Vår samvittighet – styrt av Gud eller ”statens fellesverdier”?

 

Det var mange rykter og mange meninger om Jesus både mens han levde og i årene etter hans død. Politiske ledere, greske filosofer og jødiske lærde kom med sine forklaringer og bortforklaringer når det gjaldt Jesus-fortellingene. Som i alle historiske saker, var det øyevitnene som ble tillagt størst autoritet. Men for å tilrettelegge deres vitnesbyrd for språk og tanke i det religiøse mangfoldet i Romerrike, formulerte de kristne lederne sin tro i korte setninger ut fra beskrivelsene i de 27 skriftene vi har fra årene ca.60 – 100 e.Kr. Den mest kjente er ”den apostoliske trosbekjennelsen” med uttrykket ”Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre”. De som ikke kunne godta dette, ble da stilt utenfor det kristne trossamfunnet og kalt kjettere og vranglærere, eller liberale teologer. En liberal teolog kjente seg fri til å uttrykke sine tanker om den kristne tro uten å være bunden til bibelordene i Det nye testamentet og vår felles kristne bekjennelse. Dermed kunne han fornekte Jesus som Guds sønn og la være å godta han som Herre over liv og tanker. Han ble en vranglærer som ledet andre mennesker bort fra kristen tro og etisk veiledning. Prestene Gaute Granlund og Knut Sand Bakken har i Agder  for et par uker siden stått fram med egne tanker i stedet for å holde seg til Guds ord, de står dermed i fare for å lede andre vilt. Sokneprest Knut Svenning og Kjell Sinnes kritiserer dem med rette for å sette menneskelig fornuft over Bibelens autoritet. Det såkalte ”Stålsettutvalget” har gjort seg skyldig i det samme ved å rettferdiggjøre tidens umoral, bl.a. homofilt samliv og samboerskap uten det ekteskapelige løfte om  å ”elske og ære hverandre i vonde og gode dager”. Vi lever heldigvis i et fritt land der enhver kan leve som han selv vil innenfor norske lover. Men bare framtida vil vise hva mulighet en får til å ordne sitt eget lille samfunn uten å føle smerten av storsamfunnets økonomiske sanksjoner og politiske innskrenkninger av et mindretalls rett til å innrette seg etter sin overbevisning. En kristen kan ikke leve i strid med Guds ord og samtidig kalle seg kristen. Som kristen har han nemlig Jesus som Herre i livet sitt.