Det bloggest og skrivest til glede og vemod

Ein ganske vanlig grå førjulsdag i Flekkefjord, uten noen håp om «White Christmas» med det første. Internett og papirutgaver bringer mange ting og tanker inn i tilværelsen vår. Maiken i USA er 17 år i dag, har sendt ei Facebook-melding til henne. Bloggen hennes og Benedicte's og Vibeke's er alltid interessant lesning. Men avisene da? Huff og gru! Dagens Vårt Land fortsetter kommentarer til rapporten om eit vondt internatopphald fleire misjonærbarn har hatt gjennom mange år. Sjøl har eg ingen ting å tilføye, eg kjenner bare på vemod i hjerta, og tenkjer på guttane mine og barnebarna – dei fleste er jo misjonærbarn. Avisen hadde ellers innlegget «Ap vil ha en kirke for alle», skrevet av ein stortingsrepresentant som er medlem av den norske kirke, men som likevel truer med sanksjoner mot den presten som ikkje ville døype barn av lesbiske foreldre. Kva Jesu misjonsbefaling om, «døyp dem og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere», egentlig går ut på, har han nok aldri tenkt over. Den norske kulturkirken lever videre, lenger og lenger borte frå dei menighetane me finner omtalt i Det nye testamentet. Vår undring er at det framleis er bibeltru prestar i Dnk, og vår takk går til Jesu løfte om at «dødsrikes porter skal ikke få makt over den (menigheten)» (Matt 16:18)