grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

26 mars 2018

Gaven og gjengaven. (Preik palmesøndag 25.03.2018)

(Palmesøndag 25.03.2018 var Johanna Elises dåpsdag. Ho vart døypt i Kvinesdal bedehus på formiddagsmøtet der, av faren Even Olsen. Det var mora, Grete Salmelid Olsen, som hadde bedt Johannas oldefar om å preike den dagen)

Det er ein stor dag for oss alle, Johanna Elise er blitt døypt. Me vil gratulere foreldra Grete og Even med dåpsbarnet!
Dåpssøndag og palmesøndag, kva har desse til felles? Eit lite barn vert båret til dåpen, med eit godt liv framfor seg - og så palmesøndag, inngangen til påskeveka og Jesu død på korset. Her må me ta ein språkleg oppdatering først Me veit kva ordet dyppe betyr, det er å la tingen få kontakt med vann, dyppe den i vann for å vaske den eller væte den, la den få del i vannet. Det greske språket i NT har bare ordet dyppe (baptizein) både om å vaske og å døype. Men på norsk har me fått eit nytt ord inn i språket og skiller mellom å dyppe og å døype. Me får jo del i vannet både i samband med vask og dåp. Kva er så forskjellen på dåp og vask? Jo, ein kristen dåp utføres i Jesu navn, eller i Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn. Eit dåpsbarn får ikkje bare del i vannet, men også del i Jesus Kristus. Del i den gaven Jesus kommer med, frelsen, tilgivelsen, evig liv som Guds barn.
   Når me har fått ei gave, seier me kanskje "mange takk","tusen takk", eller me ser etter ein anledning til å komme med ei gjengave. Det vesle barnet som er her i mellom oss i dag, Johanna Elise, forstår ingen ting av gaven, og kan ikkje gje uttrykk for verken takk eller gjengave. Men du som er mor og far til barnet vil så snart dere får anledning til det, fortelle det om Frelseren Jesus, slik at det forstår at "Gud som  ikkje sparte sin eigen Sønn, men gav han for oss alle, vil også gje oss alle ting med han." (Rom 8:32).
   Kva har så dette med palmesøndag og Jesu død å gjere? Jo, det ser me bl.a. i Rom 6:3, ein kristen er "døpt til hans død", får del i Jesu død for våre synder, offeret han kom med ved din død på korset for å dekke over vårt gjeldsbrev. Dette offeret er hans gave til oss, det han gir oss uforskyldt. Har me plass til noe gjengave her?
  Den fortellinga me har som tekst i dag, Matt 26:6-13, forteller om ei kvinne (Maria i Joh 12). Jesus og disiplene hans var i Simon den spedalskes hus, han hadde kanskje blitt helbreda av Jesus. Simons gjengave var kanskje nettopp at han ba dei til selskap i ditt hus. Marias gave av kostbar nardussalve har tilknytning til Jesu død, seier Jesus sjøl. Sammenhengen mellom tilgivelse og gjengave (takkegave) ser me svært tydelig hos ei anna kvinna  i fariseeren Simons hus, fortalt hos Lukas 7:36ff. Denne kvinna er uten navn og var blitt tilgitt dine synder og lastefulle liv, difor elska ho så mykje. Kanskje var det nettopp den samme kvinna som det fortelles om i Joh 8, då Jesus sa «Heller ikkje eg fordømmer deg.» Ho elska Jesus slik at ho kom med denne gjengaven til han, ei alabastkrukke med fin salve.
  Me leser om rådsherren Josef frå Arimatea som tok mot til seg - fordi Jesus hadde betydd så mye for han, at han gjekk til Pontius Pilatus med bønn om å få gravlegge Jesus, i den grava han hadde forberedt til seg sjølv og familien- Og så brukte han denne kostbare linduken han hadde vore på klesmarkedet og kjøpt. (Mark 15:43-46). Gjengave!
  Og rådsherren Nikodemus kom med 30 kg salve: myrra og aloe (Joh 19:39). Kva hadde han fått? Jo, har hadde komme til Jesus om natta og fått hørt budskapet i det me kaller den lille bibel. Gjengave! Apostlene utsatte seg for lidelse og død, i kjærlighet til Jesus. "... derfor er me skyldige til å sette livet til for våre brør" (1.Joh 3:16). Er Jesu død for deg virkelig blitt så stor og kostbar ei gave at du ønsker å gje ei gjengave til han?

