grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

31 januar 2011

Religion uten Jesus berger ingen


Dette var konklusjonen på Ola Tulluan og Ole Abel Sveen sine søndagsmøter på Gyland bedehus - og samtidig et kall til tillhørerne om å gjøre noe med det. Bedehuset ligger sentralt til i kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal, og folket kjente talerne og møtte fulltallig fram. Vi ble svært godt og hjertelig mottatt der både lørdag og søndag på storsamlinga.

Sveen overbeviste oss som allerede er overbevist, om at Jesus er eneste vei til frelse for alle som strever med sine gjerningsreligioner for å tekkes sine guder. Men vil gode bibelord og sitat fra kristne lærefedre overbevise innvandrerne i landet vårt? Det fikk vi ikke høre noe om. Heller ikke om hvordan vi skal møte mennesker i dagens samfunn der religion er en ikke-sak og kristne uttrykk mangler mening.

Men det er jo disse menneskene vi er kalt til å nå! Tulluan understreket at det er nettopp Guds folk sin sak å nå de unådde, fordi de selv er blitt nådd med Guds frelsende kjærlighet. Den samme kjærlighet som berger oss fra fortapelsen, tvinger oss nå til å gå ut til andre fortapte - som Jesu sendebud - med den samme frelse.

25 januar 2011

Internasjonalt og sosialt, men ...


Mandag var det internasjonal ettermiddag på Bedehuset, med eksotiske matretter og videoglimt frå Russland, Tjetjenia, Ukraina, Usbekistan, Azerbadjan og Armenia. Mykje sang og musikk var det også, på uforståelig språk og til framande toner. Dei som deltok, kunne sine ting, og Haugesalen var fullpakka av folk som satte pris på det, både eldre, norske bedehusdamer og ei barnegruppe som sang "Bjørnen sover". Eg vart sitjande med ein kurdisk muslim-familie der dei yngste kunne bra norsk, og alle var smilande og elsverdige og kjekke å prate med. Det var nesten ingen andre enn desse frå Kurdistan her i byen, og etter eitt år her visste dei framleis ingen ting om korleis søknad om opphold ville bli mottatt. Eg fekk også prate litt med fleire etiopiere ved samme bordet. Dei lurte på korleis eg hadde hatt det i deira land, og lærte meir og meir norsk. Ingen klaga over vinterkulden, men uttrykte glede over inngangen i eit nytt fedreland. Det var Flekkefjord menighet i samarbeid med det statlige mottaket som hadde arrangert denne samlinga. Sosialt fungertte den godt, men eg sat likevel igjen med ei kjensle av at noe mangla: Kvifor fekk ingen Gud innpass der bedehus og menighet var i bruk? Kvifor vart ingen norske nasjonalsanger sunge? Var det ein norsk over-forsiktighet som gjorde seg gjeldande i denne fleirkulturelle samlinga, eller ein tankegang som feilaktig antar at folks trosliv til ei ikke-sak?

18 januar 2011

Dager uten bilde


85 bilder hadde eg sortert for å plassere i ei fotobok frå våre 100 dager i Awasa. Mange var fine, både av naturen og mennesker, og til sammen ville dei sikkert gje eit bra bilde av opphaldet vårt i Etiopia og den idylliske plassen vår der ved foten av Taborfjellet. Fotoet er av ein fin blomst i fjellsida av tabor. - Men så plutselig slo det meg at noe mangla: Slitet med klesvask, tørking av store dynetrekk for våre 45 sengeplasser, oppreiing av senger til nye gjester som dukka opp, frustrasjon over strømmen til vaskemaskiner som plutselig vart borte - ofte fleire gonger daglig, telefonlinjer som var i ustand, internett som var fryktelig treg, arbeidere som ikkje gjorde det dei skulle, osv. I slike situasjoner var det ingen som tok bilde! Men løftet om at "som dagen din er, skal din styrke vere" står fast, det var vel nettopp på slike dager at forbønna frå misjonsvennene fekk kanalisera Guds styrke til oss. For me kom gjennom også desse dagane!

11 januar 2011

Frå Awasa til Flekkefjord igjen


Søndag 9.jan. 2011 kom me heim igjen til Flekkefjord, etter 100 dager i misjonens teneste i Awasa (no: Hawassa) i Etiopia. Me var styrerpar på NLM Resort. På bildet ser dere oss i den idylliske ferieplassen som misjonen har hatt i 50 år. Framtida - også for den - ligger i Guds hand.