grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

27 desember 2008

Julefeiring på Kvitsund







Me hadde ei alle tiders julehøgtid hos Kristen, Elin, Harald, Andreas og Gunnar på Kvitsund, heile juleaften og juledagen var me der i det "nye" og store huset deira. Me tok toget fram lillejulaften og tilbake 2.juledag. Kristen assisterte med kjøring frå og til Bø. Reisa gjekk fint sjøl om Bjørg vart plaga av omgangssyke på avreisedagen. To fine turer til kyrkja fekk me, i fint vintervêr. Så var det scype-kontakt med Marie i Brasil, injera/wott (restemiddag etter Kristens 45-årsdag), pinnakjøtt og ribbe - og tradisjonell moltekrem til dessert, og gaver av alle slag. Eg husker bare at eg aldri har fått så mange gode bøker før til jul, i tillegg til gavehjelp "som kan forandre verden", les: Afrika. Me sitter igjen med eit rikt og godt minne, ikkje minst frå barnebarna som blir større og meir vaksne etter kvart.

22 desember 2008

Smak og se at Herren er god!



Søndagskvelden var me i Metodistkirken i Flekkefjord der gode kor og solister "sang julen inn" Det heile vart avslutta med kaffe og julekaker. Men før det fekk me ein 7-minutters andakt av pastor Madsen, om epler: Noen har mykje kunnskap om dyrking og kaloriinnhald og bruk av epler i payer og kaker. Men den beste bruk av eplet er jo å ta eit bit av det, ete det og la dert bli ein del av oss. - Salme 34:9 oppfordrer oss til "å smake" Guds godhet. Kunnskap om kristendommens historie og lære er bra, men det er personleg oppleving av kristentrua som gir retteleg trygghet i kvardagen og evig liv. Dette sa Jesus klart frå om i Joh. 7:17: Dersom de vil gjere min Fars vilje, så skal de få kjenna (erfara) om læra eg forkynner er av Gud eller om eg bare taler av meg sjøl (mennesketanker). - Dette skriver eg mandags kveld, på Kristens 45. bursdag. Me har nettopp fått høyrt at han i dag har vunne ein ny Mazda - og i morgen skal me til hans familie på Kritsund for å feira jul! Me gler oss!

07 desember 2008

”Tro og liv i småbyen”



Agders redaktør Kristen Munksgaard holdt en overraskende god samtalepreken over dette tema i Metodistkirken søndag. Samtalepartner var journalist Svein Løvland, skolert i emnet som tidligere metodistprest.

Munksgaard var glad i kirken og byen sin. Han understreket at kirken skulle åpent inkludere alle, men menneskene måtte da også være åpne for byens kultur og trosliv. Han omtalte seg selv som religiøs, med røtter plantet i sin barnetro. Svært personlig fortalte han om søsteren Nina som hadde vært dødssyk for et år siden og var blitt omsluttet av manges forbønn.

Nina selv dukket uventet opp i kirken og uttrykte sin personlige kristentro ved å synge Om jeg kan hjelpe noen, Doggdråpen og Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang. Det tydelige budskapet grep den store forsamlingen.

Munksgaard trodde ikke at nordmennene var mindre religiøse enn for eksempel folk i Amerika. – Vi trenger kirken og troen og bønnen, særlig i personlige krisetider. Ta vare på julemånedens lys og fred, og ikke la det hele bli et kaos av mas og stress. Enhver får det han fortjener. Det viktigste er at vi aksepterer hverandre og er til hjelp for trengende i nabolag og i verden. Og jeg tror at vi alle skal få slippe inn gjennom perleporten når tiden kommer.

- Du snakker om at en får igjen etter fortjeneste, men hva da med julens budskap om Guds nåde, gratis og ufortjent? spurte Løvland til slutt. Nå hadde den veltalende redaktøren vansker med å finne de rette ordene. Han framholdt at det måtte bli et personlig valg av gudstro for den enkelte, og tok imot den Bibelen han fikk overrakt som gave. Forsamlingen satt neppe igjen med et klarere syn på nåden, men hadde lært en god del om redaktørens tro og verdivalg, og var takknemlig for det. (Bildet viser Løvland, Kristen og Nina Munksgaard)