Forstå Bibelen (2)

John Stott tar i denne boka for seg Bibelens budskap om forløsning, adopsjon og forherligelse. Det følgende er et sammendrag om Bibelens autoritet:  "De kristne bekjenner at Jesus Kristus er Herre. Kan lydigheten mot ham skilles fra lydigheten mot Skriften? Kan det være at hans formaning om å "høre hva Ånden sier til menighetene" er en oppfordring til å lytte til Skriften som Kristus fremdeles taler gjennom til sin kirke, ved sin Ånd? Tiden og kirken er preget av forvirring med hensyn til religionsblanding og Bibelens autoritet. Tre bibelske uttrykk skal vi merke oss i denne sammenheng: "Åpenbaring", Gud kan nemlig ikke fattes med vår forstand (Job 11:7), bare etter det han selv har åpenbart for oss. Ordet "inspirasjon" forteller hvordan han har valgt å åpenbare seg, nemlig ved å tale til bestemte mennesker, en verbalinspirasjon (1.Kor 2:13). Det tredje ordet er "autoritet", nemlig at Skriften har sin autoritet fra Gud. "På ditt ord", sa Peter (Luk 5:4f). Men vi skal også merke oss at "inspirasjonen" var ikke mekanisk, Gud brukte nemlig den menneskelige utrustning som hans talsmenn hadde, både språk og erfaring. Guds ord, som altså også er menneskeord, er sant i den sammenhengen det står i. Videre skal vi merke oss at Bibelen ofte bruker billedlige uttrykk, f.eks antropomorfe  beskrivelser av Gud. De historiske kristne kirkesamfunn har alltid fastholdt og forsvart Bibelens guddommelige opphav. De bibelske forfatterne var seg også bevisst om at deres ord kom fra Gud, og det ble tatt imot slik (1 Tess 2:13). Vi kunne også peke på den Guds kraft Bibelen har hatt i menneskers liv. (Luk 24:32). Jesus underkastet seg også GT i sitt liv og sin død, fordi det stod skrevet der (Luk 24:26 og 44). Og Jesus forberedte også NT (Joh 14:25f; 16:12f; Heb 2:3f). Å akseptere Bibelens autoritet vil ikke si at vi ikke innser at der finnes historiske, litterære, moralske eller teologiske problem der. Disse kan vi gjerne bruke intellektuell integritet på å løse. Men om vi ikke greier å løse vanskene, skal vi likevel fastholde tekstene som Guds sanne ord."
Den Hellige Ånd lærer oss å fortolke Bibelen på rett måte (Matt 11:25f).Den kristnes eget studium av Skriftene, er av stor betydning. Vi skal heller ikke forakte arven vi har gjennom kirkens lære oppgjennom tidene (Kol 3:16). Ved fortolkning av Bibelen skal vi først se på tekstens naturlige mening, her kommer også språkvitenskapen inn. Allegorier og metaforer og liknelser hører også med her.Vi skal også se etter tekstens opprinnelige mening, det historiske prinsipp. Bibelen må også fortolkes som en helhet, der noen tekster forklares ved andre tekster. Guds Ånd motsier ikke seg selv, men utdyper gjerne ei sak på et annet sted i Skriftene. "Selv om loven gitt fra Gud til Moses ikke binder den kristne med hensyn til seremonier og riter, og selv om de borgerlige bestemmelser ikke nødvendigvis må mottas av enhver stat, så er ingen kristen i det hele tatt fri fra de bud som alles moralske" (Den anglikanske kires 39 artikler, art. VII).