Jubel og sukk etter Kirkemøtet

Det var avslutning på misjonsmøte på Bedehuset samme dag som valgresultatet på Kirkemøtet var gjort kjent. Då reiste ei av dei trause misjonskvinnene seg: «Me må takke Gud for vedtaket på Kirkemøtet. Eg fekk mest lyst til å seia Halleluja!» Fredag kom lokalavisen Agder med ein leder om «Kirkens mørkemenn- og kvinner». Der kunne me bl.a. lese fylgjande: «Kirkemøtet vendte tommelen ned for at homofile får lov til å gifte ser i kirken. Vedtaket vitner om totalt mangel på gangsyn og medmenneskelighet – noe vi trodde var en av bærebjelkene i Guds hus. Om ikke Kirkemøtet kan vise storsinn, medmenneskelighet og varme – bør Stortinget være i stand til det, ved å fjerne det punktet i liturgien som sier at ekteskap inngås mellom mann og kvinne. Den norske kirke er i ferd med å bli et sted for spesielt interesserte, kan det virke som. Kirkemøtet burde ha vist at verden har gått videre også i de kretser, men vedtaket viser dessverre en så liten toleranse som det er mulig å vise.»

Eg satte meg straks ned og skreiv eit leserinnlegg og sendte det inn til avisen med det samme:

Sukk fra en av «mørkemennene».

Det var med blandede følelser vi leste at også avisen Agder hadde fått med seg at Kirkemøtet nedstemte forslaget om at homofile par skulle få kirkelig vigsel. J.A. Rygh sr. ønsker derfor å melde seg ut av kirken, og red. Kristen Munksgaard mener Stortinget burde gripe inn og forandre kirkens lover. Utmelding av kirken er en enkel sak, men Stortinget har neppe autoritet over kirkens lover. Både Rygh og Munksgaard bør huske at de selv var med og valgte medlemmer til Agder bispedømmeråd, og det var nettopp disse valgte personene som nå gikk sterkt imot liturgi for homofile ekteskap. Ja, for med skribentenes sterke ytringer om hvordan kirken bør være, kan de selv neppe ha vært sofavelgere under det valget? Valgene på Kirkemøtet var demokratisk ordnet, og da bruker vi å rette oss etter vedtakene, om vi liker dem eller ikke. På den bakgrunnen viser det lite omtanke å skrive om kulde og mørke og mangel på gangsyn hos flertallet på Kirkemøtet. Det er nemlig mange som er lei seg og beklager sterkt at høyrøstede LLH-lobbyister og noen biskopers og presters handlinger i strid med Kirkemøtet sannsynligvis vil føre til at en ekteskapsliturgi for homofile er på plass om få år. De som frykter dette, ber nå til kirkens Herre, Jesus, om å våke over sin kirke – som ikke er grunnlagt på politiske og populære meninger, men på apostlenes lære i Det nye testamentet. Tobias Salmelid

Eg fekk mail tilbake fra redaksjonssekretær Erik Thime lørdag kl. 9.09 om at stykket skulle komme inn på onsdag, og så føyet han til: «For ordens skyld, bare: Det var ikke Munksgaard som hadde skrevet leveren. Han har ferie. Så det endrer vi til redaktøren eller f. eks. "leder-skribenten". Vi trenger ikke gi ham "skylda" ... Enig?»

Mandag kom det telefon til meg fra den nevnte misjonskvinna som vert 89 år i år: «Eg fant ikkje noe stykke av deg i avisen i dag! Eg rekna jo med at du måtte sende ein reaksjon på den lederen som stod i Agder fredag!» Eg forklarte at mitt leserinnlegg ville ikkje komme i avisen før ondag, og det gjorde det også, sammen med eit par andre innlegg om samme sak. Våre trufaste misjonskvinner er blitt gamle nå, og svært mye opptatt av misjonens sak. Men dei fylgjer likevel godt med i det som skjer i samfunnet.