grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

16 mai 2009

Fornyelse - ved maling og Ånd




Vi fant det naudsynt å fornye stova heime, tapetet var mørkt, taket skulle hatt litt maling, og golvet trong til sliping og lakkering. Vi satte i gang med å tømme rommet for møbler og bilder, og ansatte eit dugeleg malerfirma på oppdraget. Om ei veke skulle vi flytte inn i fornya stova og i mellomtida innretta vi oss i kjelleren. Men det skulle gå to heile veker før alt var på plass igjen, tapetet hadde fabrikkfeil og golvet trong eit ekstra strøk lakk. Med den prisen det heile kosta ville vi jo gjerne ha det perfekt. Som om noe kan bli perfekt her i denne verden?


Kong David hadde ikkje noe perfekt hjerte og ba inderlig om at Herren måtte fornye han med eit "reint hjerte" og ei "ny og stø ånd": "Ta ikkje frå meg din Hellige Ånd!" (Salme 51:12-13). Kristenlivet må bli prega av nettopp dette, skriv Paulus i Romerbrevet: "... deres åndelige gudstjeneste er at dere lar dere forvandles ved at sinnet fornyes" (12:1-2). "Dere skal ikke leve som før, men bli fornyet i sjel og sinn, og kle dere det nye menneske som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten" (Ef. 4:22-24). Vi opplever nett nå fedrelandet på det finaste, med vårens grønne farger og fornya vokster i ein ellers så forgjengelig natur.Måtte Herren få danne oss også til ærens kar etter sin vilje!

08 mai 2009

Moses' trolldom eller Guds hellighet?


"Søking etter den tapte paktkista" har Graham Hancock skrevet ei 600 siders bok om, den kom ut i 1992: The Sign and the Seal. A Quest for the Lost Ark of the Covenant. Vi kjenner alle til den paktkista som Gud befalte Moses å lage under ørkenvandringen, og som seinere ble satt i Salomons tempel. Men hvor ble det av den etterpå? - Hancock reiste i 1983 til Axum der en munk påsto at han var vokter for den originale paktkisten av akasjetre og gull. Men ingen fikk se den. Forfatteren går mange omveier for å finne spor etter den, og syntes at alle historiske og legendariske kilder understreker at munken kanskje har rett. Han vil ikke gå inn for den etiopiske versjonen (Kebre-Negest), at Menelik, sønn av Salomo og dronninga av Saba, kom til Jerusalem og tok kisten med seg. Men det er meir sannsynlig at kisten ble berget fra templet unden den gudløse kong Manasses regjeringstid, 687-642 f.Kr., deretter ført til det jødiske templet på Elephantine-øya ved Aswan, og etter et par hundre år ført videre via et langt opphold på Kirkos-øya i Tanasjøen til sitt endelige oppholdssted i en klirke i Axum. - I mellomtiden har forfatteren vært innom falasja-jødene i Nord-Etiopia, forsfarerne i Jerusalem, legender om nattverdkalken, tempelridderordenen, og den kjente Etiopia-fareren James Bruce sine bøker fra 1770-årene. - Forfatteren spekulerte mye på hva som var hemmeligheten med denne paktkista som tok livet av de som nærmet seg den uten lov. Han regnet ikke med en hellig Guds nærvær, men at Moses hadde konstruert kista ved sin trolldomsvitenskap. Kanskje var den radioaktiv og tavlene inni av meteorstein? (side 285ff). Boka er ei levende reiseskildring ispett historier og legender. Leseverdig og interessant!

06 mai 2009

Vårblomst og alder


Vi fekk noen bærbusker og ein rhondodendron av guttane for eit par år siden. Nå står planta i blomst for første gong og er til stor glede for oss, sammen med rabarbra og solbær og rips. Bjørg hadde sin 67-årsdag og kan altså bli "skikkelig pensjonist" frå 1.juni. Arne har sin 49-årsdag i dag og minner meg om mine første pleievasker. I stova vår går to arbeidarar og maler og tapetserer og sliper golvet - vi trenger ei lysare stove nemlig. Årsmøter står i kø, det samme gjer konfirmasjoner og planer om andre reiser. Bjørg skal ha sju vakter på sykehuset før 17.mai. Sjøl har eg nettopp fått inn det stykket eg skreiv i lokalavisen Agder om Felleslagets årsmøte, og skal til Sira og preika om dei to talsmennene på søndags kveld: Den talmannen vi trenger hos Gud (Jesus) og den talsmannen vi trenger i dagliglivet vårt som kristne (Guds Ånd).

04 mai 2009

- om du enn krevde til sist deres blod.


Sangen i Sangboken nr. 727, vers 2, ble sitert under presentasjonen av to nye utsendinger på Årsmøtet i Flekkefjord Felleslag i Gyland 2.mai. Det er ei sang som alltid blir sunge ved innvielse av nye som vert sende ut. Ungdommene var ferdige med sin utdannelse og klare for utreise til et ugjestmildt og hardt utkantområde i Øst-Afrika. På nyåret drar de ventelig til språkstudium i Nairobi. De orienterte om landområdet de var kalt til, med ord og uttrykk som vi ikke kan gjenta her. Noe direkte kontakt med sendemenigheten ventet de ikke å få i framtida, men budskapet deres til møtelyden var klart: "Jobben i Afrika er ikke ferdig! Noen folk er framleis unådde, og tilsynelatende umulig å nå. Men Jesus døde for dem også. Be for oss! " Forsamlingens bønnesukk vil stige opp til kallets Herre.

For dine vitner som budskap skal bære
rundt i all verden om frelsen fra deg,
prise ditt navn og opphøye din ære,
følge ditt kall på den trangeste vei,
Herre, vi ber deg: Vær hos dem i nøden,
rust dem med styrke og visdom og mot!
Herre, bevar dem i troskap til døden,
om du enn krevde til sist deres blod.

1.mai: Grandhagen og Sveen på Tryggheim-møtet



Tryggheim-salen var fullsatt av forventningsfulle og engasjerte mennesker. Fjellhauglæreren Egil Grandhagen slapp først til med sitt foredrag om "Kirkesamfunn - lekmannsbevegelse", en hyllest til Misjonssambandet med sin lekmannsbevegelse og nådegaver og først og fremst misjonssynet som bandt misjonsvennene sammen og førte evangeliet ut til jordens ender. Og med ei fortsatt tillit til Den norske kirke med all dens skrøpelighet. Hans konklusjon var status quo for NLM, med ønske om en forlenget debatt om det virkelig var nødvendig for misjonen å bli registrert som et trossamfunn. Han hadde ingen løsning for de NLM-folk som fortsatt ville drive misjon, men stå i en menighet som holdt seg til Bibelen.

Tidl. generalsekretær Ole Abel Sveen hadde fått temaet "Verden har mange religioner, men bare ett evangelium". Det varmet hjertene å lytte til budskapet hans, friskt, personlig og saklig. Mennesket er religiøst fordi det er skapt av og til Gud. Han viste klart hvordan vi kan si at menneskene har to religioner, en gjerningsreligion som forteller hvordan de skal oppføre seg for å tro at de tilfredsstiller Gud, og en nådereligion som forteller hva Gud selv har gjort i Jesus Kristus til vår frelse. Han understreket at vår "tro" betydde tillit til Jesus, vår stedfortreder og frelser, i alle våre situasjoner. Dette kan vi leve på og døy på!