Alt har sin tid ...

  Andakt i Agder fredag 30/12-16

Tobias Salmelid

Misjonssambandet, Flekkefjord Bedehus

Alt har sin tid ... 

En av gudene til de gamle romerne var Janus (foto fra Vatikan museet), han hadde to ansikter og så både framover og bakover. Måneden januar er oppkalt etter ham. Ved et årsskifte stopper vi gjerne opp litt og ser både på nye muligheter og gamle opplevelser. Noe har vi vel lært av våre feiltrinn og uvaner, nå skal det legges bedre planer for liv og virke. En gammel fortelling (Jesu liknelse i Luk. 13) kommer i tankene våre. Det var gartneren som stod med det ufruktbare fikentreet og ba eieren om å spare det ett år til, etter godt stell og gjødsling ville det kanskje enda være håp om frukter.

  "Alt har sin tid, ... en tid for å fødes, en tid for å dø", sier den vise (Forkynneren 3) Når vi nå har tilbakelagt enda ett år av vår livsreise, er spørsmålet uunngåelig: Hvor langt er jeg kommet nå? Har jeg fått gjort det jeg skulle slik at jeg er ferdig med reisen? Her gjelder det ikke politikk og statsbudsjett for kommende år, heller ikke hvor godt ettermælet blir. Vi husker Peer Gynt som skrellet en løk, et bilde på han eget liv, og fant bare "en ustyrtelig mengde lag. Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei-gud om den gjør! Til det innerste indre er det samme lag, bare mindre og mindre ..." Men i denne håpløse situasjonen får vi høre om Solveig som likevel er glad i ham på tross av hans ufordragelige liv, og berger ham.
  Apostelen Peter skriver i sitt første brev om et levende håp som vi har, vi som har kommet til tro på Gud som "kjøpte oss fri fra det tomme livet, med Kristi dyrebare blod", og "reiste Kristus opp fra de døde." Dette er ikke gammeldagse og overtroiske religiøse mennesketanker, men det budskapet vi kan ha tillit til også i det nye året. Salmediktere satte sitt håp til dette gudsordet for 3000 år siden, også i vonde tider da Gud syntes å ha glemt dem. Våre fedre levde og døde i tillit til det samme gudsordet. Vår Herre og Frelser Jesus Kristus har lovet å være vår ledsager også inn i dagene som kommer, også om de blir våre siste.