grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

29 januar 2012

Guds Ord konstituerer virkeligheten.


Høres dette vanskelig ut? Skribenten og bibellæreren Johannes Kleppa (til høyre på bildet) hadde dette som emne under Bedehusenes storsamling på Gyland 28-29.januar. Denne årlige storsamlinga var den 12. i rekken og svært godt besøkt. Gylendingene sørget for god mat, kaker og kaffe mellom bibeltimene. Kleppa la vekt på hvordan Gud kalte fram skaperverket ved sitt ord, slik vi leser i begynnelsen av 1. Mosebok og Johannes-evangeliet. Vi vil prøve å
sammenfatte en inspirerende bibeltime på denne måten: Guds Ord forklarer eller definerer alt, både naturen og kristentroen. Språket lå ferdig i begynnelsen som et middel til samfunn og kommunikasjon mellom menneskene og mellom mennesker og Gud. Også i dag kan Gud nå et frafallent menneske gjennom sitt ord, og en synder kan rope til Gud i sin nød og bli hørt. Gud har inspirert (innåndet) Bibelens skrifter slik at ordene der er bærere av Guds eget Ord. Dette Ordet er sant og pålitelig og har autoritet under alle menneskelige forhold. Ved det kan vi ”rive ned tankebygninger og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2.Kor.10:4-5). Jesus Kristus er omtalt som Guds Ord til oss (Joh 1:1ff). Ordet skaper frelse i våre hjerter når vi tar imot det (2.Kor 4:6), på samme vis som Guds Ord i begynnelsen virket på en øde og tom klode (1.Mos 1:2-3). Darwinismen orienteres ut fra tilfeldigheter og den sterkestes rett, men Ordet forteller oss at Gud skapte menneskene i kjærlighet til samfunn med seg. – Dette ble
sterkt vektlagt av professor ved Misjonshøgskolen, Torrey Seland, som underviste om ”Vår Far i himmelen. La ditt Navn helliges.” Den hellige Gud og all skapnings Herre har gitt seg til
kjenne for menneskene ved sitt navn. Ved vår barnerett og bønnerett i Jesus Kristus kan vi likevel henvende oss til Ham som vår ”abba” (pappa).

20 januar 2012

Mine lånte dager

Dette er overskriften på avsnittet i Jobs bok 14:1-10 i Bibelen. Job er ille plaget av sykdom og kjenner seg avvist og foraktet av mennesker og forlatt av Gud: ”Mennesket, født av en kvinne, lever kort og er fylt av uro. Det spirer og visner … likevel holder du (Gud) øye med det, du stevner meg for din domstol! Når menneskets dager er fastsatt … la det da glede seg ved sine lånte dager. For et tre finnes håp. Blir det felt, vokser det opp igjen … om røttene i jorden blir gamle, så spirer det igjen ved eimen av vann, setter skudd som et nyplantet tre. Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da?” Disse ordene kom til meg da vi felte tuntrærne våre i dag. Men skulle virkelig menneskets sjebne være verre enn bjørkas? Nei, sier Job senere i denne boka: ”Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak (16:19). Jeg vet at min gjenløser lever! Når huden er revet av meg, og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.” (19:25f) Skulle et trett og mismodig menneske lese dette, så ta med ordene i Job 35:13-14: ”Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser Ham, ser Han din sak. Bare vent på Ham!”

11 januar 2012

Virksomme ord

Det var misjonsmøte på Bedehuset tirsdag. Solfrid åpnet med Jes 44.22: Husk dette, (sier Herren), jeg har formet deg, du er ikke glemt av meg. Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg løser det ut! Ove Sandvik (til høyre på bildet), områdelederen som tar over etter Kjell Trodahl her i Felleslaget vårt, talte over det budskapet profeten Jesaia hadde fått fra Herren 700 år før Kristus: Og nå, sier Herren, som skapte deg, og formet deg. Vær ikke redd! Jeg har løst deg uit, jeg har kalt deg ved navn, du er min - også når du går gjennom vann, gjennom elver, gjennom ild - så er jeg med deg! (43:1-5). Ordet taler til alle som sliter med tunge minner og tanker, tvil og uvisshet. Vissheten og frelsen vår ligger ikke i oss, men i Herrens Ord til oss. Han har gjenløst oss, kalt oss og frelst oss - det gjorde han en gang for alle ved å sende Sønnen Jesus som vår gjenløser, vårt sonoffer! Trodahl var også med, han understreket dette budskapet til slutt, ved små glimt fra sin livserfaring som forkynner gjennom mange år. Møtelyden fikk god bevertning med smørbrød og kaker, og det kom inn over kr. 8.000 i misjonsgave. Vi kjørte glade heim igjen. Ordet er i sannhet virksomt - et evangelium (godt budskap) som er ei Guds kraft til frelse for hver den som tror.

05 januar 2012

Gave eller lån til byggeprosjekt ved Kvitsund Gymnas

Kvitsund Gymnas i Telemark har vært en av Misjonssambandets skoler siden 1955. Selv har jeg hatt tre av sønnene – som alle har vært i tjeneste som misjonærer, svigerdøtre, og sju barnebarn uteksaminert ved skolen. Lærerne og miljøet der har hatt svært stor betydning for dem. Nyttårsdag 2012 fikk jeg et nødrop fra Kristen, sønnen min som er administrasjonsleder ved skolen, om finansiell stønad til skolens nye store byggeprosjekt. Han skriver m.a.
”Styret har nå vedtatt at vi kan søke om rentebærende lån på inntil 30 mill kr. Prosjektet vårt er imidlertid på ca 50 mill. Det som skal bygges er ny matsal og kjøkken som i dag er i det 100 år gamle 'Gamlebygget'. Nybygget skal ligge halvveis nedgravd i terrenget med fin glassfasade ut mot Sunkilen. Oppå kjøkken skal det bl.a. være to internat-etasjer med 12 sengeplasser/6 rom hver, totalt 24 elevsengeplasser. Prosjektet blir slik at alt skal bygges samtidig, men at vi bare gjør ferdig innvendig det vi har økonomi til. Vi snakker om å legge prosjektet ut på anbud nå før påske, og ha byggeperiode fra august 2012 til august 2013. Jeg engasjerte ekstern prosjektleder nå like før jul. Nå tenker rektor (Hans Johan Sagrusten) og jeg mye på økonomien. Jeg har laget til forskjellige finansieringsformer: Hovedsaken for oss nå er at vi trenger penger, gaver, lån og tilskudd. Vi er derfor så frimodige at vi utfordrer dere til å låne bort til Kvitsund et godt beløp, eller rett og slett gi en god gave. Det vil være en veldig god
innvestering i unge menneskers framtid, for liv og evighet og gi mer avkastning enn i en verdibank'!"
Lærere ved skolen hadde allerede etter evne begynt å gi private lån til prosjektet, og fikk da
lånebrev signert av rektor og skolestyrets formann. Selv sendte jeg straks et større beløp til skolen som gave og skal overføre et stort privat lån i løpet av uken. Jeg hadde ganske enkelt ikke samvittighet til å la være, i tillegg til at jeg ønsket å vise min takknemlighet til skolen på denne måte. Nå oversender jeg denne saken til misjonsvennene: Har du ledige midler du kunne overføre til skolen som gave eller lån?