”Tro og liv i småbyen”

Agders redaktør Kristen Munksgaard holdt en overraskende god samtalepreken over dette tema i Metodistkirken søndag. Samtalepartner var journalist Svein Løvland, skolert i emnet som tidligere metodistprest.

Munksgaard var glad i kirken og byen sin. Han understreket at kirken skulle åpent inkludere alle, men menneskene måtte da også være åpne for byens kultur og trosliv. Han omtalte seg selv som religiøs, med røtter plantet i sin barnetro. Svært personlig fortalte han om søsteren Nina som hadde vært dødssyk for et år siden og var blitt omsluttet av manges forbønn.

Nina selv dukket uventet opp i kirken og uttrykte sin personlige kristentro ved å synge Om jeg kan hjelpe noen, Doggdråpen og Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang. Det tydelige budskapet grep den store forsamlingen.

Munksgaard trodde ikke at nordmennene var mindre religiøse enn for eksempel folk i Amerika. – Vi trenger kirken og troen og bønnen, særlig i personlige krisetider. Ta vare på julemånedens lys og fred, og ikke la det hele bli et kaos av mas og stress. Enhver får det han fortjener. Det viktigste er at vi aksepterer hverandre og er til hjelp for trengende i nabolag og i verden. Og jeg tror at vi alle skal få slippe inn gjennom perleporten når tiden kommer.

- Du snakker om at en får igjen etter fortjeneste, men hva da med julens budskap om Guds nåde, gratis og ufortjent? spurte Løvland til slutt. Nå hadde den veltalende redaktøren vansker med å finne de rette ordene. Han framholdt at det måtte bli et personlig valg av gudstro for den enkelte, og tok imot den Bibelen han fikk overrakt som gave. Forsamlingen satt neppe igjen med et klarere syn på nåden, men hadde lært en god del om redaktørens tro og verdivalg, og var takknemlig for det. (Bildet viser Løvland, Kristen og Nina Munksgaard)