grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

15 februar 2015

Herren kan gi deg mer enn det!

Lørdag las eg frå Leo Tolstojs bok Fortellinger og legender, om "De to brødrene og gullet": Johannes og Athanasius bodde nær Jerusalem. Dei hjelpte alle i nød og vart velsigna av Herren for det. Så fant Athnasius ein mengde gullpenger ein dag og brukte desse til å bygge sykehus og heim for dei vanskeligstilte og fattige. Han brukte ingen gullmynt på seg sjøl, men vart æra og takka for alt han gjorde for andre. Herren refsa han likevel for dette: "Den onde hadde lagt gullet i din veg for å forføre deg." Då gråt Athanasius og angra det han hadde gjort; han hadde nemlig tatt til seg den æra som tilkom Gud aleine. Han forsto at den som vil tene Gud og mennesker, må gjere det med sitt eige arbeid og ikkje med andres gull.
Fortellingen talte til meg, eg kunne nemlig godt tenke meg å vinne eller få mange penger som eg slett ikkje hadde bruk for sjølv, men det er jo så mange gode formål eg kunne brukt dei til (og kanskje fått litt ære og takk for det).
Søndags morgen bladde eg fram eit nytt blad på bordkalenderen mens eg laga frokost, og då kom dette budskapet til meg: "Herren kan gje deg meir enn det!" Det gjaldt kong Amasja som hadde gitt ut  100 talenter sølv forgjeves, han hadde nemlig leidt mange krigsfolk som Herren ville han skulle sende heim att og ikkje gjera bruk av (2.Krøn 25:6-9). Så sendte Herren ein anonym gudsmann til han - og meg -  med budskapet om tryggheten av å vera i Herrens hand! Stundom består Herrens velsigning også av irettesettelse ...

11 februar 2015

Årsmøte for misjonslaget

10.feb. hadde me årsmøte i Flekkefjord Misjonslag av NLM. 28 personer hadde funne veien til møtet, derav fleire frå ImF, det var fint. Styreformannen Reidar Mæstad leda samlinga, Kjell Trodahl hadde andakt, Sven Hogstad las årsmeldinga, Bjørg styrte med valget og Solfrid Løland med regnskapsoversikten. Det vart helst gjenvalg, men noen var slitne eller trøtte og måtte ha avløsning. Bjørg gjekk inn som styremedlem i staden for Solveig Forseth som hadde stått i mange år. Oppgavene som Hildur Fjose  (valgnemnda) og Sven Arve (vår medlem i bedehusstyret) hadde hatt, vart overtatt av Eldbjørg Kydland. Det er velsigna å ha med "ja-mennesker" å gjere. Litt samtale vart det også, med fokus på bønn, på å få tak i yngre krefter, på mat i starten av misjonsmøtene, og på meir samarbeid med andre organisasjoner når det gjaldt søndagsmøtene. Me har jo mye samarbeid ellers med Indremisjonen, og kunne gjerne hatt mye meir, dei sliter med å få folk i styret - på deres årsmøte veka før fant dei ingen som kunne ta på seg å vera styreleder. På vårt årsmøte kom det inn ca. kr. 7500 i kollekt.

Nytt styre: Sven Hogstad, Randi Krogedal (vara), Reidar Mæstad, Solfrid Løland (vara), Bjørg N. Salmelid  
Halvparten av forsamlingen, Reidar ved pianoet, Kjell nærast talerstolen, Sven har tatt opp misjonsgaven.

09 februar 2015

Korleis nå dei unådde

Nesten 50 misjonærer var samla til weekend på Holmavatn om dette emnet: korleis kan me nå dei unådde med teltmakerarbeid? Misjonærer kommer ikkje inn i dei mange muslimske statene i Central-Asia og Nord-Afrika, men det er likevel dette som er NLMs mål i årene framover. Paulus seier i Rom 11 at når "hedningene er kommet inn i fullt mål, så skal hele Israel bli frelst ... Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres". Det er som eit ekko av Jesu ord om at evangeliet først måtte forkynnast i heile verden ... for alle folkeslag, "så skal enden komme" (Matt 24:14). Det vart fokusert på ymse turkisktalande "-stan"-stater i Asia og på arabiske stater i Afrika, slike som var nådd av evangeliet på 3-400-tallet og seinare okkupert av islam. Andre land vart også nevnt, ikkje berre som eit mulig mål for misjonen, men der kristne fagfolk alt var "utplasserte" som "teltmakarar". Det er egentlig ei umulig misjonsmark, men ingen ting er umulig for Gud. Også fra tidligere misjonsfelt, Kina, Japan, Korea, blir nå misjonærer sende ut til bl.a. Afrika. For NLM sin del, begynte det med at noen kvinner i Bergen i 1891, var trofaste mot Guds kall. Allerede samme hausten vart dei første misjonærene utsendt til Kina! Og misjonens Herre har framleis det samme målet, for "han vil ikkje at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fra til omvending." (2.Pet 3:9) - Så snakka me litt om "medvandring" og "disippelgjering" og den gode maten på Holmavatn og gleden over å treffe kvarandre igjen. Kort sagt: Ei gild helg!

05 februar 2015

Birgit Svindland (1922-2015) er ferdig med oppgaven Herren hadde gitt henne.

