vi til gave,
Og slektene skifter som løv i lund
I jordens frodige have.
Så synker vi stilt, så ha vi vårt sted
Blant tusene glemte grave.

Og dog mitt hjerte forferdes ei,
Min sjel er freidig og rolig.
I liv og i død jeg vet min vei,
Med begge jeg er fortrolig.
For Kristus, Guds Sønn, har lovet meg
I Faderens hus en bolig.

Selv foran han gikk å berede sted,
et hus ikke gjort med hender.
En evig bolig med liv og fred,
med rom for alle Guds venner.
Der skal vi ham se etter stridens år
om tro vi vårt løp fullender .....

(Johannes Johnson i Sangboken nr. 863. Gjengitt her etter å mottatt budskapet om en venns død 3.feb. 2011)