Inspirasjon ved Guds Ord
Noen bedre kilde til inspirasjon kan vi neppe finne, enn Guds Ord. Men da må vi også vite hva vi mener med ordene, vi må definere dem. "Inspirere" betyr ordrett å inngående eller innblåse, men i vanlig språkbruk brukes ordet on en opplevelse eller sanseinntrykk som tilskynder oss til å gjøre noe positivt. "Guds Ord" er bokstavelig talt alle ord som Gud uttrykkelig har talt, men oftest brukes uttrykket om alle Bibelens 66 bøker, disse som er "innblåst av Gud" og gjennom "opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse" tilskynder og utruster den troende til "all god gjerning" (2. Tim 3:16-17).
Å la Guds Ord inspirere oss vil dermed si å lytte til forkynnelsen på en slik måte at vi som tilhørere merker at det gjelder oss. Det er altså ikke nok at forkynneren belærer om en objektiv sannhet om det som står skrevet - selv om en språklig og historisk opplysning også hører med. Men sannheten må også bli subjektiv, det vil si den må bli livsviktig for tilhøreren. Dette ser vi blant annet i fortellingen om Jesus og Emmaus-vandrerne (Luk 24:27-32), om Filip og den etiopiske hoffmannen (Apgj 8:35-37), kong Josias reaksjon på ordene i bokrullen (2. Kong 22:8-11), og Esras forklaring for folket (Neh 8:8-12)".
Det er selvsagt ikke galt å slå fast at Guds Ord står fast, er levende og gir liv. Men hovedsaka blir om tilhøreren blir en "gjører" og ikke bare forblir en "hører" (Jak 1:22). Se også Åpenbaringen 3:20 ("hører og åpner") og 1.Joh 4:2 ("ordet ble til ingen nytte"). Konklusjonen blir denne: La deg inspirere av Guds Ord!
Å la Guds Ord inspirere oss vil dermed si å lytte til forkynnelsen på en slik måte at vi som tilhørere merker at det gjelder oss. Det er altså ikke nok at forkynneren belærer om en objektiv sannhet om det som står skrevet - selv om en språklig og historisk opplysning også hører med. Men sannheten må også bli subjektiv, det vil si den må bli livsviktig for tilhøreren. Dette ser vi blant annet i fortellingen om Jesus og Emmaus-vandrerne (Luk 24:27-32), om Filip og den etiopiske hoffmannen (Apgj 8:35-37), kong Josias reaksjon på ordene i bokrullen (2. Kong 22:8-11), og Esras forklaring for folket (Neh 8:8-12)".
Det er selvsagt ikke galt å slå fast at Guds Ord står fast, er levende og gir liv. Men hovedsaka blir om tilhøreren blir en "gjører" og ikke bare forblir en "hører" (Jak 1:22). Se også Åpenbaringen 3:20 ("hører og åpner") og 1.Joh 4:2 ("ordet ble til ingen nytte"). Konklusjonen blir denne: La deg inspirere av Guds Ord!
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home