grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

10 mars 2013

Vår samvittighet – styrt av Gud eller ”statens fellesverdier”?


 
Det var mange rykter og mange meninger om Jesus både mens han levde og i årene etter hans død. Politiske ledere, greske filosofer og jødiske lærde kom med sine forklaringer og bortforklaringer når det gjaldt Jesus-fortellingene. Som i alle historiske saker, var det øyevitnene som ble tillagt størst autoritet. Men for å tilrettelegge deres vitnesbyrd for språk og tanke i det religiøse mangfoldet i Romerrike, formulerte de kristne lederne sin tro i korte setninger ut fra beskrivelsene i de 27 skriftene vi har fra årene ca.60 – 100 e.Kr. Den mest kjente er ”den apostoliske trosbekjennelsen” med uttrykket ”Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre”. De som ikke kunne godta dette, ble da stilt utenfor det kristne trossamfunnet og kalt kjettere og vranglærere, eller liberale teologer. En liberal teolog kjente seg fri til å uttrykke sine tanker om den kristne tro uten å være bunden til bibelordene i Det nye testamentet og vår felles kristne bekjennelse. Dermed kunne han fornekte Jesus som Guds sønn og la være å godta han som Herre over liv og tanker. Han ble en vranglærer som ledet andre mennesker bort fra kristen tro og etisk veiledning. Prestene Gaute Granlund og Knut Sand Bakken har i Agder  for et par uker siden stått fram med egne tanker i stedet for å holde seg til Guds ord, de står dermed i fare for å lede andre vilt. Sokneprest Knut Svenning og Kjell Sinnes kritiserer dem med rette for å sette menneskelig fornuft over Bibelens autoritet. Det såkalte ”Stålsettutvalget” har gjort seg skyldig i det samme ved å rettferdiggjøre tidens umoral, bl.a. homofilt samliv og samboerskap uten det ekteskapelige løfte om  å ”elske og ære hverandre i vonde og gode dager”. Vi lever heldigvis i et fritt land der enhver kan leve som han selv vil innenfor norske lover. Men bare framtida vil vise hva mulighet en får til å ordne sitt eget lille samfunn uten å føle smerten av storsamfunnets økonomiske sanksjoner og politiske innskrenkninger av et mindretalls rett til å innrette seg etter sin overbevisning. En kristen kan ikke leve i strid med Guds ord og samtidig kalle seg kristen. Som kristen har han nemlig Jesus som Herre i livet sitt.

08 mars 2013

Dørene mot gaten blir stengt ...

... og hørselen svikter. Vel, det står noe om dette hos Bibelens "Forkynneren", 12:1 og 4: "Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer .. når begge dørene (=ørene) mot gaten  blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet." For ei veke siden vakna eg opp og merka at hørselen var borte på høgre øyra. Det andre øyra har alltid hatt redusert hørsel, så eg følte stillheten omkring meg ugild. Radioen måtte stillast på høgt nivå og kona gjenta gjenta sine ord både ein og to gonger. Legen fant at både ytre og indre øyra var i orden, så da måtte det vera slim som hadde  lagt seg i mellomøyra. Kanskje nesespray og tiden gang ville hjelpe. Førebils er det status quo, og lite utsikter til betring i dei tre vekene framover da eg absolutt skulle høyrt ekstra godt: Møteveke på bedehuset og Afrika-tur. Eg vert 76 år på søndag, kanskje er det "dei vonde dagane" (alderdommen) som sig innpå meg også? Gud har i alle fall blitt minna om tilstanden min, og "Herren hører når jeg roper på ham" (Salme 4:4). "De sier: `Gud merker det ikke`. Dere uforstandige, når skal dere forstå? Hører ikke han som plantet øret, ser ikke han som formet øyet?" (Salme 94:7-9).