Bønnekontakt i Etiopia - og her.

Jeg ble stående i den åpne kirkedøren i stor undring: Den store kirken var allerede fullsatt en halv time før gudstjenesten skulle starte! Nye benker ble båret inn. De der inne satt framoverbøyet  slik at pannene hvilte mot hendene. Det var bønnetid. De hadde kontakt med Herren.

Sammen med flere av mine barn og barnebarn besøkte jeg forrige uke menigheten i Hagere Maryam i Sør-Etiopia, der jeg hadde vært bibellærer og pastor i fem år, 1967-72. Vår gamle bolig var nok litt nedslarvet, men senteret for øvrig var fornyet med frodige peppertre og bygg. Byen hadde utviklet seg og kunne vise fram fine hoteller og et travelt forretningsliv. Alle så ut til å være på farten for å få kontakt med hverandre og med varer og saker. Alle, unntatt de som satt i kirken med kontakten oppad i orden.

Etterpå besøkte jeg den 92 år gamle pastor og kjære medarbeider Ingida Worq, som hadde tatt imot meg da jeg kom til området med familien for 46 år siden. Han var sengeliggende, men prøvde å løfte seg litt opp da jeg kom. Gjensynsgleden var svært stor og følbar for oss begge. Kroppen var nedslitt, men hodet klart. Jeg nevnte den fullsatte kirken og han minnet om andre menigheter i området, også disse var fylte denne søndagsmorgen. Da jeg etter en stund gjorde mine til å gå, sa han: ”Nå vil jeg be om velsigning for deg og ditt virke!” Det var vanskelig å holde tårene borte. Jeg var full klar over at det var siste gang vi så hverandre i dette liv. Men han hadde sin sak i orden med Herren og kunne tale med Ham om det som lå ham på hjerte. Opgaven han hadde hatt her i menigheten og i landsbyene omkring, var enda like levende.

I Salme 23 vitner kong David om hvordan der er å ha Herren som sin hyrde, både i livets gode og vonde dager. Den tusentallige forsamlingen som hadde lyttet til Jesus, led heller ingen nød (Markus 6). Fordi de hadde kontakt med Ham som kunne gi dem både brød og gudsord! Han er også her til frelse og hjelp for hver den som kaller på ham. ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid” står det skrevet inne i kirken jeg hadde besøkt. – også i dag!