Minner, rips og godvêr

Det var i slutten av juli 2007 me var samla på Holmavatn, heile storfamilien, Benedicte hadde også forloveden Jarl med seg (nå har dei nettopp feira 6-års-bryllupsdag), og Bjørg fekk helse på Tobias sin store familie for første gong. Me hadde nettopp flytta inn i nykjøpt hus på Søyland i Flekkefjord, og guttane kom med gaver til oss: rips- og solbærbusker.

Det vart ekstra mange rips i år, heile tre bøtter fulle, av dei tre buskene. Det vart sjølsagt rips med vaniljesaus til dessert i dag, og seinare blir det ripssaft. Me er takksamme for det lille regnet me har fått her, men i ferietida vil me jo helst ha sol og varme - og det har me virkelig fått også!

Ikkje alle har det like godt omkring i verden, tankane våre har gått til Midt-Østen, til borgerkrigen i Syria og særlig til den vonde og uoversiktelige situasjonen for Israel og palestina-araberne i desse dager. Me seier oss ofte stolte av å vere Israelsvenner, men historien til dette folket viser at dei ikkje alltid var Guds venner. dei hadde konger som dyrka framande guder og førte folket vilt. Korleis står det til med lederne i dag?

Me kan ikkje vera med og velsigne eit folk som ikkje er velsigna av Gud. Men ein gong skal det tilsynelatende "forkasta Israel" vende seg til Herren og ta imot som frelseren Messias den Jesus som dei forkasta for 2000 år siden. "Er det blitt til forsoning (frelse) for verden at de (jødene) ble forkastet (ved å forkaste Jesus som sin frelser), hva må det ikke da føre til at de blir godtatt (at de tar imot frelsen i Jesus Messias)? Jo, som liv av død!" (Romerbrevet 11:15). Mens me venter på dette, driver me evangelisering både mellom jøder og hedninger.