Trenger Gud en advokat?

Etter alt Gud blir utsatt for av anklager, kritikk og ignorering, kunne en kanskje tro han hadde bruk for et godt forsvar for sine gjerninger eller mangel på gjerninger. Han gir jo også uttrykk for at han ville sette pris på en forsvarer når uretten mot ham tårner seg opp (Jes. 63:5). Dessuten er det vår simple kristenplikt å være ferdige til å forsvare vår kristne tro til enhver tid, som apostelen sier (1 Pet. 3:15). «Kjemper Gud for Israel i Gaza?» var den litt malplasserte overskriften jeg satte på et møtereferat her i avisen for litt siden. Jeg tenkte faktisk at overskriften kunne få flere til å lese stykket av ren nysgjerrighet. Men noen som leste det mislikte overskriften sterkt, og jeg må derfor bare beklage mitt ordvalg. Jeg har nemlig ingen grunn til å tro at Gud kjempet i Gaza, men jeg er sikker på at han var der – og gråt over både palestinernes og israelernes gjerninger. Der skal det nemlig mer enn en høytskrikende politisk lege for å kunne skjelne mellom velgjerninger og ugjerninger.

Alle mennesker er elsket av Gud i Kristus Jesus, budskapet gjelder alle folk. «Land, land, land, hør Herrens ord!» sier profeten Jeremia (22:29). Men jødefolket er på en spesiell måte utvalgt av Gud som et redskap i hans frelsesplan for alle. Dessverre fikk Gud ikke alltid sitt folk Israel til å vende seg til ham i fortida slik at han kunne få lege deres frafall, det leser vi om i historiefortellingene i Bibelen. Og det får han dem ikke til i dag heller. Men med jødene har det likevel alltid vært noe spesielt: Noen mennesker og grupper er så veldig for dette folket, andre så veldig imot. La oss bare ta oss i vare når det gjelder dette gamle folket, slik at vi i våre meninger «ikke kjemper mot Gud» (Apgj.5:39), for «her nede er Guds evige armer» (5.Mos. 33:27), mektige til å føre hans sak når tiden er inne. Kanskje er disse armene i virksomhet allerede i dag.