Bokens plass

Noen skrifter er blitt kanonisert, anerkjente som hellige, d.v.s. som inspirert av Gud selv. De er ikke menneskers tale om og erfaringer med Gud, men Guds tale til menneskene. Guds muntlige kommunikasjon med menneskene – gjennom hans talerør, profetene - ble etter hvert avløst av det skrevne ord. Fortellingen om kong Josjia i 2 Kg 22:10-15 er typisk: Kongen tok Guds ord på den gjenfunne bokrullen svært alvorlig, sammen med øvstepresten Hilkia og profetinnen Hulda, ca. år 620 f.Kr. Det samme gjorde alt folket da Ezra og de andre prestene las fra lovboken og forklarte hva ordene betydde, ca. år 450 f.Kr., Nehemja 8:1-12.
I dag er det ingen ende på all bokskriving, det er sant. De kristne er blitt kalt leserfolket, og da er det ikke bare Bibelen som blir lest men også annen oppbyggelig litteratur – slike bøker som hjelper oss i vår kristne tro og gjerning. ”Men slutter kristne å lese kristen litteratur, er det krise”, skriver Dagen i november 2011, og tilføyer: ”Når forlagene er ute på stevner og festivaler er ikke vår stand i konkurranse med det som forkynnes. Vi er en forlenget arm av forkynnelse. Det er viktig at lekfolket leser” – og det gjelder både teologiske bibelbøker og kristne fortellinger og romaner.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home