Sola skinner bak skyene ...

og på mandag nådde ho også oss - etter fleire dager med regnfullt høstvér og urolige tanker. Då kom fleire oppmuntrande brev frå guttane. Noen av dei  hadde vore i lag og referert minnene sine med desse orda: "Vi fekk alle en god stund sammen og ble minnet om hvor mye vi har å takke for på tross av at livet har både medganger og motganger."
    Om kvelden besøkte eg ein av mine gode medstudenter på Fjellhaug Misjonsskole for 60 åer siden (1953-59), han fyller straks 83 år, er svært skrøpelig og føler seg nok satt til side på mange måter. Me delte minner og gode smørbrød, og Guds ord frå Salme 130:
 "Fra dypet roper jeg til deg, Herre. 
Herre, hør min røst! 
Vend øret til mitt rop om nåde.  
Dersom du Herre vil gjemme på synder,
Herre, hvem kan da bli stående? 
Men hos deg er tilgivelse, 
så vi skal frykte deg."
    Så forbereder me oss på reising til Jerusalem om noen dager, og pakker koffertene. Ikkje alle bedehusvennene forstår at me orker å ta på oss eit lengere opphold som gjestehusvertsfolk på Bet Norvegia (sjå foto), men ei av damene sa det slik: "Det var kjekt å høyre at dere våger noe nytt. Dere utfordrer jo faktisk både Herren og dere selv på denne måten!" Så sant - så sant. La oss lese resten av Salme 130:
"Jeg setter mitt håp til Herren,
jeg lengter, og venter på hans ord.
Min sjel venter på Herren.
Vent på Herren, Israel.
For hos Herren er miskunn og
kraft til å løse ut. 
Han skal løse Israel ut
fra alle deres synder."