Samling på bedehuset - hensikt og forventning

Det var bibeldagen 2015. Me deltok først på formiddagens gudsteneste i Metodistkirken, der også Den norske kirken og Frikirken var innbedt. Det vart eit godt møte med konkret og bibelsk tale over dagens tekst (såmannssøndagen) og forholdet som den ortodokse kyrkja i Egypt levde under, av islamkjenneren Jan Opsal.
Om kvelden talte eg på bedehuset. Det skulle vera første temamøte i ein serie bibeltimer i NLMs regi, med lokale talerkrefter. Mitt emne var "Når vi samles - hensikt og forventning". Forsamlingen var på vel 30, og dei tok vel imot den PowerPoint-presentasjonen eg hadde forberedt. Reidar leda møtet, og det var gode smørbrød etterpå. Eg sa at det var Gud som kalte til samling, det greske ordet for kirke/menighet, ekklesia, betyr jo "dei utkalte". Ut frå dette nevnte eg at me kom til samlinga for (1) å få opplæring i apostlenes lære, her høyrer også dåpen til, (2) å delta i nattverdsamfunnet, (3) å motta styrke og frimodighet i fellesskapet med bønn og forbønn, (4) å lovprise og ære Gud, (5) å lytte til Guds ord og budskapet om Jesus, forklart slik at det blir forstått og tatt imot,  (6) å bli oppbygget på sanger og salmer, (7) å bli bevisstgjort om forsamlinga som "menighet", og at me er lemmer, ikkje bare medlemmer, med nådegaver og oppgaver. Men Gud møter oss også med eit "gå!" (8) for å sende ut evangelister og misjonærer, (9) vera til hjelp for fattige med diakoniarbeid og misjonsoffer (10) og gjennom personleg vitneteneste bringe budskapet til andre. Innimellom fekk eg også sagt litt om saker eg meinte at bedehusmøta skulle gjere bruk av: Fadervåret, trusbekjennelsen, syndsbekjennelse og absolusjon, og den aronittiske velsignelsen som avslutning.

Reidar og Sven teller opp misjonsofferet (kr. 2000) til bedehuset, og kassereren Sivert står klar til å ta imot det.