Karmelbladets redaktør, Vidar Norberg

Karmel-nytt er et to-ukers blad som går i sitt 69.år, etablert av Per Faye-Hansen (1919-92) for «å utbre mer kunnskap om Bibelen og dens land og folk, og skape kontakt mellom jøder og kristne ved zionistisk informasjonstjeneste.» Læstadianeren Vidar Norberg fra Finnmark, med kona Heljä fra Finnland, reiste høsten 1997 til Jerusalem som korrespondent for bladet Dagen, samtidig med at han skulle være redaktør og journalist for Karmel-nytt. Arbeidet som Dagen-journalist tok slutt i 2002. De bor bare 20 minutters gåavstand fra Bet Norvegia, og greier seg godt uten egen bil. Heljä tar seg av mye av kontorarbeidet, og skriver artikler og tar bilder for bladet (foto nederst, sammen med Bjørg). (NB: takkesangen heter "Toda la El ...")

På mandagsmøtet på Bet Norvegia er Vidar fast leder på sin faste plass bak det runde salongbordet. Den siste utgaven av bladet som har kommet fra trykkeriet i Norge, i tillegg til hans utkast til kommende utgave, blir plassert på bordet. Uten å gi seg tid til å se seg omkring i det store stua, ønsker han vel møtt og ber oss slå opp sangen «For Bibelen og Israel» i Karmel-sangboka. Den er forfatta av Faye-Hansen, og er første ledd i møtets rituale, hver mandag. De andre sangene han bruker er «Navnet Jesus», «Løftene kan ikke svikte», «I den stille, klare morgen.»

Sammen med ca. 30 personer her fra Jerusalem og betjeningen ved Karmel-huset i Ashdod, fikk vi være med på tre mandagsmøter, der Vidar talte i 30-50 minutter om forholdene i landet, politisk og kulturelt. På programmet ellers var både vitnesbyrd, bønn og forbønn, før han stemte i med bordverset «Toda al El, halleluja» (Takk til Gud, halleluja), og «nå skal vi få kaffe ganske snart». Til siste mandagsmøte hadde Bjørg steikt 84 lapper! Så ble det ei god stund etterpå til prat og hilsener og handtrykk med nye bekjentskaper. På samme møtet fortalte eg om sjukdommen som hadde ramma meg slik at vi skulle reise heim til Norge dagen etter. Vidar nevnte meg i sin forbønn og ei kunnskapsrik og åndsfylt dame meinte at det sikkert betydde at Herren hadde bruk for meg til å bringe et budskap i heimlandet.

På første samlinga åpnet han med Sal 126:4 «Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev», han las fra NB: «Herre, la våre fanger vende tilbake som bekker i Sydlandet». Det velsigna regnværet Israel hadde fått i det siste, var ett av emnene. Innvandringen hadde ført mange gode og flinke mennesker til landet, Joel 3:6ff. Så ga han oss en oversikt over det politiske liv i landet, og forhold til nabostatene. Daglig følger han med i flere aviser og på internett. Til vår overraskelse delte han ut landets deilige «Krembo», «sjokoladedekket søt kremskumbolle», brukt av israelerne nå om vinteren i staden for softis.

På andre samlinga vart det mest politikk fordi statsminister Netanyahu hadde skrevet ut nyvalg og dermed var avisene fulle av valgkampanje. Forholdet til Syria og særlig Iran var også svært aktuelt. På tredje samlinga tok han også opp den spente situasjonen med araberne fordi de hadde anmodet FN om å anerkjenne Palestina som egen stat i november 2016, det ville medføre en uutholdelig situasjon for Israels sikkerhet og grenser. Det galt for Netanyahu å få lagt ned veto i Sikkerhetsrådet for dette forslaget. Det var svært hyggelig å få prate med både Vidar og Heljä. Vi vil savne disse samlingene i ukene framover.