Et skamfullt Jesus-vitne

(Glimt fra mannsmøte Tonstadli)

Anders Olsen fortalte om en ungdom som var blitt alvorlig sjuk. Legen sa at sjukdommen ville bryte han ned litt etter litt, først ville han bli sengeliggende, så ville han miste førigheten i lemmene og muligheten til å snakke, Da gutten ble sengeliggende bad han mora gå og kjøpe et Jesus-bilde som han kunne ha på veggen. Mora gjorde det, men bildet var av et moderne slag som gutten ikke kjente. Mora måtte gå en gang til for å finne et av de gamle bildene der Jesus står for døra og banker. Han visste nemlig at snart ville han også miste talens bruk, og når noen av de ufrelste kameratene kom innom ville han vitne for dem ved å peke på Jesus. Og så la Anders til: "Denne gutten visste han bare hadde kort tid igjen å leve, men ville vitne om sin frelser til det siste. Sjølv merker jeg hvor ofte det er vanskelig for meg å folde hendene til bønn foran matpakken i lunchpausen på jobben. Jeg skammer meg ved å vise meg som et Jesus-vitne i hverdagen ..."