Døden, troen og vitenskapen

Eg var i gravferdpå torsdag, i den stilreine Eiganes kapell i Stavanger. Det var ikkje sitteplass til alle som møtte opp, og på minnesamværet etterpå var 40-50 samla. Mange fine og gode ord blei sagt om den avdøde, sikkert med rette. Han hadde vore ein god arbeidsmann og far, men måtte tape for kreften bare 63 år gammel. Vi forsikrer oss på alle vis til vern mot alt vondt som kan komme på, men det hjelper ikkje mot døden. "Den kommer når du minst den tenker nær", som dikteren seier.
I ettermælet ser vi korleis livet og døden er kobla sammen. Det er jo etter døden at ein får sitt ettermæle, og det igjen har sammenheng med livet som gjekk foran. Er det berre ettermælet som lever videre, eller er det noe anna også etter døden? Som kristne er vi ikkje i tvil om svaret
To svært gode og kjente forfattarar stod fram på NRK2 her om kvelden: Jan McEwan og Gert Nygårdshaug. Dei roser seg av å vere ateister og sterkt kritiske til all slags gudstru. Setningen "Alt som ikkje kan bevisast vitenskapelig, er dårskap og overtru!" er ikkje berre ein tese eller teori for dei, men den er blitt deira livssyn og religion. Kanskje blir dette for dei ein brukbar leveregel gjennom livet, dersom døden virkelig er slutten ...