grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

31 desember 2009

Årets siste dag 2009

Gråsteinsv23 291209 vinterrosaKl. 7 i dag tidlig viste gradestokken –11 ute og +14,8 inne, så eg måtte fyre opp i ovnen før eg kunne setja på kaffen og ordne frokostbordet. Alt er kvitt ute, vindstille, kaldt og klart. Nydelig kjøreføre på vegane, me skal til Ersdaltun og feire nyttårsaften og er glade fordi me slepp snødrev. Så var me ute og spadde bort den halvmeteren med snø på verandaen, Det hadde me ikkje fått gjort før fordi me hadde vore opptatt med å halde snøen borte frå tunet vårt (foto av tunet og vinterrosa).

Nyttårstanker? Det har vore godt for meg at “alle mine tider er i Herrens hand” (Sal.31:16), både fortid, nåtid og framtid: “Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid” (Heb. 13:8). Å ha lagt liv og framtid i Guds hender er ingen garanti for å unngå det vonde i “dødsskyggens dal” (Sal.23), men eit løfte om at Han er med også der, og kan ta imot både mine takk og mine klager. “Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.” (Jes. 43:18-19 og 25) Alt dette gjer at me kan gå frimodige inn i det nye året 2010!

28 desember 2009

Ein 70-årings misjonsrinnsats

Inger Helga Åsen var operasjonssykepleier ved Haydom sykehus i Tanzania iInger Helga 70 fest årene 1974-77 og 1980-83. Ho har nå hus på Øvrebø i Vennesla, og fyller 70 år 3.januar 2010. Veka før hadde ho invitert ein flokk venner og slektninger til stor festmiddag med lysbilder, misjonsinformasjon og mange bursdagskaker. Ho fekk vel mange gaver i dette selskapet? Ja, 11.000 kroner - som går rett til eit fond for opplæring av ungdommer i Haydom! Inger hadde så visst ikkje gløymt det folket ho hadde vore misjonær mellom i to perioder. Fleire eldre misjonærer og andre misjonsvenner har brukt eit bursdagslag eller ein annan merkedag i livet på samme måte. Me er takknemlige fordi me på denne måten fortsatt kan få vera med i ei misjonsgjerning til hjelp for noen som treng det.

25 desember 2009

O jul med din glede og barnlige lyst …

Feiringa av julekvelden fulgte Jul09 juletresang Nedlandtradisjonen fullt ut, med kyrkjebesøk (Gyland), smakfull julemiddag (ribbe med riskrem til dessert, hos Gry og Johannes), sang kring jkuletreet (hos Leif Helge og familien, sjå bildet), besøk av julenissen, store og små gaver av alle slag til stor glede for alle oss i dei tre generasjonene som var representerte – med 70 år mellom den eldste og den yngste, frukt og kaker, kaffe og brus og prat, og til slutt ein snøvegs-kjøretur tilbake til Flekkefjord, godt nøgde med dagen og med kvarandre.  - Kyrkjebesøket hadde vore farga av juleglede og barnlig lyst, med barnekor og englefigurer i røde og kvite kjoler, og ei preik om den himmelske kongen som elska oss så mykje at han gjorde seg sjøl fattig for å finne ut om me elska han med ein ekte kjærleik. Men englenes budskap hørte me mindre til: “Frykt ikke! Jeg forkynner  dere en stor glede, en glede for alt folket: I dag er det født dere en frelser! … Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har hugnad i” Skyggen av eit kors kviler over det lille Jesus-barnet i krybba, men også vissheten om at me for hans skuld er elska av Gud. Den vissheten skal me få leva i – gjennom vonde og gode dager – inntil me står heima hos Gud.

20 desember 2009

… a White Christmas

snø Bjørg 201209

Drømme om ein kvit jul? Jo, det kan me saktens gjera før snøen laver ned og dekker alt under ei halvmetertykk gråkvit kappe, slik det gjorde i Flekkefjord natta til 20.des. Me skulle ha seks gjester frå Nedland til middag, og laut bare ut for å måke vei for bilen deira (Bildet viser Bjørg med snøspada, og på nederste bildet har me Simen og Daniel Garvik som kom først til det nedsnødde bislaget vårt). Snøfokket kunne me vore foruten, og brøytebilen for forbi heile tida og blokkerte innkjørselen til tunet vårt. Me takka Vårherre fordi me sjølve ikkje skulle noen stader. Og då snø 201209 Simen Danielme fekk melding om at Kristen med familie endelig hadde komme fram til Florida etter tre dagers flyreise med snøstorm og andre forsinkelser, kunne eg bare sende eitt svar tilbake: “Gudskjelov!”

Det lyser i stille grender, skreiv Jakob Sande i jule sangen sin (Sangboken 623) – sikkert uten å ha snøfallet her i tankene. men det femte verset er ikkje komme med der: Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, om barnet, Guds Son og sonar som døden for alltid batt. Jesubarnet sona (= gjorde opp for våre synder ved å dekke dei til slik at dei ikkje vert tilrekna oss) og gjorde døden til inkjes for alltid. Nå er veien open til Gud!

15 desember 2009

Det bloggest og skrivest til glede og vemod



Ein ganske vanlig grå førjulsdag i Flekkefjord, uten noen håp om «White Christmas» med det første. Internett og papirutgaver bringer mange ting og tanker inn i tilværelsen vår. Maiken i USA er 17 år i dag, har sendt ei Facebook-melding til henne. Bloggen hennes og Benedicte's og Vibeke's er alltid interessant lesning. Men avisene da? Huff og gru! Dagens Vårt Land fortsetter kommentarer til rapporten om eit vondt internatopphald fleire misjonærbarn har hatt gjennom mange år. Sjøl har eg ingen ting å tilføye, eg kjenner bare på vemod i hjerta, og tenkjer på guttane mine og barnebarna – dei fleste er jo misjonærbarn. Avisen hadde ellers innlegget «Ap vil ha en kirke for alle», skrevet av ein stortingsrepresentant som er medlem av den norske kirke, men som likevel truer med sanksjoner mot den presten som ikkje ville døype barn av lesbiske foreldre. Kva Jesu misjonsbefaling om, «døyp dem og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere», egentlig går ut på, har han nok aldri tenkt over. Den norske kulturkirken lever videre, lenger og lenger borte frå dei menighetane me finner omtalt i Det nye testamentet. Vår undring er at det framleis er bibeltru prestar i Dnk, og vår takk går til Jesu løfte om at «dødsrikes porter skal ikke få makt over den (menigheten)» (Matt 16:18)

01 desember 2009

"Legger vi vårt barn i dine hender"



Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender, kommer vi til Deg som gav oss livet.


Fylt av beven foran ukjent framtid, legger vi vårt barn i Dine hender. Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.


Denne salmen av Svein Ellingsen (Salmeboken 618) har stått for meg da me var på vei til Oscars barnedåp i Eidsvoll kirke 1.søndag i advent. Og dåpsdagen vart ein minnerik dag på alle vis. Etter kirketid fekk me vera i lag i huset til Oscars farmor, Else, og hadde smørbrød og kaffekaker. Det vart prat og taler og fotografering (Dette bildet her er tatt av Oscar og mora Benedicte like før selve dåpen. Fotograf er fadderen, Bent).

Foreldra og besteforeldra var stolte over dåpsbarnet, og det var oldeforeldra også. Me er også svært takksamme til Bent og Ellen som ordna med bilskyss, overnatting og rikeslig med mat til gjestene. Måtte Herren velsigne Oscar!