grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

13 mars 2017

Mikas kamp fortsetter

Kongene i Israel og Juda ønsket å gå til krig mot arameerne for å få igjen et landområde på østsiden av elven Jordan, år 852 f.Kr. For sikkerhets skyld kalte de sammen sine 400 profeter for å "søke råd hos Herren". Disse velkjente predikantene var flinke til komme med oppmuntring som klødde kongene i øret, og forkynte at Herren ville velsigne krigen med seier (1. Kong. 22). Likevel fant kongene på å spørre profeten Mika også. Han var ikke med i den fornemme profetflokken, men kongenes sendebud var klar i sitt budskap til ham: "Nå må også du spå seier for kongene, som de andre profetene har gjort." "Det Herren sier til meg, det må jeg tale!", svarte Mika. For å gjøre historien kort: Mika forkynte for kongene at det var ikke Herrens vilje at de skulle gå til krig nå, det ville de tape på. Men kongene gikk til krig likevel, etter først å ha satt Mika på vann og brød i fengselet. Israels konge, Ahab, ble drept og Juda-kongen Josjafat flyktet med sin hær.
  I Metodistkirken 12/3/17 talte pastor Madsen ut fra denne historien om hvor galt det var å forkynne noe som kom i strid med Guds Ord. I vår tid står mange kjendiser fram, både med tyngde som teologer og politikere og kjennere av vår samtid, og preker slik at det klør i ørene hos representanter både på Kirkemøtet og Stortinget. Når så en av Herrens forkynnere står fram med Guds budskap, blir han uglesett som mørkemann og samfunnet forsøker å overse ham. Jesu apostler var klare i sine skrifter: "Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord" (1. Pet 4:11). "Forkynn Ordet, ... for det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, for de vil ha det som klør dem i øret." (2. Tim 4:2-4). I avisen Dagen 13/3 står det i samband med vedtaket om homofil vigsel i kirken: "I denne kyrkja må skrift og tradisjon vika til fordel for sekulære og politiske og etiske føringar. For kvar ny runde i samfunnsutviklinga framstår ho meir føyeleg og mindre påliteleg som rettesnor for tru og moral." Vi kan spørre: Står det virkelig så galt fatt med vår folkekirke? Det kan bli enda verre.