Lykken til Elias og kona hans

Det var eldrefest på Bedehuset søndag ettermiddag, i regi av Dnk. Få hadde funne veien dit på grunn av dårlig annonsering. Men festen var godt leda av diakon Ole Aleksander Østhassel, som både sang og spilte piano. Kaker og kaffe mangla ikkje. Ole leda oss i noen Prøysen-sanger siden det var 100 år siden visesangeren og forfatteren var født. Men eg må tilstå at heller ikkje i dei meir alvorlige visene, "Du ska få en dag i mårå" og "Jørgen Hattemaker", er der mye innhald av verdi. Andakten var ved presten Frode Fjeldbraaten, den vil bli huska. Han starta med å lese Leo Tolstojs novelle om Elias (Ilias), den rike og gjestfrie bonden som etter kvart mista både barna og dyrene sine. Ein snill nabo tok seg av dei to gamle og gav dei arbeid og mat. Då naboens gjest fekk høyra om Elias, meinte han at desse sikkert følte seg svært ulykkelige i sine noverande stillinger som fattige gardsarbeidarar. Nei, sa kona, nå har me endelig funne lykken. Tidligere var livet vårt fullt av bekymringer og strev så me knapt fekk snakke skikkelig sammen, men nå ser husbonden til at me får hus og mat, og me får arbeide etter som me har styrke til. Lykken hadde me ikkje med rikdommen vår, men har fått den nå!
- Så fortsatte Frode med å lese frå 1.Tim 6:6-10 "Har me mat og klær, skal me nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer ...", og frå Jesu ord "Vêr ikkje bekymret for livet ... For far dykker i himmelen veit jo kva de trenger til. Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg." - Det var gode og nødvendige ord å ta med seg heim etter festen, aktuelle også i livet vårt i dag som pensjonister.