Far flyktet fra den store depresjonen

Min far,  Asbjørn Salmelid, hadde reist over til Amerika som 19-åring i 1911 da gamlelandet ikkje hadde arbeidsplass til han. Der var det nemlig brukbare arbeidsforhold i 20-årene, inntil det store børskrakket kom i Wall Street i oktober 1929. Brått tok alle gode tider og drømmer slutt. Far kom seg heim att i mars 1932, uten penger og uten framtidsutsikter. Eg fekk litt meir kjennskap til det han måtte ha gjennomgått i desse årene ved å lese Ann Tatlock si spennande bok "Mitt eget rom" (Lunde 2008). Her blir depresjonen beskrevet i all sin gru, med arbeidsløshet, fattigdom, og kamp for organisering av fagforeninger. Noen greidde seg, mange gjekk under. Ein leges godhet og ein sheriffs hardhet, gudfryktighet og frykt for kommunisme, ungdommer i en hard oppvekst - og mye meir. Presidenten Herbert Hoover, 1929-33, fekk lite gjort. Og midt i alt dette var far, inntil han fekk flykte tilbake til Norge. Han fortalde ingen ting om denne tida, og eg var for ung og uerfaren til å vite kva eg skulle spørje han om ...