Maria Magdalena i religionshistorien.

Idehistoriker Kristin Brandtsegg Johnsen har gitt ut boka
 "Maria Magdalena. Disippelen Jesus elsket".
Alle evangeliene har jo litt om henne: Hun var "blant de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham" (Mt 27:56, Mk 15:40, Lk 8:1-3) og som "stod ved Jesu kors" (Joh 19:25), "sammen med den andre Maria ble hun sittende utenfor graven etter at den var lukket med en stor stein" (Mt 27:61, Mk 15:47). Det var disse to som kom søndagsmorgenen og møtte engelen som rullet bort steinen og ba de gå og fortelle at Jesus var stått opp (Mt 28:1-7, Mk 16:1-9, Lk 24:1-10). Hun er omtalt som den Jesus "hadde drevet sju onde ånder ut av (Mk 16:9, Lk 8:2) og som Jesus viste seg først for, etter oppstandelsen" (Mk 16:9, Joh 20:11-18). Ut fra dette ser vi klart at hun var mellom Jesu disipler, men bare Johannes er omtalt som den "disippelen Jesus elsket".
Forfatteren ser ikke på disse øyenvitneskildringene som historiske dokument, men som forkynnelse og fortellinger om den tids menneskers tro og tvil. Så legger hun til legender og tanker fra gamle apokryfiske skrifter som apostelkirken ikke fattet tillit til fordi deres opprinnelse var ukjent: Maria Magdalenas evangelium, Filipevangeliet, Nikodemusevangeliet, Petersevangeliet og Thomasevangeliet. Så legger hun til den katolske kirkes helgenlegender, og historiske "hullrom" fyller hun med egne tanker om erotikk, feminisme og kvinneundertrykking i fortid og nåtid. Resultatet har blitt et religionshistorisk sammensurium som er et interessant og velskrevet arbeid, men som er hinsides tro og vantro. Jeg las boka fordi jeg fikk den til jul, ikke fordi jeg ville ha kjøpt den eller lånt den fordi jeg var interessert i tittelen eller emnet.