grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

26 februar 2014

Bestemmer kvinna over egen kropp?



Ja visst gjør hun det, normalt også i den stunda når et barn blir unnfanget. Men hun bestemmer ikke over den lille ekstra celleklumpen hun har fått i magen, om den skal leve eller dø. Den er nemlig et barn, et liv som er bestemt til å leve uten å bli abortert. Den kjente fembarnsmoren og aksjonskvinna Linda Austnes bruker klare ord i sin artikkel i dagen 18.2.14: ”Siste tida har media hatt mange oppslag om reservasjonsretten. Tenk at nettopp det skal vere det store problemet! Desse legene veit jo kva det handler om! Kanskje hadde det heller vore på sin plass å diskutere informasjonsplikten? Burde ikkje legene ha plikt til å fortelje kvinna kva eit abortinngrep eigentleg er?” Fosteret er jo et selvstendig lite barn med livsrett, også før det er 12 uker gammelt, og hele tiden avhengig av moras fullstendige omsorg. Er det rart at leger ønsker å reservere seg mot inngrep som står i strid med deres legenorm om å berge liv? Norske lover er blitt forandret opp gjennom tidene, ofte ved et knapt Stortingsflertall, men den etiske lov mot å ta liv, er ikke forandret. (Tobias Salmelid: Leserinnlegg i avisen Agder 26.02.14, uten bilde)