19 mars 2018

Ei opplevelsesrik helg : Påsketreff, formiddagsmøte med nattverd, og feiring av kurdisk nasjonaldag.


Helga starta med mange forberedelser: "påsketreff" skulle arrangeres på lørdag kl 11 for 26.gang, med andakt av Wenche Lunde, stor utlodning og god bevertning. 6 bløtkaker var gitt av kvinneforeninga og Lølandsjentene kom som vanlig med mange gode og varme kanel-i-svingene. Wenches budskap var klart: Herren ser deg i sin omsorg, han kjenner din tvil og dine bekymringer, han veit om deg. Omkring 55 var samla til påsketreffet. Det kom inn Kr. 19.500 til misjonen etter som dei mange gevinstene vart lodda ut, 2500 meir enn i fjor. Sjølv vant eg ingenting, og sa meg glad fordi bevertningen ikkje var inkludert i utlodningen, kaffe og kaker smakte godt uten lodd!
  Søndag var det formiddagsmøte med tale av Wenche. Bjørg leda møtet. Reidun Iren og Olav Fossdal var pianist og sangarar. Etterpå fortsatte eg med å lede nattverdsamling, der 29 personer deltok, fleire enn eg hadde rekna med. Wenche var med når eg delte ut nattverdens brød og vin. Godt møte. Me hadde vore spente på om folk kom fordi Metodistkirken, Frikirken og Pinsekirken hadde eit stort felles sangmøte sammen med Dnk i kirken, på samme tid!
  Kl. 15 var me innbedt til feiring av den kurdiske nasjonaldag i Avholdslokalet, like ved huset vårt i Løvikgaten. Svært mange kom, me fekk høyre om kurdernes vonde kamp for frihet, 25 millioner fordelt på Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Damene var svært fint kledde, ein utsending frå kurderne i Stavanger kom i sin nasjonaldress (sjå foto under) og var imponert over alle norske som støttet opp om nasjonaldagen. Og kurdisk mat av alle slag smakte deilig.
Det kurdiskje flagget i bakgrunnen er rødt, kvitt og grønt, med ei gul stjerne. Fleire av damene kjenner Bjørg fra språkkafeen

15 mars 2018

Grenseløst treff



Internasjonal samling med over 100 små og store innvendrere og nordmenn i Bedehuset onsdag, var en gild opplevelse. Anne Gerd Dankel ledet samlinga på en klar og god måte og lot seg ikke forstyrre av alle barna som sprang omkring. Alle småprata med alle, det var kjekt å oppleve at norsken til våre nye landsmenn var blitt svært god. Anne Lise Myre Nilsen dro alle med i god sang, hun kjente nok de fleste fra norskopplæringa. Barnekoret Friskus (Frikirken) bar sitt navn med rette. Matfellesskapet var bra, både bordverset og gode norske smørbrød. Ikke alle kunne få med seg alt; ved vårt bord satt vi nærmest tre syriske ungdommer som måtte holde fasten sin. Like ved hadde prest Dankel fått god kontakt med fem ungdommer fra Eritrea. En god quiz om norske forhold skapte stor interesse. Det er Dnk, Frikirken og Misjonsselskapet som arrangerer disse samlingene. Vi ser med glede fram til neste fargerike fellesskap.
Randi Krogedal og prest Dankel med fem ungdommer fra Eritrea, inkludert ekteparet Sofia og Angesom og veslejenta deira, Nomi.

