grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

16 februar 2013

Far flyktet fra den store depresjonen

Min far,  Asbjørn Salmelid, hadde reist over til Amerika som 19-åring i 1911 da gamlelandet ikkje hadde arbeidsplass til han. Der var det nemlig brukbare arbeidsforhold i 20-årene, inntil det store børskrakket kom i Wall Street i oktober 1929. Brått tok alle gode tider og drømmer slutt. Far kom seg heim att i mars 1932, uten penger og uten framtidsutsikter. Eg fekk litt meir kjennskap til det han måtte ha gjennomgått i desse årene ved å lese Ann Tatlock si spennande bok "Mitt eget rom" (Lunde 2008). Her blir depresjonen beskrevet i all sin gru, med arbeidsløshet, fattigdom, og kamp for organisering av fagforeninger. Noen greidde seg, mange gjekk under. Ein leges godhet og ein sheriffs hardhet, gudfryktighet og frykt for kommunisme, ungdommer i en hard oppvekst - og mye meir. Presidenten Herbert Hoover, 1929-33, fekk lite gjort. Og midt i alt dette var far, inntil han fekk flykte tilbake til Norge. Han fortalde ingen ting om denne tida, og eg var for ung og uerfaren til å vite kva eg skulle spørje han om ...

11 februar 2013

På ukjent vei - med frimodighet

Våre veier er vanligvis oppførte på kartet, og vi ser etter veiskilt og antall km når vi kjører - for å komme vel fram. Men vi har en annen vei, en livsvei, som er ukjent. Den måles i minutter, dager og år - og her kjenner vi ikke veilengden og hva som vil møte oss i neste øyeblikk. Når kong David ber om ledelse på livsveien, Salme 25:4-8, blir han samtidig minnet om sine mistak og synder. Jeg kjenner meg igjen i denne salmen. Hvordan kan jeg da fortsette på denne veien, i høve til Gud og medmennesker som jeg møter? Når motstand og gamle vonde minner dukker opp, i tillegg til menneskefrykt og svakhet? Apostlene har et svar på dette, de la det fram for Herren og ba om frimodighet - og fikk det. På gresk er frimodighet uttrykt med ordet parresia som betyr frihet til offentlig tale, se Apg 4:29-31 og Efeserbrevet 6:19-20. Frimodigheten vår kan jeg ikke finne i min egen historie og erfaring, men i Jesu gjerning og død for mine synder. Og den frimodigheten i Jesus gir oss (bønnens) adgang til Gud i tillit, Ef 3:12. Ved den kan vi komme fram for nådens trone for å finne hjelp i rette tid, Heb. 4:16. Ved den kan vi stå fram i menigheten vår med vitnesbyrd og bekjennelse, Heb 10:19ff. Og ved den kan vi frimodig møte Herren på dommens dag, 1 Joh 4:17. Vissheten om at Jesus gjelder i mitt sted for Gud, gir meg frimodighet til å skrive disse linjene her ...

05 februar 2013

"Venner" av Kvitsund

Kvitsund-saka er blitt omtalt i avisene i noen veker alt, og mange "kjenner" Eivind Gjerde og hans etikk-hefte. Kritikk av både Statens håndtering av de kristne skolene og av NLMs og Kvitsunds vedtak dukker opp i spaltene, nå sist i Dagen 31.jan (Paul Andre Bergene Holm) og 4. feb (Øyvind Samnøy). Det forundrer meg at disse er skeptiske til Kvitsunds egen framstilling av saka, og dermed påfører skolen ekstra smerte i tillegg til det vonde skolen føler på lokalt. Disse "vennene" hadde gagnet Kvitsund meir om de hadde holdt egne tanker for seg selv og heller spurt Kvitsunds ledelse kva skolen kunne ha bruk for i dag av gode ord, driftsmidler til nybygg, og flere elevsøknader.

04 februar 2013

Misjonærhelg fornyer

Me var samla 45 misjonærer på weekend på Holmavatn, til inspirasjon, oppbyggelse og fornying. Det var Marit Andersen og Leif og Marit Thingbø som talte på samlingene. Me hadde god tid til prat, turer og god mat. Helga vart svært god og kjem til å bli gjentatt også neste år. "Misjonærane som er samla kjenner mange små landsbyer og avkroker omkring i verden, men veit lite om populære turistplasser", vart det sagt. Det viktigste for oss var inspirerande innlegg ("Herre, vis oss din vei, la oss gå sammen med deg på den veier du gir oss å gå") i tillegg til misjonsinformasjon som engasjerte og gav stoff til både framtidige andakter og frimodighet. Misjonærsøskenskapet er noe spesielt!