I dag skal eg vera med andre folk frå Gjenbruksbutikken og tømme leiligheten der Birgit hadde sitte i mange år og bedt for dei som gjekk "over broen" og forbi Englekafeen. Minnene er mange. Det var nesten 120 mennesker til stades da me hadde minnemøte etter henne på Bedehuset etter begravelsen, og det kom inn over kr. 18.000 i gave til Fjellhaug skoler. Stykket under her vart skrive som eit innlegg på Felleslagets nettside. Redaktør Kristen Munksgaard hadde fint minneord i Agder.


Hun var født 9.des.1922 som eldste barn av Alvig og Ingeborg Svindland i Flekkefjord. De var engasjerte misjonsvenner. Hun døde om formiddagen 26.januar på Tjørsvåg aldersheim etter noen ukers sykeleie. Birgit var ferdig til å reise så snart Jesus ville åpne himmelporten, og løyst fra alt her på jorda, nesten alt:. «Men dere må forsøke å fortsette med Påsketreffet. Det kommer så mange til basaren da, de må få høre om Jesus!» Begravelsen er fra Flekkefjord kirke fredag 30.januar.

Det ble et stort bursdagsselskap på Bedehuset lørdag 8.desember 2012. Nesten 90 damer feiret 90-åringen Birgit, som var kjent for sine oppbyggelige bøker, klare meninger og et brennende hjerte. Det er liten overdrivelse å si at hun kjente alt og alle i Misjonssambandet, hun holdt seg nemlig oppdatert gjennom aviser og bøker, telefon og internett. Alle misjonsfeltene hadde hun vært innom og kjente til arbeidet misjonærene stod i. I si lange pensjonisttid var det hjembyen som fikk kjenne hennes varme omsorg. Hun skrev den populære boken ”Fra mitt vindu” (2010), som ble sendt til alle husstander i byen, for å vise den gleden og tilliten som kjente, kristne flekkefjærdinger har i Jesus. Selv var hun stadig aktivt engasjert i misjon og menighet med oppmuntring og takk når hun så noe bra, og irettesettelse og formaning når ting skulle vært gjort annerledes.
Den personlige gleden og takknemligheten fikk hun også klart fram i sine velvalgte ord til damene under selskapet. Hun kunne ha fylt hele ettermiddagen med opplevelser fra sine 43 år som husmor ved Misjonssambandets skoler: Drottningborg handelsskole, Den norske skolen i Addis Ababa og Fjellhaug bibel- og misjonsskole i Oslo, der hun har vært ”mor” til flere tusen ungdommer. De glemmer ikke hennes myndighet og omsorg. Minnene fra et godt og gjestfritt hjem hadde hun også tatt vare på og ført videre. Til avslutning på selskapet tente alle sine lys sammen med Birgits håp om at enda flere hjerter i byen kunne settes i brann for Jesus.
Vi er alle takksamme fordi vi har hatt Birgit mellom oss – med et brennende hjerte for Bedehuset, Englevakten og for alle hun daglig så fra sitt vindu. Hun var virkelig »hele byens bestemor», ble det sagt da hun fikk hederstittelen «Årets venn» i oktober 2013. Alle aktiviteter på Bedehuset lå henne på hjerte, julemessa (som hun hadde startet med i Kristiansand allerede i 1956), påsketreffet (en «påskemesse» hun har holdt på siden 1993) og små og store møter. Vi kommer til å savne henne, og håper at hennes misjonsglød fortsatt vil prege arbeidet vårt. Vi lyser fred over hennes minne.

02 februar 2015

Samling på bedehuset - hensikt og forventning

Det var bibeldagen 2015. Me deltok først på formiddagens gudsteneste i Metodistkirken, der også Den norske kirken og Frikirken var innbedt. Det vart eit godt møte med konkret og bibelsk tale over dagens tekst (såmannssøndagen) og forholdet som den ortodokse kyrkja i Egypt levde under, av islamkjenneren Jan Opsal.
Om kvelden talte eg på bedehuset. Det skulle vera første temamøte i ein serie bibeltimer i NLMs regi, med lokale talerkrefter. Mitt emne var "Når vi samles - hensikt og forventning". Forsamlingen var på vel 30, og dei tok vel imot den PowerPoint-presentasjonen eg hadde forberedt. Reidar leda møtet, og det var gode smørbrød etterpå. Eg sa at det var Gud som kalte til samling, det greske ordet for kirke/menighet, ekklesia, betyr jo "dei utkalte". Ut frå dette nevnte eg at me kom til samlinga for (1) å få opplæring i apostlenes lære, her høyrer også dåpen til, (2) å delta i nattverdsamfunnet, (3) å motta styrke og frimodighet i fellesskapet med bønn og forbønn, (4) å lovprise og ære Gud, (5) å lytte til Guds ord og budskapet om Jesus, forklart slik at det blir forstått og tatt imot,  (6) å bli oppbygget på sanger og salmer, (7) å bli bevisstgjort om forsamlinga som "menighet", og at me er lemmer, ikkje bare medlemmer, med nådegaver og oppgaver. Men Gud møter oss også med eit "gå!" (8) for å sende ut evangelister og misjonærer, (9) vera til hjelp for fattige med diakoniarbeid og misjonsoffer (10) og gjennom personleg vitneteneste bringe budskapet til andre. Innimellom fekk eg også sagt litt om saker eg meinte at bedehusmøta skulle gjere bruk av: Fadervåret, trusbekjennelsen, syndsbekjennelse og absolusjon, og den aronittiske velsignelsen som avslutning.
Reidar og Sven teller opp misjonsofferet (kr. 2000) til bedehuset, og kassereren Sivert står klar til å ta imot det.