13 mars 2018

Israel-flagget, Ola Tulluan og Jarl Rott


Det er kjent av alle våre misjonsvenner at  når NLM har generalforsamling, blir flaggene til våre misjonsland heist ved siden av det norske. Ola Tulluan foreslo sammen med andre på et bibelkurs på Tonstadli, at NLMgf2018 skulle heise også Israels flagg i anledning landets 70-års jubileum. Ledelsen i NLM avviste med en klar begrunnelse dette forslaget. Som den trofaste NLM-misjonsvenn han er, bøyde Tulluan seg for ledelsens bestemmelse. Dermed skulle saka være avgjort. Men nei! Noen som ga seg ut for å være "fotfolket i NLM", tolket bestemmelsen som uttrykk for at NLM var "feigt" og hadde et "lunkent forhold til Israel". Dette er ganske enkelt ikke sant. Leserinnlegget av Jarl Rott 12.mars var ekstra trist å lese. I stedet for å møte de andre misjonsvennene på generalforsamlinga og være med og bære NLMs mangfoldige arbeid videre, vil han sitte hjemme og pleie sin egen flagg-sak. Selv var jeg på generalforsamlinga for første gang i Skien i 1955, og har deltatt på alle siden den gang - med unntak av de årene jeg var i Etiopia. Jeg har ikke vært enig i alle bestemmelser, men jeg har bøyet meg for de vedtak som den valgte ledelsen har tatt. Det er slik vi pleier å gjøre det i NLM.   Tobias Salmelid, Flekkefjord.
(Sendt til Dagen 12.03.2018)

01 mars 2018

Hvordan omtale Gud i samtale med andre


Helge Simonnes har vært sjefredaktør i Vårt Land i 25 år og nylig skrevet boka "En bok for de mange" om hvordan kristne kommuniserer troen sin til folk. Han hadde et godt foredrag om dette i Flekkefjord frikirke 28.02.2018. Her er noen punkter i hans åndelige "vær varsom-plakat" (privat referat):
* Sterk tro på at Gud kan ordne alt, holder ikke alltid. Noen har derfor mistet troen når de møter "en Gud som ikke kan eller vil hjelpe". De blir skeptiske til all religion, også kristentroen.
* Det er ille når en forkynner at "22/7 er Guds straff fordi vårt folk har sveket Israel". Vær varsom når du fører Gud inn i politiske forhold. Si ikke at Gud er på ditt parti, det gjorde også den tyske hæren under krigen.
* Vær varsom med ditt åndelige språk, folk reagerer på dømmende og prektige kristne. Tal heller om at du har hatt flaks med pengeplasseringene dine, enn om at Gud har velsignet deg med rikdom. Er ikke fattigfolk velsignet av Gud?
* Det går an å være kritisk til kirken, og samtidig ivrig til å forkynne. Dette har Luther vist oss.
* "Da jeg så djevelskapen hos tyskerne, mistet jeg min barnetro og den har aldri kommet tilbake", var det en som sa. Han mente at Gud kunne berge oss fra menneskedjevelen. Vær varsom med å si slikt.
* "Vårherre har tatt min hustru fra meg, men det er vel en mening med det", sa kong Håkon da han mistet sin dronning Maud i 1938. Vær varsom med å hentyde noen mening  i forbindelse med sykdom og ulykker.
* Presten hadde talt om Guds omsorg, og ble avbrudd av en 6-åring: "Det er ikke sant at Gud passer på alle, han passet ikke på min lille bror som ble påkjørt og døde!"
* Vær varsom med å underkaste deg åndelige ledere med spesielle og sterke kall. Og husk at det kan være mennesker i kirken som ikke er kjent med våre "kristelige rutiner" i et møte/gudstjeneste.
* Vær varsom med å slå fast at det er Gud som har helbredet deg, nevn heller din helbredelse med undring og takk til medisiner og helsepersonell (som Gud har brukt).
* Vær varsom med å si at Guds velsigning er en takk for din tjeneste i menigheten, din kollekt og dine bønner.
* "Når dere kristne ber, høres det ut som om noe skal manes fram" sa en ikke-kristen. Ber jeg for å forsøke å påvirke Gud, eller for å bli påvirket av Gud? "Når jeg selv blir en del av bønnesvaret, blir min bønn virksom" (Jakob Jervel).