Endelig frelse for alle?

(Glimt fra mannsmøtet Tonstadli)

Den kjente lekmannshøvdingen Ludvig Hope sa en gang da han åpnet et møte: "Eg er komen her for å fortelja dykk vegen til himmelen, for vegen til helvete kjenner de jo frå før." Men i dag er universalismen meir kjent i mange kretser. Noen universalister sier: "Alle døpte er jo kristne!" Andre holder fram at vi er alle skapt av Gud og dermed Guds barn: "Gud er jo kjærlig og miskunnsam og vil ikke at noen skal gå fortapt, så derfor er der ingen fare ..." Men Guds Ord sier noe annet. Jesus gråt over Jerusalem fordi han ville samle folket der for å frelse dem, men de ville ikke. Helvete er en grufull tilstand borte fra Gud, og det er bare Gud som kan kaste noen i helvete - som egentlig er forberedt for djevelen og hans engler, ikke for mennesker. Men når noen vender seg fra Guds vei og ikke vil la seg frelse, da kan selv Gud ikke tvinge dem inn i himmelen. Mennesket er jo gitt en fri vilje. Frelsesveien er klart omtalt og beskrevet i Guds Ord, slik vi finner den illustrert i fortellingen om den rike mannen og Lasarus. Hva hjelper det med dåpsattesten dersom jeg lever sammen med en annen enn den jeg er døpt til? Det er som om en mann kom ut av kirken med vielsesattesten i hånden, men forlot sin brud med det samme for å gå til en annen kvinne. Vi har heller ingen rett til å omtale alle døde som om de "nå er hjemme i himmelen", også i begravelse må vi peke på hva Gud sier i sitt Ord.