Røde glimt fra Jerusalem

«Som jøder er vi vant med forfølgelser, mobbing og drap i Europa, derfor reiste vi til Israel, vårt eget land og folk. Men den blodige massakren i synagogen i Har Nof viser oss at selv ikke i vårt eget fedreland er vi trygge lenger – som jøder!» Dette skrev en fortvilet rabbi nylig i Jerusalem Post. Og vi kan spørre: Skulle ikke Herren verne om sitt folk?

Nå har Bjørg og jeg vært to uker som assistenter på Bet Norvegia i Jerusalem, og bare møtt fredelige og trivelige mennesker. Ukens to høydepunkter har vært sabbatsmåltidet fredags aften i husmor Sølvi Eiklands regi, og mandagsmøtet der nyhetsviter Vidar Norbergs kåserier, og prat og kaffemat er høydepunkter. Men midt i dette har jeg personlig fått kjenne på uvel: Etter bare noen få dager fikk jeg blodig urin som ikke opphørte til tross for bønn ved Vestmuren og forbønn av vennene heime. Det ble nødvendig med undersøkelser og legebesøk på Shaare Zedek Hospital. Konklusjonen er at vi må reise heim igjen snarest mulig for nødvendig operasjon. Vi hadde gledet oss veldig til noen uker her i Jerusalem og er lei oss, hvorfor har ikke Gud grepet inn?

I Jerusalem Post 21/11 skrev Rabbi David Menaben i samband med blodbadet i synagogen: «Hvem er disse grufulle folk som har gjort dette, og hva foregåri dreres indre – og viktigst av alt: Hvem er deres Gud? Jødiske lærde har alltid æret muslimene for deres tro på den ene og gode Gud. Da en jøde drepte mange muslimer i Hebron i 1994, da stod rabbinerne opp og fordømte drapene. Men nå, etter drapene i synagogen, hvorfor står ikke muslimske ledere opp og fordømmer dette? Menneskenes ondskap har forårsaklet mange synder. Tøm deres hjerte for hat og drap og fyll det med Guds ånd og kjærlighet!»

Inntil heimreisen er klar fortsetter jeg med å vaske rom etter gjester og rulle sengtøy, feie verander og ordne oppvasker, mens Bjørg steker lapper og lager til gjestemåltid – og vi tror fortsatt at vi er i Herrens hand.